Mindre frihet med terrortiltak


Et av formålene med datalagringsdirektivet er å bekjempe kriminalitet og terrorisme. En gjennomføring av direktivet vil øke myndighetenes makt på bekostning av innbyggernes frihet, mener doktorkandidat Sissel H. Jore.

Etter 11. september 2001 har sikkerhetsrutinene på fly og båter blitt strengere. I flere havner i Norge har det blitt satt opp gjerder som skal skjerme cruiseskip fra terrorangrep. Den norske lovgivningen har fått en terrorparagraf. I høst skal det avgjøres om datalagringsdirektivet skal bli en del av EØS-avtalen. Formålet med opplysningene som omfattes av direktivet, er å bruke dem til å bekjempe kriminalitet og terrorisme.

Beskrivelsen av terrortrusselen i mediene normaliserer og rettferdiggjør disse endringene, hevder Sissel H. Jore, doktorkandidat i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

– I mediene framstilles faren for terror som en risiko som er helt uakseptabel for samfunnet. Framstillingen tilrettelegger for aksept for samfunnsendringer, sier Jore til UniverS.

Terrortrussel i mediene
Sammen med førsteamanuensis Ove Njå ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved UiS har hun skrevet artikkelen «Terrorism risk as a change stimulus to the Norwegian society». Her gjør de en analyse av hvordan Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret framstiller terrorisme og terrortrusselen i mediene.

Presset til å godta nye lover
– Datalagringsdirektivet viser tydelig hvordan samfunnet er villig til å godta stadig større inngripen i borgernes rettigheter for å bekjempe terrorisme. Hvis direktivet innføres, betyr det at opplysninger om meg og deg blir lagret som om vi skulle være kriminelle, sier Jore.

Datalagringsdirektivet har møtt mye motstand og vært kilde til debatt. Det samme har ikke vært tilfelle for sikkerhetsrutinene på båter og fly.

– Grunnen til det kan være at reglene knyttet til luftfart og skipstrafikk har blitt presentert som om vi ikke har noe valg, selv om det er rom for fortolkning av hvordan reglene skal gjennomføres. I debatten om datalagringsdirektivet har spørsmålet vært om vi skal innføre direktivet eller prøve å unngå det. At det har vært motstand, skyldes at folk skjønner at det er oss, vanlige folk, som skal overvåkes. En slik debatt har det ikke vært rundt mange andre terrortiltak, sier Jore.

Terrorfare
I studien undersøker Jore og Njå avisartikler om terrorfare i VG og Aftenposten fra 1993 til 2007. De studerer hvordan Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste omtaler terrorfaren.

– Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste er viktige premissleverandører for hvordan vi opplever terrortrusselen. Siden terroristene sjelden kommer til orde i mediene, er det andre aktører som får definere trusselen, sier Jore.

Fra kommunisme til terrorisme
Fram til 1990-tallet var hovedoppgaven til Politiets sikkerhetstjeneste å beskytte landet mot kommunismen. I dag er oppgaven å undersøke og overvåke terrorfare.

På 1990-tallet ble flere kommisjoner satt ned for å undersøke om Politiets sikkerhetstjeneste, som den gang het Politiets overvåkningstjeneste, hadde fulgt loven under den kalde krigen. Ulovlig avlytting av norske innbyggere ble avdekket.

– Politiets sikkerhetstjeneste hadde lav kredibilitet i befolkningen på 1990-tallet. I dag har de gjenvunnet mye av tilliten, sier Jore.


Den nye trusselen
Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret argumenterer for at vi står overfor et nytt trusselbilde, ifølge Jore og Njå. Terrorisme, organisert kriminalitet, naturkatastrofer, store ulykker i transportsektoren og masseødeleggelsesvåpen er risikoene som blir nevnt.

«Risikoene som blir beskrevet i det nye trusselbildet, kan sees som risikoer som det norske samfunnet alltid har måttet hanskes med,» skriver de to. Definisjonene av hva terrorisme er, har endret seg vesentlig etter årtusenskiftet. Terroristen har gått fra å være en politisk ruteknuser til å bli en skjult fiende som er en trussel for hele samfunnet.

Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret hevder at samfunnet har blitt mer sårbart enn før.

– Det nye trusselbildet er begrunnet med at vi i dag lever i en global verden med åpne grenser. Konflikter langt borte har betydning for norsk sikkerhet, og terrorister og organiserte kriminelle kommer seg lettere inn og ut av landet enn før, sier Jore.

Nyterrorisme
I mediene hevder Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret at terroristene har andre våpen enn før.

– Før brukte terroristene bomber, mens de nå ønsker å bruke atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen. Så langt har terroristene vært heller konvensjonelle og brukt bomber. I Norge finnes det personer som er vaksinert mot kopper på tross av at koppeviruset er utryddet i denne delen av verden. De har vaksinert seg på grunn av faren for biologisk terror, sier Jore.

Siste utbrudd av kopper i Norge var i 1909. Ifølge Folkehelseinstituttet kan kopper utgjøre en trussel ved biologisk terrorisme. De har et beredskapslager av koppevaksiner til bruk i en slik situasjon.

Beskrivelser av terror
Måten Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret beskriver faren for terror på, minner om hverandre. I analysen sin finner Jore og Njå at måten terror framstilles på, tilpasses oppgavene til de to institusjonene.

Politiets sikkerhetstjeneste beskriver en skjult fiende som er drevet av ekstreme holdninger. Fienden kan være en velintegrert tredjegenerasjonsimmigrant.

Forsvaret legger på sin side vekt på at terrorisme er en trussel mot frie og demokratiske samfunn.

– Etter at vi fikk det nye trusselbildet, har Politiets sikkerhetstjeneste gjenvunnet tilliten i samfunnet. Forsvarets rolle er mer uklar. Det debatteres fortsatt om Forsvarets deltakelse i militære operasjoner i utlandet øker eller minsker risikoen for terrorisme i Norge, sier Jore.

– En trussel mot personvernet
Venstre mener en gjennomføring av datalagringsdirektivet vil være en trussel mot prinsipper for vern av enkeltindividet. Arbeiderpartiet er for en innføring av direktivet fordi de mener at kriminalitetsbekjempelse er viktigere enn konsekvensene for personvern.

Venstre var det første partiet som tok avstand fra datalagringsdirektivet.

– Vi oppfatter direktivet som en altfor stor trussel mot grunnleggende liberale og demokratiske prinsipper for rettsikkerhet og personvern, sier nestleder Helge Solum Larsen i Venstre til UniverS.

Han mener en innføring av direktivet i norsk lov vil ha lite å si for bekjempelsen av kriminalitet.

– Det er levert dokumentasjon fra fagfolk som sier at tiltaket ikke vil ha effekt på etterforskningen av kriminalitet. De som vil skjule datatrafikken sin, vil lett kunne gjøre det. Tiltaket vil gå utover vanlige folk. Det er et tiltak som skyter spurv med kanoner, sier han.

 

Vil gjennomføre direktivet
Arbeiderpartiet ønsker å innføre datalagringsdirektivet i Norge. Dersom direktivet innføres, må dataene lagres i 6 til 24 måneder.

– Saken om datalagringsdirektivet er et stort dilemma. Det er viktig at vi iverksetter tiltaket på en måte som tar hensyn til personvernet, sier Gorm Kjernli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen.

 

Rett til å lagre informasjon
– Telekommunikasjonsfirmaene har allerede rett til å lagre informasjon. Om du bestiller en spesifisert faktura, vil du få tilsendt den samme typen informasjon som vil lagres i datalagringsdirektivet. Med en gjennomføring av direktivet vil lagringen bli en plikt og ikke bare en rett, sier Kjernli.

Han understreker at teleoperatørene i mindre grad enn før har behov for å lagre opplysningene, noe som kan føre til at de lagrer færre data enn tidligere.

– Grunnen til at de har mindre behov for å lagre opplysningene er blant annet at mange har fastprisavtaler. Trafikkdata er en av flere typer opplysninger politiet kan bruke i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. Vi ønsker at de fortsatt skal ha mulighet til å bruke dette verktøyet, og er derfor for lagringen av data. Kriminalitetsbekjempelse er viktigere enn konsekvensene for personvernet, sier han.

Tekst og foto: Ida Gudjonsson
Illustrasjon: Annlaug Auestad

 


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (13.10.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Illustrasjon av mann som overvåkes av kameraer
Datalagringsdirektivet vil ikke ha effekt på bekjemping av kriminalitet, men vil gå ut over vanlige folk, mener Helge Solum Larsen.
Sissel H. Jore
Terroristene kommer sjelden til orde i mediene. Det er andre aktører som får definere trusselen, påpeker Sissel H. Jore.
Dette er datalagringsdirektivet:

EU-kommisjonen vedtok i 2006 et direktiv 2006/24/EC, også kalt datalagringsdirektivet.
I høst skal det avgjøres om datalagringsdirektivet skal bli en del av EØS-avtalen.
Formålet med direktivet er å sikre at ulike land har samme bestemmelser for lagring av opplysninger om tele- og nettrafikk. Opplysningene skal brukes av justismyndighetene i bekjempelsen av terror og grov kriminalitet.

Følgende opplysninger skal lagres:

• Hvem som kommuniserer, enten det dreier seg om fasttelefoni, mobiltelefoni, internett, e-post eller IP-telefoni.
• Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler.
• Tidspunkt og varighet for nettoppkobling.
• IP-adresser, bruker-ID for internettadgang og opplysninger om hvilken maskin du bruker ved oppkobling.
• Telefonnummer, registreringsnumre for mobiltelefon og telefonlinje eller DSL-linje for data.
• Lokasjonsdata som viser hvor mobilt utstyr befant seg da samtalen ble koblet opp.

Kilder: Datalagringsdirektivet og Senter for europarett