Pedagogisk tilgjengelighet for studenter med hørselshemming



(Denne artikkelen kan også leses i PDF-format)

For studenter med hørselstap er det gjerne kommunikasjonssituasjonene som innebærer ekstra utfordringer. Kommunikasjon er et betydelig element i en læringssituasjon, derfor er det viktig at en setter fokus på å tilrettelegge de kommunikasjonsarenaer en student møter. Dette kan for eksempel være forelesninger, kollokvier, lab og eksamen. Dette heftet er ment å være en støtte til faglærere som ønsker tips om hvordan å forholde seg til det å ha en hørselshemmet student.

Graden av hørselshemming kan variere fra person til person. Generelt kan en si at en kan treffe alt fra studenter som er helt døve og som benytter tegnspråktolk, til studenter som bruker høreapparater og tekniske hjelpemidler. De fleste hørselshemmede benytter seg av munnavlesning og tale. Det er stor variasjon i funksjonsnivået til studenter med en hørselshemming, men en del generelle tiltak fungerer godt for de fleste.

Hvilke følger kan dette ha i en undervisningssituasjon? 

Forelesninger: 
 

  • Undervisning bør så langt det er mulig foregå i auditorier med teleslyngeanlegg. Se eget avsnitt om teleslynger.
  • Mange studenter bruker munnavlesing, også i kombinasjon med andre hjelpemidler. Det er derfor viktig at studenten kan ha blikkontakt med foreleser, og ikke bli blendet av sjenerende lys (motlys). Ved bruk av for eksempel overhead, er det viktig å ikke skru ned lyset i auditoriet for mye.
  • For å kunne munnavlese er det viktig at foreleser snakker tydelig og i et rolig tempo.  I tillegg bør man snakke vendt mot studentene og unngå å snu seg mot tavlen mens man snakker. Det kan være en fordel at man beveger seg innen et begrenset areal. 
  • Det vil være til fordel for studentene om foreleser gjentar eller oppsummerer spørsmål eller innlegg fra salen.  

Tegnspråktolk: 

  • Mange sterkt hørselshemmede vil benytte tegnspråktolker. Det er viktig at tolkene får en god plassering i rommet for å kunne gjøre en god jobb. Faglærere vil bli orientert på forhånd om at man får en tolk i forelesningen slik at man sammen kan finne frem til en bra arbeidsform.
  • Studenten vil helst plassere seg langt fremme i rommet.  For at tolken skal rekke å oversette det som blir sagt, er det viktig at foreleser ikke snakker for fort. Tolkene vil gi beskjed dersom tempoet blir for høyt, eller dersom det er utrykk som er vanskelig å tolke slik at foreleser må gjenta noe av budskapet. En slik avbrytelse kan virke forstyrrende, men det er likevel en ganske vanlig hendelse i en tolkesituasjon.
  • Dersom man ønsker å si noe til den hørselshemmede studenten bør man henvende seg til studenten og ikke tolken, selv om studenten ser på tolken hele tiden. 
  • Tolkene ønsker ofte å forberede seg i forkant av forelesningen. Hvis det er mulig, er det ønskelig med kopi av transparenter eller notater på forhånd. Tolkene vil også gjerne ta kontakt angående spørsmål om pensum.
  • Ved endringer i timeplanen er det viktig å gi beskjed om dette i god tid.  

Teleslyngeanlegg: 

  • Teleslynge er et teknisk hjelpemiddel som fungerer som en taleforsterker. Den som snakker har en mikrofon på seg og studenten kan gjennom sitt høreapparat høre forelesers stemme direkte i øret. 
  • Det er viktig at faglærer husker å bruke mikrofonen. For en student kan det være ubehagelig å måtte minne om dette i påsyn av andre studenter. 

Notater: 

  • Mange hørselshemmede er avhengig av å munnavlese foreleser eller å følge med på en tegnspråktolk. Det kan derfor være vanskelig å samtidig notere under forelesningen. I tillegg kan det være vanskelig få med seg temaendringer, samt å oppfatte nye begreper. De fleste hørselshemmede opplever begge disse situasjonene og det finnes forskjellige måter å lette problemene på. 
  • Studenter kan ofte få hjelp av medstudenter til å ta notater slik at de selv kan konsentrere seg om å følge med på det som sies. For å få fullt utbytte av forelesningen vil det likevel være til stor hjelp om studenten kan få en kopi av forelesers manus eller noen stikkord om hva foreleser har tenkt å snakke om før forelesningen starter. Kopier av transparenter vil alltid være til stor nytte.
  • Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming kan være behjelpelig med å finne ordninger på dette området. Ta gjerne kontakt.

Kollokvier: 

  • En hørselshemmet student kan ha ulike problemer under en gruppesamtale. Det kan for eksempel være vanskelig å oppfatte hvem som snakker når det er mange som diskuterer. På grunn av dette er det viktig at kollokvier blir tilrettelagt. 
  • Tiltak kan være å bruke en ordstyrer og benytte teleslynge. Studenter som bruker tegnspråktolk vil ha tolken med også under kollokvier.

Eksamen: 

  • Studenter med hørselshemming har ofte behov for tilrettelegging ved eksamen.  Aktuelle tilretteleggingsformer kan være bruk av PC ved skriftlig eksamen eller omgjøring av skriftlig til muntlig eksamen.  Studenter som bruker tolk, kan ta med tolken på eksamen, også ved skriftlige eksamener.  Bruk av ordbøker og ekstra tid er andre aktuelle tiltak.
  • Noen hørselshemmede studenter plages mye i støyfylte omgivelser. Da kan enerom eller et eksamenslokale med et lite antall studenter være hensiktsmessig.

Ti tips om hvordan en kan kommunisere med en hørselshemmet student

Det er vanskelig å begrense seg til 10 punkter for det finnes mange teknikker en kan bruke for å unngå kommunikasjonsproblemer. Her er imidlertid et forsøk:

  1. Hørselshemmede er ofte munnavlesere. Sørg for at den hørselshemmede kan se munnen din. Unngå tyggegummi, røyk, hender foran munnen osv.
  2. Hvis det er mulig, prøv å begrense bakgrunnsstøy. Prøv å unngå store folkemengder, trafikkerte veier eller rom med ekko. 
  3. Ikke overdriv munnbevegelser og ikke snakk høyere enn normalt for situasjonen. Det er lettere å munnavlese en som har naturlige og avslappede munnbevegelser.
  4. Se på den du skal snakke med. Ikke vær redd for øyekontakt. Mange hørselshemmede bruker aktiv øyekontakt for å få bekreftelse på at de har forstått det som blir sagt.
  5. I undervisningssituasjonen, snakk henvendt mot studentene og ikke inn mot tavla.
  6. Sørg for å få oppmerksomheten til den hørselshemmede før du begynner å prate. Du kan ikke regne med at den hørselshemmede alltid har oppdaget at du har begynt å snakke.
  7. Hvis du bruker taleforsterkerutstyr (teleslynge og lignende), unngå smykker og tøy som avgir støy i mikrofonen, for eksempel knitrende bluser. Ikke bruk mikrofonen som et leketøy til å fikle med.  Plasser mikrofonen omtrent midt på brystet. Da fanges lyden opp selv om du snur på hodet.
  8. Ikke gi deg dersom det oppstår problemer med kommunikasjon, men prøv å tenke ut løsninger. Skriv for eksempel ned det du vil si. Gi ikke opp før du er sikker på at budskapet har nådd frem. Du som sender og den hørselshemmede som mottaker har begge et ansvar for at kommunikasjonen skal være vellykket. Det kan ofte være vanskelig å høre forskjell på tall og stedsnavn hvis du skal gjøre avtaler. Skriv gjerne viktige beskjeder på tavla. E-post og SMS kan også brukes for å gi beskjeder.
  9. Det er slitsomt å munnavlese og kommunisere når du har et hørselstap. Det er derfor lurt å ta hyppige pauser. Spør gjerne den hørselshemmede om løsninger for hvordan kommunikasjonen skal foregå. Det er bedre å spørre enn å anta. 
  10. Ikke følg disse rådene slavisk. Alle hørselshemmede er forskjellige. Noen trenger at du tar disse hensynene, andre ikke.


(Informasjonen på denne siden er hentet fra www.ntnu.no/studentservice/tilrettelegging)


Sist oppdatert av John David Didriksen (01.09.2009)

Skriv ut artikkel print symbol