Kokebok for universell utforming



(Denne artikkelen kan også leses i PDF-format)

Denne kokeboken er utviklet fra erfaringer gjort underveis i ett prosjekt om universell utforming av emner ved Institutt for kulturstudier (IKS) høsten 2004. Alle disse tipsene har vært gitt til ansatte ved IKS og er derfor tilpasset den studiehverdagen som IKS-ansatte og IKS-studenter forholdt seg til høsten 2004. Målgruppen har vært henholdsvis studieadministrasjon, emneansvarlige, forelesere og nettlærere. Vi håper og tror imidlertid at noe av dette kan være nyttig for andre som arbeider med universell utforming av høyere utdanning.

Hvordan komme i gang:

1) Start med å diskutere hva universell utforming er – og hva det skal være godt for

Alle er velvillig innstilt til å tilrettelegge for funksjonshemmede, men mange stritter likevel i mot ideen om universell utforming. Det er særlig to argumenter vi har måttet forholde oss til: Det første er at det er lite rasjonelt å lage spesialopplegg for ”fiktive studenter”, dvs. at man oppfatter arbeidet med universell utforming som å lage opplegg spesialtilpasset døve og blinde for studier hvor det ikke er tilmeldt noen faktiske døve og blinde. Det andre er at vi ikke må sy puter under armene til studentene, et argument som avslører at noen oppfatter universell utforming som et tiltak for å få alle igjennom studiene, koste hva det koste vil. Det er derfor viktig å diskutere universell utforming, dels for å understreke at funksjonshemmede er normale studenter – og at vi alltid skal ha som mål å utvikle studietilbud som faktisk er mulig å ta for alle normale studenter, dels for å understreke at universell utforming slett ikke handler om å ”senke” de akademiske kravene – men om å rydde vekk praktiske og pedagogiske hindringer som gjør studiehverdagen unødig slitsom – både for funksjonshemmede og andre studenter.

2) Alle må involveres, både vitenskapelig og administrativt ansatte, både ledelsen og fotfolket

Universell utforming av studier berører alle sidene av studiehverdagen – det fysiske læringsmiljøet, selve undervisningen, all informasjon og administrative rutiner rundt studiet samt studentenes fritidstilbud på campus. Alle som har med studentene å gjøre må derfor bevisstgjøres om at et inkluderende studie krever aktiv vilje til inkludering på alle nivåer.

3) Universell utforming må inn i planleggingen og vurderingen av emner, og i arbeidet med emnebeskrivelser

En gjennomgang av hva som kan og hva som ikke kan tilrettelegges vil bidra til en grenseoppgang for tilpasninger og tilrettelegginger. Forsøkene på å gjøre læringsmiljøet inkluderende skal ikke gå på bekostning av krav til akademiske standarder, studentenes kunnskapsnivå eller prestasjonsevnene som kreves for å gjennomføre et akademisk studium. Men innenfor det som defineres som egnet for tilpasning, bør det gjøres maksimalt for at alle studentene får et så likeverdig tilbud som mulig.

a.) Definer emnets kjernekrav

Emnets kjernekrav er utgangspunktet: det er viktig å definere ufravikelige akademiske krav så presist som mulig, for å tydeliggjøre det som IKKE skal eller kan tilpasses og endres. Samtidig kan en slik klargjøring bidra til at potensielle studenter får den nødvendige informasjonen for å kunne vurdere om studiet egner seg for dem eller om det kan være en mulig konflikt mellom emnets art og studentens evt. funksjonsnedsettelse.

For å definere emnets kjernekrav er det viktig å tenke kreativt – og fremfor alt ikke gjøre antagelser om hva en funksjonshemmet student kan eller ikke kan gjøre!

Hva er kjernen i emnet? Hvilken kunnskap skal tilegnes? Hvordan? Hva slags forkunnskaper, ferdigheter, erfaring og kvalifikasjoner kreves av studentene?

b.) Se på eventuelle endringer i emnebeskrivelsen og læringsmålene

Kjernekravene kan være utgangspunktet for eventuelle endringer og forbedringer av: 
• Emnebeskrivelsen (fra ”appetittvekkende” til funksjonell)
• Læringsmål (klargjøre krav, forventninger og målsetninger)

c.) Vurder emneinformasjonen ut fra universell utformingsprinsippene

Klar og konsis studieinformasjon er viktig, bl.a. for å gjøre studentene klar over hva som forventes av dem. Er det noe som kan tydeliggjøres i dagens informasjon til studentene? Hvordan kan ulike behov ivaretas her?

d.) Hva med alternative vurderingsformer?

Hvilke vurderingsformer benyttes/kan benyttes på emnet, og hvordan ivaretar de ulike behov hos studentene? Er ulike varianter noe å vurdere for alle studentene, eller kun for de med nedsatte funksjonsevner?


Tips til universelt utformede forelesninger:

Hvordan sikre at forelesningssituasjonen er mest mulig pedagogisk tilgjengelig? Følgende grep kan hjelpe studentene til å fokusere på de viktigste begrepene i emnet og komme til nytte for samtlige av studentene:

1) Informasjon på nettet der hver enkelt forelesningstittel utdypes med relevante stikkord, sentrale begreper samt tilknytning til leselisten vil gi alle studentene mulighet til å sette seg inn i stoffet på forhånd

2) Legg ut på nettet en forelesningsoversikt som er organisert tematisk, med relevante begreper, stikkord, etc. samt tilknytning til leselisten/pensumlisten

3) Utfyllende disposisjon, resymé av forelesningen eller evt. forelesningsnotater kan også legges ut i CF/på nettet. Foreleser kan også tillate lydopptak eller lignende hvis det er aktuelt

4) Underveis i forelesningen:
a. Gjenta og forklar hovedbegreper grundig
b. Oversiktlighet og ryddighet i fremstillingen er viktig. Bruk hovedbegrepene som ”knagger” der det er mulig/egnet
c. Unngå mye tekst på tavle/overhead, etc.
d. Les alltid høyt det som er skriftlig – ikke alle kan se det som er skrevet
e. Gjenta/oppsummer alltid spørsmålene som stilles av studentene – ikke alle hører like godt
f. Bruk mikrofon der det er mulig. Undervisning bør foregå i rom/auditorier med teleslyngeanlegg

5) Universelt utformet skriftlig materiale:
a. Beste skrifttype: Arial/Verdana (lett å lese) i 12-14 punkt på ark, større størrelse på overhead, etc.
b. Rett venstremarg og ujevn høyremarg gjør det lettere å orientere seg i teksten
c. Rolig og nøytral bakgrunn gjør teksten mer lesbar
d. Gode kontrastfarger er viktig
e. Visuelle virkemidler er bra for en dyslektiker, men for en synshemmet student må det visuelle verbaliseres
f. Dokumenter kan legges ut på nettet i rikt tekstformat (rft.) ALT-tekst bør benyttes ved digitale illustrasjoner, slik at også synshemmede får med seg denne typen innhold


Tips til universell utforming av undervisning i Classfronter:

1) Tenk minimalisme fremfor fornøyelsespark når du innreder rom
Rydd vekk alt som ikke skal brukes, så blir det enklere for alle å finne det som er relevant. Fjern alle verktøy og aktivitetsmuligheter som ikke skal benyttes i undervisningen. Siden blinde orienterer seg med tabulatortasten, blir de nødt til å forholde seg til alle ikoner/bilder og tekstbrokker som finnes i hele skjermbildet – inkludert alt det ”som bare ligger der” uten å benyttes til noe.

2) Bygg opp alle rom etter samme mønster/lag en standard som du alltid benytter

Legg samme sort av verktøy/samme type mappe/samme typer av diskusjoner på de samme stedene i alle nye klasserom og innenfor alle undervisningsbolker innenfor hvert rom. Gjenkjennelse er alltid en god hjelp når man skal orientere seg, enten man benytter leselist eller ei. (Leselist er et tastatur som gjør om informasjon fra en datamaskin til brailleskrift som blinde kan lese.)

3) Vær bevisst når du gir navn til verktøy og mapper

Instruktive navn hjelper alle å finne frem – men det er særlig viktig for studenter som ikke kan se hvordan ikonene ser ut. Det er for eksempel ikke sikkert at alle studentene kan se at noen mappeikoner har en liten pil på seg – og derfor er innleveringsmapper. Skal du legge ut noen mapper med fagstoff om ett tema samtidig med en eller flere mapper for innleveringer til de samme temaene – er det viktig at det fremgår av navnene på mappene hvilke som er fylt med lesestoff og hvilke som skal benyttes ved innleveringer. Ikke tro at ikonene nødvendigvis forklarer forskjellen på to mapper med navn som ligner på hverandre. Ved valg av navn: Tenk konsistens (samme type navn på samme type ”ting”) og bygg inn forklaringer i navnet (bare de ikke blir veldig lange)


4) Ikke ta alt nytt i bruk med en eneste gang det dukker opp…

Mange brukere av leselist er trege med å oppdatere programvare, og jobber lenge med eldre versjoner av den programvaren de behøver til leseli


Sist oppdatert av Mona Henriksen (01.09.2009)

Skriv ut artikkel print symbol