Ny forskning om giftige tjærestoffer


Fisk kan få i seg giftig tjære fra produsert vann fra oljeproduksjon. Ny forskning bringer oss ett skritt nærmere å forstå hvor farlig tjære er, og hva som skjer når fiskene får stoffet i seg.

I en ny doktorgrad fra Universitetet i Stavanger har forskere utviklet en helt ny måte å lage noen av disse helsefarlige stoffene helt spesifikt i laboratoriet.

Videre forskning på disse stoffene vil gi ny kunnskap om hvordan slike helsefarlige prosesser foregår i dyre- og menneskekropper.

Kreftfremkallende
Tjærestoffer, eller polyaromatiske hydrokarboner (PAH) som de heter i kjemien, er kreftfremkallende i både mennesker og dyr.

Det vil si – selve tjærestoffene har ingen direkte skadevirkning, kroppen klarer fint å bryte dem ned, men i denne prosessen oppstår nedbrytningsprodukter (oksidasjonsprodukter) fra tjærestoffene. Disse kan binde seg til DNA og proteiner i celler, slik at det oppstår mutasjoner, som igjen kan føre til kreft. 

Da disse molekylene finnes i blant annet i råolje, produsert vann og sigarettrøyk, har de vært av stor interesse blant forskere i de senere tiårene.  Mens sigaretter kanskje er den farligste kilden for mennesker, er oljeutslipp og produsert vann en risiko for fisken.

Mange former
Det forskes mye på effektene av produsert vann på fisk og havmiljø. Avanserte målemetoder har blitt utviklet for å oppdage slike stoffer i fisk. Men det trengs også grunnforskning for å finne ut hvordan stoffene opptrer i ulike sammenhenger.

Ett problem er at polyaromatiske hydrokarboner finnes i mange ulike former og få av dem blitt beskrevet vitenskapelig.

En ny doktoravhandling fra UiS har tatt forskningen ett steg videre. Stipendiat Marianne Lorentzen har utviklet en helt ny metode for å fremstille spesifikke nedbrytningsprodukter (metabolitter) i laboratoriet.

Hun har framstilt et stoff med det klingende navnet (1R, 2R)-1,2-dihydrokrysen-1,2-diol, men metoden kan også brukes for å lage lignende nedbrytningsprodukter fra andre tjærestoffer enn krysen.

Forskning på fisk
Disse stoffene kan bli verdifulle i videre forskning, fordi de gjør det mulig å teste virkningene av stoffene i kontrollerte eksperimenter. Ved å isolere det enkelte stoffet og justere mengden fisken får i seg, vil man få mye bedre forskningsdata.

– Dette skaper nye muligheter for å drive grunnforskning på hvordan disse stoffene fungerer i ulike sammenhenger, sier Marianne Lorentzen.

Det er et stort behov for analytiske standarder av nedbrytningsprodukter innen miljøforskningen.  Resultatene fra dette arbeidet muliggjør også å fremstille avanserte molekyler som kan brukes for å studere hvordan nedbrytningsproduktene (metabolittene) reagerer med DNA og proteiner, samt hvordan utslippene av produsert vann fra oljeindustrien kan påvirke livet i havet.

Disputas
Marianne Lorentzen disputerer for doktorgraden 19. april 2013.

Hennes hovedveileder i doktorgradsarbeidet har vært førsteamanuensis Kåre B. Jørgensen ved Institutt for matematikk og naturvitenskap ().


Sist oppdatert av Karoline Reilstad (08.02.2017)

Skriv ut artikkel print symbol
Portrettfoto av Marianne Lorentzen
Marianne Lorentzen forsvarer sin doktorgrad den 19. april 2013.