Torsdagsseminar: Pådrivere for klimaendring i fortid og nåtid


Hva skyldes nåtidens klimaendringer og hva er årsaken til endringene som skjedde 1000 år tilbake? Det er spørsmål Eystein Jansen tar opp i sitt foredrag 24. mars.

Globale klimaendringer skyldes i hovedsak endringer i ytre pådriv, men kan i visse tilfeller forårsakes av interne prosesser. På regional skala er klimaendringene som oftest en kombinasjon av ytre pådriv og indre prosesser i klimasystemet, de siste gjerne knyttet til hav-atmosfære-interaksjoner. 24. mars holder Eystein Jansen foredrag med tittelen ”Pådrivere for klimaendring i fortid og nåtid: Hva vet vi om dem og hva er responsene?” Han er professor og forskningsdirektør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen.


Viktige pådrivere

De viktigste pådriverne for klimaendringene er endringer i jordens baneparametre som skaper endringer i fordelingen av solinnstrålingen geografisk og mellom årstidene, vulkansk aktivitet, endringer i solaktiviteten og endringer i innholdet av drivhusgasser i atmosfæren. Disse pådriverne er kjent med varierende grad av sikkerhet, og kan sammenlignes med observerte og rekonstruerte klimaendringer. Jordens baneparametre er kjent med høy nøyaktighet, noe som ligger til grunn for påvisningen av at variasjoner i jordens baner rundt solen er grunnleggende for istidssyklusene.


Rekonstruering av vulkansk aktivitet

Vulkansk aktivitet kan rekonstrueres gjennom iskjernestudier, og det foreligger relativt detaljerte datasett som skalerer disse til beregnet endring i atmosfærens aerosolinnhold for de siste 10 000 år, med størst nøyaktighet for de siste ca. 1000 år. Rekonstruksjoner av solaktivitet finnes for de siste ca. 10 000 år, basert på historiske kilder og studier av kosmogene isotoper i iskjerner. Det er økende grad av enighet om det direkte strålingspådrivet fra disse endringene, mens det er flere forskjellige foreslåtte mekanismer for hvordan solvariasjoner virker inn på klimasystemet. Disse er dårlig kartlagt, mener Jansen.


Iskjerner i Antarktis

Innholdet av CO2 og metan i atmosfæren er rekonstruert for de siste ca. 800 000 år fra luftbobler i iskjerner i Antarktis. Naturlige endringer i CO2 varierer mellom 180 og 280 ppmv og følger istidene. I istidssvingningene virker CO2 som oppforsterkningsmekanisme, og svingningene skyldes trolig endringer i havsirkulasjonen på den sørlige halvkule. Før dette er CO2-innholdet rekonstruert med basis i geokjemiske parametre i havbunnsedimenter og porefordelingen i fossile løvblad. Disse rekonstruksjonene er svært usikre, men det virker sannsynlig at innholdet av CO2 mot slutten av dette århundret vil kunne overstige innholdet over de siste 20 millioner år. I flere faser av jordens historie er det sammenfall mellom globale varmeperioder og høyt CO2-innhold.


Målinger fra 1950-tallet

Fra 1950 og fram til nå foreligger det meget nøyaktige instrumentelle målinger av atmosfærens CO2-innhold fra et stort nettverk av målestasjoner som alle gir konsistente resultat. Nivået på disse målingene overlapper med iskjernemålinger slik at det er kontinuitet mellom måleseriene. ”Instrumentmålinger før 1950 er beheftet med svært store metodiske feil, og gir kortsiktige endringer i karbonkretsløpet som er helt urealistiske. Disse målingene må dermed forkastes som forskningsgrunnlag”, skriver Jansen.


Klimagassene har stor betydning

Pådrivet fra klimagassene de siste 100 årene endrer seg 20 til 30 ganger raskere enn noen sinne de siste 20 000 årene. Detaljstudier av klimaendringene de siste 1000 årene tyder på at kombinasjonen av vulkansk aktivitet og solvariasjoner var den viktigste drivkraften bak kjente klimaendringer i Middelalderen og "Lille istid". Over de siste 100 år får drivhusgassene stadig sterkere betydning, og det er ikke påvist noen annen vesentlig årsak til endringene de siste 50 årene enn menneskenes utslipp av drivhusgasser. Uten menneskeskapte pådriv, ville temperaturen trolig ha sunket svakt de siste 50 årene.

Foredraget er gratis, åpent for alle og er en del av foredragsserien "Torsdagsseminarene i naturvitenskap". Det finner sted kl. 14:15, 24. mars i rom A-204 i Kjølv Egelands hus på UiS.


Sist oppdatert av (22.03.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Eystein Jansen
Kombinasjonen av vulkansk aktivitet og solvariasjoner var den viktigste drivkraften bak kjente klimaendringer i Middelalderen og ”Lille istid”, påpeker Eystein Jansen. Foto: Terje Heiestad, Millimeterpress Jill