Derfor vil USA lære av Norge


Da avgåtte BP-sjef Tony Hayward ble intervjuet av BBC nylig, kom innrømmelsen av at redningsplanene etter ulykken på Deepwater Horizon-riggen i Mexicogolfen ikke hadde vært gode nok. Hvordan kunne BP vært bedre forberedt?

– Vi fant på redningsplanene dag for dag, sa Hayward, som sammen med styreleder Carl-Henric Svanberg måtte ta skylda for ulykken der 11 mennesker mistet livet og 17 arbeidere ble skadet. Ifølge New York Times skal så mye som fem millioner fat olje ha lekket ut i havet utenfor kysten av Louisiana fra april til august.

Granskingskommisjonen som ble satt ned av president Barack Obama etter den omfattende oljekatastrofen, konkluderte med at mangel på sikkerhetsrutiner var en viktig årsak til ulykken. Alle de tre involverte selskapene, BP, Transocean og Halliburton, har fra flere hold blitt beskyldt for å ha tatt snarveier for å få ferdig arbeidet med brønnen, som på ulykkestidspunktet var fem uker forsinket. Til CNN i juni fortalte fem av de overlevende om en bedriftskultur der ignorering av sikkerhetsvarsler var blitt en del av hverdagen.

– Faren for store ulykker som den på Deepwater Horizon-riggen i Mexicogolfen er også til stede i Nordsjøen, konstaterer professor Preben Lindøe fra samfunnssikkerhetsmiljøet ved Universitetet i Stavanger.

– Men sterkere organisatoriske barrierer gjennom partssamarbeidet mellom oljeindustrien, Petroleumstilsynet og fagforeningene reduserer risikoen, sier Lindøe.

Sammen med kollega førsteamanuensis Ole Andreas Engen er han med i forskningsprosjektet Robust Regulation in the Petroleum Sector.

De andre forskningspartnerne i det fireårige prosjektet er SINTEF og Universitetet i Oslo, og prosjektet har også knyttet til seg juridisk ekspertise i Boston. Forskningsrådet finansierer prosjektet med åtte millioner kroner.

Den norske suksessen
Forskerne sammenligner reguleringen av oljeindustrien i USA, Storbritannia og Norge.

– I Mexicogolfen finnes det så å si ikke fagforeninger. Partssamarbeid slik det er på norsk sokkel, er dermed umulig, sier Lindøe.

I USA har det amerikanske tilsynet, Minerals Management Service, ført kontroller basert på et forholdsvis detaljert regelverk. Inspektørene har reist ut på plattformene med lange og detaljerte sjekklister.

– Tilsynet på norsk sokkel baserer seg derimot på internkontroll, noe som gjør at myndighetene i større grad forutsetter at selskapene selv følger opp arbeidet med sikkerhet. Mens den norske modellen er bygd på tillit over tid og på samarbeid og deling av erfaring og informasjon, ser vi nesten det motsatte bildet i USA, sier Lindøe og utdyper:

– Når man har lykkes i Norge, skyldes det i stor grad den måten partene fyller egenkontrollen med innhold på. Både industrien og fagforeningene er opptatt av å utvikle industristandarder og god praksis som kan etterleves.

På nære nippet
Men også i Norge har det vært nestenulykker i nyere tid som kunne blitt katastrofale. I mai i år hadde Statoil store problemer under boringen av en brønn på Gullfaks C-feltet der gass ukontrollert strømmet inn i brønnen og nådde plattformdekket. I selskapets egen rapport kom det fram at det bare var tilfeldigheter som gjorde at Statoil slapp unna en langt mer komplisert utblåsning under havbunnen.

I november kom meldingen om at selskapet umiddelbart stengte ned all bore- og brønnaktivitet på Gullfaks A, B og C etter å ha blitt innkalt til møte hos Petroleumstilsynet. Frederic Hauge i Bellona uttalte da til Dagens Næringsliv at boring på Gullfaks var direkte farlig. Petroleumstilsynet konkluderte også med at det bare var tilfeldig at vårens gasslekkasje på Gullfaks C ikke endte i katastrofe. Statoil fikk fire pålegg etter hendelsen, og Bellona anmeldte selskapet til politiet. I internasjonal presse ble det trukket paralleller mellom hendelsen på Gullfaks C og ulykken på Deepwater Horizon.

– Hendelser som dette trigger folk, og vi blir mer bevisste på hva som er utrygt i samfunnet. Når trusselbilder presenteres i mediene, settes samfunnssikkerheten på dagsorden igjen. Det ligger i samfunnssikkerhetsfagets natur at oppmerksomheten går i bølgedaler. Når man først har lykkes i sikkerhetsarbeidet, vil det vellykkete resultatet vise seg ved at det ikke skjer alvorlige hendelser. Når det ikke skjer, kan man bli mindre oppmerksom og kanskje etter hvert slurve litt med rutiner og prosedyrer, sier Ole Andreas Engen.

– Når oppmerksomheten avtar, skal det lite til før det skjer en ulykke. Da skjerper vi oss igjen. Samfunnssikkerhet handler derfor om et evigvarende sisyfosarbeid. Det er en stor utfordring for alle organisasjoner å holde oppmerksomheten på sikkerhet over tid, sier han.

Robust regulering
De to UiS-forskerne trekker fram gasslekkasjen på Snorre i 2004 som et annet eksempel. Bare en gnist manglet før det kunne gått like ille som med Deepwater Horizonriggen. Men til tross for noen nestenulykker på norsk sokkel er reguleringen likevel mer robust i Norge enn i USA, noe som minsker risikoen for ulykker.

– I Norge har petroleumsindustrien vært gjennom flere kritiske faser opp gjennom historien, samtidig som partene har opparbeidet tillit til hverandre over lang tid. Et slikt robust system vil kunne tåle en støyt. Slik er det ikke i USA, der myndighetene har en vanskeligere oppgave med oppfølging, og der det er strenge krav til at nye reguleringer skal gjennomgå en nytte–kost-vurdering som skal forelegges presidentens kontor.

– Reguleringen av sikkerhet og arbeidsmiljø har dessuten vært delt mellom to myndighetsorgan slik at kystvakten har hatt den kontrollerende myndigheten når det gjelder personsikkerhet på plattformene, forteller Lindøe.

– Arbeidstakerne har heller ikke samme legitimitet i sikkerhetsarbeidet som i Norge, sier han.

Ifølge de to forskerne er det vanlig praksis i USA å lete etter syndebukker og gi dem ansvaret for en ulykke uten at systemet endres. I Norge går partene heller sammen for å avdekke de systemene og rutinene som førte til at en eller flere ansatte gjorde feil. Lærdommen etter ulykken i Mexicogolfen er klar:

– Ulykken på Deepwater Horizon har vist tydelige svakheter ved amerikansk sikkerhetsregulering, blant annet at myndighetene ikke har mulighet til å gå direkte i inngrep med næringen. For norsk oljeindustri bør denne ulykken, og nestenulykken på Gullfaks C, være en vekker om hvor grunnleggende viktig det er å arbeide videre med grunnpilarene i den norske sikkerhetsstyringen: effektive og gode tilsyn, klare spilleregler om samarbeid og tillit mellom partene, sier Lindøe.

Se saken på trykk i UniverS nr 4 2010


Sist oppdatert av Silje Stangeland (23.12.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Oppryddingsarbeid i Mexicogolfen. Foto: BP
TUNGE TAK: Eksplosjonen på oljeriggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen den 20. april i år førte til det som skulle bli et av historiens største oljeutslipp i havet. Elleve mennesker mistet livet i ulykken. Her er oppryddingsarbeidet i gang. Foto: BP