Store forskjeller mellom USA og Norge


Faren for store ulykker som på Deepwater Horizon i Mexicogulfen er også til stede i Nordsjøen, men sterkere organisatoriske barrierer gjennom partssamarbeidet reduserer risikoen, viser ny forskning.

Professor Preben Lindøe ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved UiS er prosjektleder for et stort norsk forskningsprosjekt som sammenligner reguleringen av oljeindustrien i USA og Norge.

De andre forskningspartnerne i prosjektet "Robust regulation in the petroleum sector" er SINTEF og Universitetet i Oslo, samt juridisk ekspertise i Boston. Forskningsrådet finansierer prosjektet med åtte millioner kroner.

Studerer samspillet
– Vi sammenligner reguleringene og lovutformingen, men også måten samspillet mellom myndighetene og industrien er bygd opp, og måten fagforeningene er involvert på, sier Preben Lindøe til Forskningsrådet.no.

Det fireårige prosjektet skal undersøke robustheten i norske reguleringer av petroleumssektoren. En viktig del er å sammenligne reguleringene i Norge, Storbritannia og USA.

En stortingsmelding i 2006 var utgangspunktet for prosjektet som altså kan levere resultater allerede mens granskingen av omstendighetene rundt katastrofen med Deepwater Horizon i Mexicogulfen pågår.

Tillit over lang tid
Den norske modellen med trepartsamarbeidet mellom oljeindustrien, petroleumstilsynet og fagforeningene er nesten motsatt av den amerikanske modellen.

Den kanskje viktigste faktoren i den norske modellen er byggingen av tillit mellom partene over lang tid. Sammen har de utviklet en rekke arenaer for systematisk sikkerhetsarbeid.

Dette innebærer at oljeindustrien legger seg i selen for å ivareta sikkerheten, i et aktivt samspill med fagforeninger og tilsynsmyndighetene.

På flere områder er den amerikanske reguleringen strengere enn den norske. Likevel har den klare svakheter, ifølge forskningsprosjektet. Spesielt gjelder det hvordan reguleringene kan avdekke systemsvikt før de får katastrofale virkninger som på Deepwater Horizon.

De ansatte er med
I Norge er partene i arbeidslivet vant med den nordiske modellen for samarbeid. På norsk sokkel er den tatt videre ved at operatørene har et stort egenansvar gjennom sikkerhetsstyring der også fagforeningene og spesielt verneombudene har en sentral rolle.

– Mange stilte spørsmål ved om det i det hele tatt var mulig å regulere en så tøff og krevende industri som oljeindustrien med egenkontroll, sier Lindøe.

– Når man har lykkes i Norge mener vi at vi kan dokumentere at det har veldig mye å gjøre med måten partene fyller egenkontrollen med innhold. Både industrien og fagforeningene er opptatt av å utvikle industristandarder og god praksis som kan etterleves, sier han.

De ansatte er ikke med
I Mexicogolfen finnes det så å si ikke fagforeninger. Partsamarbeid slik den er på norsk sokkel er dermed umulig.

I USA har det amerikanske Petroleumstilsynet, Minerals Management Service (MMS) ført tilsyn basert på et forholdsvis detaljert regelverk, der inspektørene har reist ut på plattformene og sjekket at alt påbudt utstyr er på plass og i orden.

Det norske Petroleumstilsynets inspeksjoner baserer seg på internkontroll. Det tar for seg sikkerhetssystemet som sådan i selskapene. Myndighetene forutsetter altså i større grad at selskapene selv følger opp detaljene.

– Mens den norske modellen er bygd på tillit, samarbeid og deling av erfaring og informasjon, ser vi nesten det motsatte bildet i USA, sier Lindøe.

Kunne skjedd i Norge
Men også i Norge har det vært nestenulykker i nyere tid som kunne blitt katastrofale. Den mest alvorlige var gasslekkasjen på Snorre i 2004 der bare en gnist manglet på at det kunne gått like ille som med Deepwater Horizon riggen.

– Farekildene ved oljeboring til havs er like stort på norsk som amerikansk sokkel, og det er derfor viktig å få et grep på hvordan barrierer mot storulykker fungerer, sett fra innsiden, sier Lindøe.

Les hele saken på www.forskningsradet.no


Sist oppdatert av Karoline Reilstad (08.02.2017)

Skriv ut artikkel print symbol
Professor Preben Lindøe
Professor Preben Lindøe ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved UiS er prosjektleder for et stort norsk forskningsprosjekt som sammenligner reguleringen av oljeindustrien i USA og Norge.