Minneord over Arne Munch-Ellingsen


Arne Munch-Ellingsen døde 12. juli på Tasta sykehjem 82 år gammel. Arne, eller ”Munken”, som han ofte ble kalt, ble lagt inn på SUS i månedsskiftet mai – juni og derifra overført til sykehjemmet bare noen få dager før hans innholdsrike liv tok slutt.

 Arne hadde samme fornavn som sin far og vokste derfor opp som ”Lille Arne”; et mindre passende kallenavn er det vel vanskelig å finne. I de senere årene ble hans store kropp holdt oppgående av to innopererte titanstålknær. Dette forhindret ikke at Munken gjennom hele pensjonstiden deltok aktivt på Instituttets mange faglig/sosiale ekskursjoner i Europa. Han var i denne sammenheng, som ellers, en engasjert, spesiell og kjær ”fargeklatt” i miljøet. Helt siden han med sorg ble tvunget til å pensjonere seg, tre måneder på overtid, har han holdt kontakt med instituttet.

Munken er velrenommert for den evnen han hadde til å hjelpe sine studenter med å skaffe oppgaver og videre muligheter utenfor universitetsmiljøet. Hans kontaktnett ute i samfunnet var omfattende og et produkt av hans lange, aktive, positive og omgjengelige livsførsel.

Rent aldersmessig representerte Munken en sjeldenhet innen miljøer som underviser i petroleumsfag. De fleste norske undervisere er minst ett, oftest minst to, tiår yngre enn ham. Da oljevirksomheten etter hvert kom for fullt til landet vårt ville han være aktivt med. Dette førte til at han avbrøt sin tidligere karriere. I årene 74 til 76 tok han relevant utdannelse for denne omskoleringen ved IFP (Institut Francaise du Petrol). Etter dette var han tilknyttet undervisning i petroleumsfag i Stavanger. I 1986, da SIH og RDH fusjonerte til HSR, ble hans spesialiseringstilbud i petroleumsteknologi fra SIH tatt med inn i fusjonen. Dette undervisningsopplegget ga basis og styrke til den nye sivilingeniørutdanningen.

Munkens tidligere arbeidsfelt var innen fiskeindustrien hvor han hadde flere ledende posisjoner. Dette arbeidet var i perioder lokalisert til oppvekststedet hans i Sigerfjord, men han hadde flere til dels langvarige utenlandsengasjementer i Chile, Japan, Grønland, Peru og andre steder. Munken var språkmektig.

Historier

Når det snakkes om Munken dukker det fort opp mange historier. - Han var en ivrig reinsdyrjeger, selv i de senere år mens han bare hadde ett godt øye. Da jeg ved en tilfeldighet engang fortalte ham at hagen min bugnet av revebjeller ble han ivrig, han ba meg ta med noen kvaster som han, tilsynelatende i fullt alvor, ønsket å tygge på for å oppnå hjertestimuli under nedbæringen av tunge reinsdyrskrotter fra fjellet. Naturmedisiner og ”sunnhetspiller” av ymse slag var av interesse for Munken. I det hele var han en uredd mann som opptrådte med iver. Han hadde likevel i sin ungdom følt tung redsel i krigens sluttfase. Den dempede og inderlige måten han helt privat fortalte om den skremmende hendelsen gjør det trolig at dette ga ham en livslang påvirkning. Munken hadde deltagermedaljen fra krigen.

Aktiv

Til det siste var Munken aktivt og humorfylt engasjert i samfunnsdebatten. Han var spesielt oppgitt over den, etter hans syn, gale utviklingen innen miljøpolitikken slik denne er fokusert omkring klimagasser og global oppvarming. I dette henseende var han på linje med mange av oss, hans tidligere kollegaer ved instituttet. På det private plan virket det også som han ikke var særlig opptatt av sin egen håpløse helsesituasjon; han hadde planer og fortsatte gjennomføringen av dem fra sykesenga. I denne sammenheng aktiverte han sine nærmeste, med sin trofaste Vesla som den sentrale personen, helt til det siste. Helt mot slutten kjøpte han en ny bil; det kan være at dette representerte en fortrengning av egen situasjon, men jeg tror heller – også – at det ble gjort for å sikre Vesla og familien et godt kjøretøy for en framtid uten ham.

Som en av rettighetshaverne etter sin grandonkel, maleren Edvard Munch, har Munken ved forskjellige anledninger dukket opp i nasjonale media. Hans ”kjepphest”, påpekingen av at Munch skal uttales med spiss u-lyd og ikke med o-lyd ga ham en tid bortimot kjendisstatus og forårsaket til dels opphetede debatter.

Vi på Petroleumsinstituttet takker vår alltid velkledde og en smule forfengelige gode venn Munken – heretter alltid tilstrebet uttalt med en særdeles spiss u-lyd – for at vi fikk gleden av å bli kjent med ham og bli hans venn.

På vegne av mange

Dag E. Ormaasen


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (27.08.2009)

Skriv ut artikkel print symbol
Arne Munch-Ellingsen