Vil løse medisinsk epilepsi-gåte


Postdoktor Astrid Mork-Jansson har selv epilepsi. Nå har hun fått støtte til å utvikle et målrettet «kjøretøy» som kan hjelpe medikamentresistente pasienter med å bli anfallsfrie.

Blod-hjernebarrieren (BBB) er et stort hinder for effektiv behandling av hjernesykdom, som epilepsi. Globalt finnes det omlag 50 millioner mennesker med epilepsi, en tredjedel av dem har ingen effekt av epilepsimedisiner.

Postdoktor Astrid Mork-Jansson ved Senter for organelleforskning (CORE) på UiS, ønsker å løse dette problemet. Det vil hun gjøre ved å lage en bærer for målrettet transport av medikament over BBB, som denne store gruppen kan bruke for å forhindre anfall. 

Et vellykket prosjekt har stort potensial for behandling av flere typer epilepsi ved å inkorporere andre anti-epileptika, i tillegg til behandling av andre hjernesykdommer.

– Kan få enorm verdi

– Potensielt vil det ha store samfunnsøkonomiske gevinster og enorm verdi for de epilepsipasientene som man i dag ikke kan hjelpe. Man vil unngå en del innleggelser på grunn av status epilepticus og skader relatert til anfall. Økonomisk vil prosjektet lette en byrde fra samfunnet da mange uføretrygdede vil ha betydelig reduserte symptomer og kan komme tilbake i arbeid, sier Mork-Jansson.

For at det skal skje må Astrids forskningsprosjekt bli en suksess. Det hun skal forske på heter på fagspråket: «Utvikling av en eksosom etterlikning for behandling av farmako-resistent epilepsi.»

Nano-bærer

Det Mork-Jansson vil gjøre er å lage en nanobærer helt basert på strukturene som eksosomene har i kroppen. Et eksosom er en type vesikkel som kan sende signal fra en celle over til en annen. Hun vil lage syntetiske kopier av eksosomene og inkorporere Karbamazepin (et antiepileptika).

Denne medisinen vil forhåpentligvis kunne passere blodsiden og inn på hjernesiden uten at medikamentet transporteres ut igjen. Dette er noe vanlige anti-epileptika ikke kan hos resistente.

Essensiell støtte

Med midlene hun har fått fra Epilepsiforbundets Forskningsfond skal Astrid kjøpe et dynamisk in vitro blod-hjernebarrieresystem. Forskningsrådet gir ikke midler til utstyr, så for prosjektet var tildelelsen fra Epilepsiforbundets Forskningsfond helt essensiell.

Mork-Jansson har startet på det hun kaller hennes «livslange forskningsprosjekt». Ideen til dette prosjektet har hun fått ved å sette sammen den teoretiske kunnskapen hun har, metodene hun har lært og interessefeltet sitt. Forskeren har nemlig selv epilepsi, men en type som kan behandles med medisiner.

Vil forstå sykdommen

– Jeg er opptatt av å se på molekylære og biokjemisk mekanismer, for å bedre forstå sykdommen, og på bakgrunn av det videreutvikle behandlingsmetoder for pasientgruppen.

Epilepsiforbundet delte ut 427 000 i år til forskning gjennom Forskningsfondet. Det store beløpet som deles ut til forskning er gjort mulig dels gjennom familiemedlemskapene hvor hele kontingenten går til forskning.

Tekst: Epilepsiforbundet
Foto: Maria Creighton, Senter for organelleforskning (CORE)


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (06.04.2018)

Skriv ut artikkel print symbol
Postdoktor Astrid Mork-Jansson i laboratoriet på CORE
Postdoktor Astrid Mork-Jansson i laboratoriet på CORE.