Øyvind Foss: Universitetets frihet - kapitalen og samfunnet


Da Universitetet i Stavanger den 17. januar 2005 ble høytidelig åpnet av H.M. Kong Harald, var det en av de prominente gjester som gratulerte Norge med et næringslivsuniversitet.

Av tidligere prorektor/seniorforsker Øyvind Foss (publisert 23.04.08 på debattsidene på UiS.no)

I høgskoleperioden var det muligens enkelte innenfor næringsliv og industri som levde i denne misforståelse. Et universitet vil i kraft av sitt navn representere universelle verdier og utgjøre en helhet av faglige miljøer. Hovedoppgaven vil være å tilstrebe en forskning og undervisning, som er grunnfestet i en konstellasjon av frihet og ansvar overfor politiske og økonomiske interesser i samfunnet. Enhver forsknings- og utdanningsinstitusjon som blir universitet, må leve opp til en frihet som utvikler et akademisk og samfunnsmessig ansvar. Det hadde neppe vært mulig for Høgskolen i Stavanger å bli et universitet, uten støtte fra politikk, samfunn og det rikt utviklede næringsliv i Rogaland. Dette er vi selvsagt takknemlig for, og ønsker å fastholde de gode og nødvendige forbindelser, og skiller oss ikke her ut fra andre universiteter i så henseende.

Men et universitet som vil være tro mot universitetets akademiske prinsipper og tradisjoner, kan ikke bli politiske partiers eller næringslivets forlengede arm. Universitetet i Stavanger skal være et myndig universitet og utvikle den nødvendige selvrespekt og dermed frihet overfor press fra bestemte maktsentra i samfunnet. Til det trenger vi en ledelse som i en ekspanderende innovasjonsfase i forskning - og utdanning, er seg klart bevisst om hva et universitet er, og hvilken måte dette best kan utvikle den kvalitet som er nødvendig for å følge med i de krav som forskning og undervisning står overfor.

Universitetet er avhengig av økt støtte fra staten i tiden framover. Næringslivet vil forhåpentlig fortsatt støtte forskningsområder, som det på sikt finner nyttig både for samfunnet og egne interesser, men muligens også erkjenne at de humanistiske og sosiale vitenskaper er vitale for et godt menneskelig fellesskap. Et fellesskap som omspenner hele livet, også næringslivet og dets mange ansatte.

Et viktig punkt som vi ikke unngår i debatten om strategien for et moderne innovativt orientert universitet, er filosofien, eller skal vi si ideologien som styrer utviklingen. Hvis den faglige ledelse, i samarbeid med den administrative ledelse, ikke makter å tenke helhetlig, det vil si reflektere ut fra et tverrfaglig konsept, som ivaretar hele universitetet, lærere og studenter, svikter den sitt oppdrag. Det gjelder ikke minst de økonomiske interesser og faglige arbeidsforhold. Det skal ikke mer enn et institutt til som lider på grensen til sammenbrudd, før hele institusjonen taper på de;. eller en enkelt forsker eller lærer skyves ut i kulden, får vi riper i lakken som et nytt universitet. Jeg vil derfor gi min honnør til rektor Aslaug Mikkelsen, som hadde mot, vilje og ikke minst karakter til offentlig å beklage universitetets uheldige rolle i den nå forhåpentlig tilbakelagte Vinnem-saken. Det var en gestus som vi ikke alltid har vært alt for godt vant til i Ullandhaugmiljøet.

Det er et privilegium å studere, forske og undervise ved et universitet. Vi trenger dyktige kandidater på mange fagområder i samfunnet, men også kandidater som har oppøvd en viss evne til kritisk refleksjon, enten de nå skal være sosionom, sivilingeniør, lærer eller økonom. En fare for universitetene i dag er hvis de begynner å fortolke kvalitet og fornyelse i en overfladisk økonomisk liberalistisk retning, oppgir sin suverenitet og kritiske refleksjon overfor de markedskrefter de reelt må forholde seg til. Konkret innebærer dette at næringsliv, markedskrefter eller politiske krav, aldri må binde universitetet til avtaler eller kontrakter som fratar universitetet dets myndighet. Oppstår det her en krise er dialog nødvendig, men ingen diktater utenfra, selv om det skulle dreie seg om millioner. Universitetet må til enhver tid sikre seg det juridiske grunnlag for sin suverenitet i alle avtaler, som foregår i åpenhet og på legalt vis. Slik det er verdig en institusjon som vil være myndig, fri, kritisk og samfunnsorientert, regionalt, nasjonalt og globalt.

Universitetet i Stavanger har en stor utfordring i sin kombinasjon av forskerrekruttering, akademiske studier og en kvalifisert profesjonsutdanning. Det gir institusjonen som universitet det mangfold og den helhet, som jeg presiserte innledningsvis. Her gis ingen A, B eller C områder, men et fellesskap som er samtidsorientert, og ikke minst nyttig for en rekke forskningsområder: - som berører menneskerettigheter, klimaforskning, samfunnssikkerhet, feministisk teori, innvandringsproblematikk, språkstudier og religionsvitenskap .Innbyrdes forskjellige, men samtidig knyttet til andre studier med andre betegnelser enn de nevnte, men viser et universitet som er moderne og arbeider innovativt midt i sin tid.

Sist oppdatert av (23.04.2008)

Skriv ut artikkel print symbol
Debattforum
Innleggene på denne siden er hentet fra debattforumet på UiS.no