Roar Hjulstad: Betyr strategi noe?


Nei; det betyr ikke noe hvis det kun dreier seg om symbolpolitikk.

Av førsteamanuensis Roar Hjulstad, Norsk hotellhøgskole - Institutt for økonomi og ledelse (publisert 29.02.08 på debattsidene på UiS.no)

Og det er et betimelig spørsmål om ikke alle våre universiteter driver denne type øvelser. Slagordene er at norske universiteter skal ligge høyt på internasjonale rangeringslister. NTNU markedsfører seg selv som "Det skapende universitet". Professorene Strømmen og Syvertsen, begge ved NTNU, karakteriserer dette som "strutsepolitikk som oser av selvgodhet på nivå med Erasmus Montanus, og det merkes at tomme tanker fomler mest." UiS skal fremdeles være "Nyskapingsuniversitetet", til tross for skikkelig verbal juling da vi lanserte betegnelsen første gang i 2004, jfr. professorene Hagtvedt og Bø-Rygg som kalte strategidokumentet vårt for "en øvelse i svulstighet."

Hvis strategi ikke betyr noe er det ikke særlig interessant å drøfte slike formuleringer. Da kan vi leve med hva som helst. Hvis derimot strategi betyr noe, hvis det skal avledes prioriteringer med hensyn på energi og ressursfordeling innad i systemet, da blir strategiske formuleringer viktige. Da betyr det å satse på ett utviklingsområde samtidig en nedprioritering av andre. Da betyr formuleringer om nyskapingsuniversitet, entreprenørskap, innovasjon og næringslivsfinansiering at vi bevisst velger en markedsorientert modell for produksjon av økonomiske resultater; i verste fall forskning og undervisning som kommersiell ferskvare.

Da kan vi lett havne i urent farvann med motstridende interesser. Vinnem/Lyse/IRIS/UiS-saken for kort tid tilbake er et flaut eksempel på et "knelende" universitet. Det betyr at vi har gjeninnført teppevandringsprinsippet for brysomme debattanter. Noen av oss vil mene at det slettes ikke harmonerer med idealene om universitetets kritiske funksjon. Det er kanskje derfor vi kan lese mye om næringslivssamarbeid, men lite om den uavhengige kritiske funksjon i dagens strategidokumenter.

Etableringen av en Business School/Næringslivsfakultet betyr nye avhengighetsbånd til lokale næringslivsinteresser, på godt og på vondt. Det krever i hvert fall en sentralledelse med en velutviklet etisk kløkt. Vinnem-saken viser dessverre at vi i dag ikke har slik kompetanse. Kanskje bør tanken om et nytt næringslivsfakultet legges på vent av andre grunner også.

For det første fordi en bred universitetshøring har vist at det ikke finnes støtte for tanken i noen av fakultetene, aller minst i SV-fakultetet som er engstelige for hva en slik "skilsmisse" vil bety for rest-fakultetets overlevelse. I et demokratisk system, som er det systemet vi har innsatt vårt nye rektorat for å utvikle, bør ledelsen ha respekt for det massive flertallet som en høringsrunde avdekker. Det har i hvert fall jeg, endog som ansatt ved NHS-IØL. For det andre er det for meg meningsløst å etablere en "Business School" med et fortsatt splittet økonommiljø. Så lenge Institutt for industriell økonomi fremdeles skal bli liggende på TN-fakultetet bør vi glemme ideen om et nytt fakultet. En Forskningsrådet-komite har også pekt på den meningsløse splittelsen av økonommiljøet vi har i dag.

Det finnes kanskje andre løsninger også, for eksempel det fakultetsløse universitetet på Ås? Men orker vi en ny runde med strategidebatt og omorganiseringer? Kanskje nok er nok?

Sist oppdatert av (29.02.2008)

Skriv ut artikkel print symbol
Debattforum
Innleggene på denne siden er hentet fra debattforumet på UiS.no