Kjell Hausken: Verdier i strategiprosessen


Innleggene til Nicolaysen (13.02.2008) og Rongen (27.02.2008) har visse fellestrekk.

Av professor Kjell Hausken, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (publisert 28.02.08 på debattsidene på UiS.no)

Nicolaysen hevder (såkalt frekk hypotese) at med en annen struktur kan øk.adm.-miljøet skaffe tak i enda flere penger. Han resonnerer videre at UiS derved må allokere store pengesummer for å oppnå akkrediteringsnivå tilsvarande europeisk business school, hvilket endrer UiS sin identitet ved å tilpasse seg de som betaler for UiS sine tjenester.

Nicolaysens logikksvikt består i å sammenblande intern allokering og organisatorisk struktur. Det er fullt mulig å allokere store pengesummer til f.eks. humanistiske fag og samtidig designe en organisatorisk struktur som maksimerer eller minimerer input fra den som vil betale. Ja, UiS sin identitet påvirkes av begge deler.

La oss hypotetisk si at UiS velger intern allokering som gir 40% økt aktivitet innen humanistiske fag og 10% økt aktivitet innen økonomi og ledelse, og velger organisatorisk struktur som ved ekstern finansiering gir 10% økt aktivitet innen humanistiske fag og 90% økt aktivitet innen økonomi og ledelse. Dette gir 50% økt aktivitet innen humanistiske fag og 100% økt aktivitet innen økonomi og ledelse.

Misliker Nicolaysen en slik Pareto optimal løsning? Foretrekker Nicolaysen en løsning med 30% økt aktivitet innen humanistiske fag og 20% redusert aktivitet innen økonomi og ledelse? I tillegg til å diskutere verdigrunnlag og ekstern finansiering av øk.adm.-miljøet anbefales Nicolaysen å diskutere verdigrunnlag og ekstern finansiering av humanistiske fag. F.eks., bør kunst og kulturformidling ha en lokal eller global profil? Er norrøn mytologi underrepresentert?

Da Arne Næss gikk av med pensjon ble Spinoza-pensumet redusert ved forberedende prøver ved UiO. Er det en verdiprioritering til etterfølgelse?

Bill Gates, Warren Buffet, og ulike filantroper er i markedet for donasjoner som Nicolaysen kan finne interessante for ekstern finansiering. Ikke bare økonomi og ledelse finansieres eksternt. Harvard University fikk donasjoner øremerket etikkforskning. Nicolaysens fokus på identitet er viktig, hvilket bringer inn Rongens diskusjon.

Rongen spekulerer om et fakultet for økonomi og ledelse passer bedre enn en annen struktur for et universitet som fokuserer på nyskaping, entreprenørskap og innovasjon. Her bør man ikke blande kortene. For det første foreligger en diskusjon om organisatorisk struktur. For det andre foreligger en diskusjon om relativ vektlegging av grunnforskning og anvendt forskning. Innen etikk gir dette eksempelvis relativ vektlegging av Immanuel Kants arbeid (Kant 1785, 1787, 1788) versus praktiske etiske handlingsregler i gitte situasjoner. Innen økonomi gir dette eksempelvis relativ vektlegging av å forstå grunnlaget for prising av opsjoner eksemplifisert med Black and Scholes modellen (Black and Scholes 1973, Merton 1973) som ga Merton og Scholes Nobel prisen i 1997, versus ukritisk å lære anvendelse av Black and Scholes modellen og andre finansielle verktøy. Kontinuumet fra grunnforskning til anvendt forskning er spesielt stort innen økonomi og ledelse.

På den ene side foreligger f.eks. Planck Institute of Economics (Jena) og Max Planck Institute for the Study of Societies (Køln) (Tyskland har institusjonalisert forskjellen på grunnforskning og anvendt forskning.) På den andre side foreligger f.eks. Donald Trump University som har et anvendt fokus. Kritisk tenkning er viktig innen både grunnforskning og anvendt forskning. The Donald quickly drives out of business anyone not thinking critically during value creation and enhancement.

Rongen anbefales å tilegne seg et mer ærverdig syn på stimulus-respons teori (e.g. Pavlov), reklame og PR, som på mystisk vis sammenlignes med UiS-verdiene. Rongen etterlyser verdier som "sannhetssøking" og "kritisk refleksjon". Verdien refleksjon er allerede til stede blandt UiS verdiene. Verdien sannhet kan sies å være innebygget i verdien integritet. Ingen universiteter hevdes å være bygget på verdien usannhet. Se Nietzsche (1886, 1888) angående det synspunkt at intellektuell integritet er å foretrekke fremfor sannhet. Se ulike religioner angående balansegang mellom sannhet og kjærlighet (Ef.4,15). Vurder om avisen Pravda har større fokus på sannhet enn andre aviser.

Referanser
Black, Fischer; Myron Scholes (1973). "The Pricing of Options and Corporate Liabilities". Journal of Political Economy 81 (3): 637-654.
Merton, Robert C. (1973). "Theory of Rational Option Pricing". Bell Journal of Economics and Management Science 4 (1): 141-183.
Kant, Immanuel, (1785), Groundwork of the Metaphysics of Morals, New York: Cambridge University Press.
Kant, Immanuel, (1787), Second edition of the Critique of Pure Reason, New York: Cambridge University Press.
Kant, Immanuel, (1788), Critique of Practical Reason, New York: Cambridge University Press.
Nietzsche, Friedrich (1886), Beyond Good and Evil, New York: Random House.
Nietzsche, Friedrich (1888), The Will to Power, New York: Random House.

Sist oppdatert av (28.02.2008)

Skriv ut artikkel print symbol
Debattforum
Innleggene på denne siden er hentet fra debattforumet på UiS.no