Kjell Hausken: Hvorfor ønsker Nicolaysen å eliminere fakultet for økonomi og ledelse?


La oss gå gjennom hver setning i Nicolaysens innlegg for å forsøke å finne svaret.

Av professor Kjell Hausken, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (publisert 12.02.08 på debattsidene på UiS.no)

"Omorganisering under dekke av strategiprosess". Alt er transparent og intet er fordekt.
"Strategiprosessen er snudd på hovudet". Det er feil. "Med utgangspunkt i ynskjet om å få til eit fakultet for "business management"". Det er feil. UiS ledelsen har bedt om en utredning, og har ikke konkludert, "vil UiS-leiinga presse fram ei rekkje "delstrategiar" for ulike delar av UiS". Det er riktig. UiS ledelsen legger til rette for delstrategier som deler av en strategi.

"Tre fakultet ved sine dekanar og tre av fire institutt på SV-fakultetet har avvist tanken om eit eige fakultet for økonomi og leiing". For det første er ikke det tilstrekkelig for at tanken til det fjerde instituttet NHSIØL skal avvises. Litteraturen om "cessation of nations" (noen referanser nedenfor) analyserer drivkreftene som regulerer optimalt antall, størrelse, homogenitet, etc for nasjoner.

Noen ganger ønsker deler av en nasjon løsrivelse for å oppnå autonomi. Kollektive enheter er ofte imot løsrivesle av dets bestanddeler, men ikke alltid. Drivkreftene for løsrivelse kommer vanligvis nedenfra, og presser seg oppover, i strid med Nicolaysens konseptualisering.

Nicolaysen vil antageligvis respondere at UiS ledelsen har kuppet drivkreftene nedenfra, men jeg ser det ikke slik. UiS ledelsen forsøker simpelthen å få alle fakta om optimale antall og størrelser av UiS enhetene på bordet. Andre ganger ønsker små nasjoner sammenslåelse for å oppnå stordriftsfordeler.

For det andre dreier dette seg om mer enn løsrivelse ettersom ledelsesmiljøene også befinner seg på bl.a. IMKS og IØRP. "Men før høyringsfristen var ute, nedsette rektor og universitetsdirektør eit nytt utval med mandat å greie ut om mulegheitene for å opprette eit slikt fakultet". OK. "Her er med deltakarar frå dei miljø som vert mest direkte berørte". OK. "Det er likevel gode grunnar til å innvende mot sjølve samansettinga av gruppa". Gruppesammensetningen kunne vært justert, "forutan mandaten for den, at viktige tilhøve ikkje er tekne omsyn til. Såleis at leiing går føre seg i andre samanhengar enn dei som er beinveges relaterte til økonomi". Det er riktig., "og at UiS har eit samfunnsoppdrag der sentrale oppgåver vil få betydeleg endra vilkår ved den føreslegne organiseringa". Det er riktig. "Tilsettrepresentantane i styret har såleis bede om å få drøfte mandat og samansetting av gruppa, og går ut frå at det kan gjerast under sak om strategiutviklinga i komande styremøte". Det høres bra ut.

"Tidsfristen for utgreiinga er kortast mogleg, 14. mars". OK. "Og før nokon har komme seg av overraskinga, og mange av irritasjonen, over måten høyringsrunden blir handsama på, kjem eit nytt direktiv frå rektor og direktør, dagsett 5. februar". OK. "Forutan utgreiinga om "Fakultet for økonomi og ledelse", er det no tale om noko som ser ut som eit forskingsprogram for "Energi, miljø og klima", nytt administrativt (?) system for problembasert læring og IKT i undervisninga, ei utgreiiing om eige "Fakultet for helsefag", ei tilsvarande om psykologistudier, og så ei for "fremtidens lærerutdanning"" OK. - "og her har ein tydelegvis gløymt at ikkje all lærarutdanning er for førskulen eller barneskulen" Intet er glemt., "for det er ikkje tale om den lærarutdanninga vi driv for høgre steg i ungdomsskule og for vidaregåande". OK. "Her opererer ein altså på tre-fire organisatoriske og logiske nivå samstundes; nye fakultet, nye fag, nye felles grunnlag, nye arbeidsmåtar". OK.

Dette kalles multi-tasking. The complexity of an organism often approaches the complexity of its environment through evolutionary time. Disse vurderingene ligger milevidt under de øvre kognitive kompleksitetsbegrensninger den menneskelige hjerne er utstyrt med. Formatet for strategiprosessen er oversiktlig, vurderingene tikker sin gang, og konklusjonene kommer på plass etter hvert. "Og vi legg merke til at store delar av UiS har tydelegvis ikkje behov for "tenketanker"". Det er feil. Det er behov for tenketanker, og det er behov for innlegg fra Nicolaysen og andre. "Vi må då gå ut frå at desse delane av UiS berre må føye seg etter dei særskilde løysingar som vert lagde fram". Det kan diskuteres. På den ene side hevdes at "til lags åt alle kan ingen gjera". På den annen side er dette også et spørsmål om å finne ut hvor skoen trykker mest. Den vurderingen avhenger av hvordan fagområder er posisjonert i forhold til hverandre, som avhenger av fakta om fagområdene samt av verdimessige vurderinger av politisk og ideologisk natur. En øvre grense foreligger for hvor mange utredningsprosesser som kan initieres. Alle har ytringsfrihet, også de som må føye seg.

"Og alt saman skal vere ferdig utgreidd, gruppene skal "som et minimum ha klart hva vi bør satse på, og hvordan vi skal gå videre med satsingene" heiter det i skriv frå universitetsdirektøren". OK. "Men ingen skal visst til då greie ut om dei økonomiske og administrative konsekvensane av dei til dels omfattande nyordningane som alt er føresette?" Nicolaysen kan trygt gå ut fra at noen med tid og stunder setter opp et budsjett. "14. mars er også her fristen - om fire veker, der mange tek ei vekes vinterferie inni perioden også". OK.

"Å lage universitetsstrategi fram mot år 2020 gjennom å vedta ein serie delstrategiar til å byrje med, er i seg sjølv ikkje berre ulogisk, men forkasteleg i den forstand at det riv opp rytmen i organisasjonen og gjer det umogleg å få fellesdiskusjonar om overordna mål for oss alle, som ei ramme for verksemda". Det er feil. Pkt 19 i vedlegg nr 2 sjekkliste for strateginotatet 17. august 2007 lyder "Er forskergrupper, programområder og institutt optimalt organisert?" Denne formuleringen kunne alternativt vært "Er forskergrupper, programområder, institutter, fakulteter optimalt organisert?" eller "Er forskergrupper, programområder og UiS som organisasjon optimalt organisert?" Pkt 19 er ikke ulogisk. Det er mulig å forstå hva dette pkt 19 innebærer.

"At ein no tydelegvis ynskjer å presse igjennom diskusjonane om finansøkonomisk leiing og "business school"-problematikken som overordna alt anna, medfører både ein særeigen arbeidsmåte, der færrast mogleg er med i diskusjonane, og svært sterke føringar på kva det er som blir oppfatta som viktigast for UiS". A. Begrepet "finansøkonomisk leiing" er villedende som underkategori nummer 2 av ledelse. Dvs., ledelse kan inndeles i økonomisk ledelse og ikke-økonomisk ledelse. Økonomisk ledelse kan inndeles i finansøkonomisk ledelse, og økonomisk ledelse av ikke-finansiell natur. Alle disse 4 typene ledelse foreligger ved UiS. B. Verken diskusjonen, eller et fakultet for økonomi og ledelse, er"overordna alt anna". Hvis et slikt fakultet opprettes, blir det sidestilt med de andre fakultetene. C. Det er ikke særegent å vurdere argumenter for og imot et et fakultet for økonomi og ledelse. D. Her har Nicolaysens innlegg en verdi i å påpeke et syn på hva som er viktigst for UiS.

"For eigen del er eg langt frå sikker på at UiS-leiinga her veit best om kva som er viktigast å diskutere no". OK, men UiS ledelsen er demokratisk valgt. "For eksempel er det opplagt at ein slett ikkje tenkjer over kva som er komponentane i utdanningssamfunnet og kva for ei rolle vi som arbeider opp mot dette ved UiS, har". Det er feil.

Komponentene i utdanningssamfunnet og rollene til de som arbeider ved UiS fungerer med både 3 og 4 fakulteter. "Heller ikkje ser det ut til at ein vil ta særleg alvorleg spørsmålet om kva som skal hende med "restkategoriane" fag ved SV-fakultetet dersom ein no sprengjer fakultetet i fleire bitar". Nei, men kjære Nicolaysen da. :) Vennligst forsøk mer vitenskapelighet. Restkategoriene når det gjelder fag og institutt for helsefag og institutt for sosialfag, pluss evt deler av IMKS, pluss evt, er selvfølgelig den harde kjerne i hva denne debatten dreier seg om.

En vurdering for eller imot oppsplitting av SV innebærer en vurdering av hvor sterkt instituttene for helsefag og sosialfag (pluss evt deler av IMKS) er knyttet til IMKS (eller resten av IMKS) og NHSIØL. Dette dreier seg om homogenitet, nærhet vs avstand mellom fagområder, samt autonomi og selvstyre for ulike fagområder. "Og noko liknande har TekNat alt markert uro for i høve til Industriøkonomi med meire". Akkurat. TN vurderer på analogt vis hvor sterkt IØRP er knyttet til resten av TN.

For å komme videre i denne diskusjonen er det her innsatsen bør foretas. Nicolaysen presenterer konklusjon uten analyse. Her er et forslag til hvordan UiS kan komme videre, ved å plassere diskusjonen på et forståelig og håndterlig format. Alle lesere av dette bes finne frem 7 A4 ark, dvs et A4 ark for hvert av de næværende 3 fakultetene, og et A4 ark for hvert av de 4 fakultetene i en eventuell ny fakultetsstruktur. På hvert A4 ark tegnes inn som bokser instituttene for hvert fakultet, faggruppene for hvert institutt, og flest mulig karakteristika for hvert fakultets egenart og indre oppbygning. Faglig avstand (nærhet) mellom enhetene (institutter og faggrupper) tilkjennegis med stor (liten) avstand mellom boksene på hvert A4 ark. De 7 arkene plasseres ved siden av hverandre og dere vurderer faglig avstand (nærhet) på tvers av fakultetsgrenser. Når strukturen er ferdig, sett dere tilbake og vurder homogenitet vs heterogenitet. Deretter vurderer dere kausalitet fra organisering til autonomi og selvstyre for hvert fagområde, samt UiS sine mål. Det er åpenbart at ulike personer ved UiS designer disse 7 A4 arkene på ulikt vis, og trekker ulike konklusjoner. Hvis ikke, hadde ikke denne diskusjonen funnet sted.

"Vi er blitt utvetydig lova at heile organisasjonen og alle medarbeidarar skulle trekkjast inn i samtalar om mål og strategi og arbeidsmåtar i framtida". OK. "Ein kollega sende meg såleis påminningar om forskjellige ting Aslaug Mikkelsen sa i valkampen for å bli rektor i fjor vår": OK.

"08.02.07: "Som rektor ønsker jeg å forankre overordnede mål og strategi i arbeidet i fagmiljøene i et tett samarbeid før det legges fram for UiS-styret."

19.02.07: "Det ligger i dette at rektor som styrets leder ikke vil overkjøre flertallet av de ansatte. Det er derfor vi stiller til valg. En stemme for oss er en stemme på vårt program og vi verken kan eller vil kjøre på tvers av det votum som ansatte og studenter gir oss. "

23.02.07: "Vi (må) sikre oss et styringssystem som er og oppleves rettferdig og der vi kan leve med beslutningene selv om vi er uenige i dem og vi skulle ønske dem annerledes. Vi har tro på at vi som fagfelleskap med nærhet til utfordringene kan klare denne jobben mye bedre enn i en situasjon med sentraliserte beslutninger tatt av ledere som ikke trenger leve med resultatene. Det er arbeidsplassene våre dette handler om. Påvirkningsmuligheter og støtte fra kolleger og ledere er to av de tre viktigste helsefremmende faktorene i arbeidslivet. Det er blant annet dette denne valgkampen handler om. "

08.03.07: "I kampen om eksterne midler er kreativiteten og innsatsen til våre ansatte helt avgjørende for å vinne fram. Derfor vil vi bedre arbeidssituasjonen for de ansatte og gi alle grupper reell medbestemmelse."

21.03.07: "Forskere ... trenger administrativ støtte, og ikke snubletråder i form av ledere som har sine egne agendaer.""

*

"Dei framgangsmåtar som no er valde, ser ikkje ut til å vere heilt i samsvar med det vår rektorkandidat sa den gong". Sitatene ovenfor er i samsvar med strategiprosessen. - "det vil seie, dersom vi er samde om kva orda i det norske språket betyr, då". Språkproblemer synes ikke å foreligge. "Dei tiltak som så langt er sette i verk, verkar for dei fleste som har klart å setje seg inn i dei, som overrumplingsåtak med nokre avleiingsmanøvrar knytte til". Verken overrumplingsåtak eller avleiingsmanøvrar foreligger. En strategiprosess og en del mandater for utredninger foreligger. "Dette bør ikkje UiS-leiinga vere bekjent av". UiS ledelsen er bekjent av en demokratisk prosess. "Det utgjer i alle høve ikkje prosessar eller prosedyrar som legg til rette for best mogleg kollektiv handsaming". Prosessen forløper med fin kollektiv handsaming. "Eller for trygt beslutningsgrunnlag for styret". Styret får trygt beslutningsgrunnlag.

"I alle høve er det slik etter norsk lov og regelverk, at omorganisering skal gje medverknad av tilsette og deira organisasjonar". Ja. "Slik det no ligg an, er det føresett at i viktige saker blir alle tre fakultet fyrst og fremst bedne om å godta eller finne ulike former for del-løysingar". Ingen er foreløpig bedt om å godta en del-løsning, "som i sin tur vil føre til omfattande endringar i struktur, målsettingar og arbeidsform". Nei. Del-løsninger fører ikke til endringer med mindre en demokratisk prosess vedtar det., "Her må det skikkelege konsekvensanalysar til på alle nivå, og langt fleire tilsette må inn i alle ledd av prosessane". Siste setning i Nicolaysens innlegg er riktig og ypperlig. Husk at demokratiet forløper best når aktørene anvender moden dømmekraft i vurderingene.

References
Alesina, A. and Spolaore, E. (1997), "On the Number and Size of Nations," Quarterly Journal of Economics 112, 4, 1027-1056.
Alesina, A. and Spolaore, E. (2003), The Size of Nations, MIT Press, Boston.
Black, D. (1958), The Theory of Committees and Elections, Cambridge University Press, Cambridge.
Bolton, P. and Roland, G. (1997), "The Breakup of Nations: A Political Economy Analysis," Quarterly Journal of Economics 112, 1057-1090.
Bolton, P., Roland, G., and Spolaore, E. (1996), "Economic Theories of the Break-up and Integration of Nations,"European Economic Review 40, 697-705.
Bordignon, M. and Brusco, S. (2001), "Optimal Secession Rules," European Economic Review 45, 1811-1834.
Buchanan, J. and Faith, R.L. (1987), "Secession and the Limits of Taxation: Toward a Theory of Internal Exit," American Economic Review 77, 5, 1023-1031.
Buchanan, J. and Tullock, G. (1962), The Calculus of Consent, Ann Arbor Paperbacks, The University of Michigan Press, Michigan.
Caplan, B. (2001), "Standing Tiebout on His Head: Tax Capitalization and the Monopoly Power of Local Governments," Public Choice 108, 101-122.
Casella, Alessandra and Frey, Bruno, (1992) "Federalism and clubs", European Economic Review 36, 639-646
Casella, A. (2001a), "Market Mechanisms for Policy Decisions: Tools for the European Union," European Economic Review 45, 995-1006.
Casella, A. (2001b), "The Role of Market Size in the Formation of Jurisdictions," Review of Economic Studies 68, 83-108.
Clausewitz, C.V. (1832), On War, Princeton University Press, 1984.
Coase, R.H. (1988a), The Firm, the Market and the Law, University of Chicago Press, Chicago
Coase, R.H. (1988b), "The Lighthouse in Economics,"in The Firm, the Market and the Law, University of Chicago Press, Chicago, 187-213.
Coase, R.H. (1988c), "The Nature of the Firm," in The Firm, the Market and the Law, University of Chicago Press, Chicago, 33-55.
Coase, R.H. (1988d), "The Problem of Social Cost" in The Firm, the Market and the Law, University of Chicago Press, Chicago, 95-156.
Congleton, R. (1980), "Competitive Process, Competitive Waste, and Institutions," in Buchanan, J.M., Tollison, R.D., and G. Tullock, G. (eds.), Towards a Theory of the Rent-Seeking Society, Texas A & M Press, College Station, TX,153-179.
Dowding, K., John, P., and Biggs, S. (1994), "Tiebout: A Survey of the Empirical Literature,"Urban Studies 31, 4/5 767-797.
Frey, B.S. (1996),"FOCJ: Competitive Governments for Europe,"International Review of Law and Economics 16, 315-327.
Frey, B.S. (2001), "A Utopia" Government Without Territorial Monopoly," Journal of Institutional and Theoretical Economics 157, 162-175.
Frey, B.S., Kucher, M., and Stutzer, A. (2001), "Outcome, Process and Power in Direct Democracy," Public Choice 107, 271-293.
Friedman, D. (1977), "A Theory of the Size and Shape of Nations," Journal of Political Economy 85, 1, 59-77.
Glomm, G. and Lagunoff, R. (1998), "A Tiebout Theory of Public vs Private Provision of Collective Goods,"Journal of Public Economics 68, 91-112.
Hausken, K. (2000), "Migration and Intergroup Conflict," Economics Letters 69, 3, 327-331.
Hausken, K. (2004a), "Mutual Raiding and the Emergence of Exchange," Economic Inquiry, Forthcoming.
Hausken, K. and Knutsen, J.F. (2007), "An Enabling Mechanism for the Creation, Adjustment, and Dissolution of States and Governmental Units," Ms., University of Stavanger, International Review of Law and Economics, revise and resubmit.
Hirschman, A.O. (1970), Exit, Voice, and Loyalty: Responses to Decline in Firms, Organizations, and States, Harvard University Press, Boston.
Hobbes, T. (1651), Leviathan, J.M. Dent & Sons Ltd., 1973.
John, P., Dowding, K., and Biggs, S. (1995), "Residential Mobility in London: A Micro-Level Test of the Behavioural Assumptions of the Tiebout Model,"British Journal of Political Science 25, 379-397.
Krueger, A. (1974), "The Political Economy of the Rent-Seeking Society," American Economic Review 64, 291-303.
Porter, M.E., (1985), Competitive Advantage, The Free Press, New York.
Posner, R. (1975), "The Social Costs of Monopoly and Regulation," Journal of Political Economy 83, 807-827.
Salop, S.C. and Scheffman, D.T. (1983), "Raising Rivals" Costs," A.E.R. Papers and Proceedings 73 (May 1983), 267-271.
Tiebout, C.M. (1956), "A Pure Theory of Local Expenditures," Journal of Political Economy 64, 416-424.
Tirole, J. (1988), The Theory of Industrial Organization, MIT Press, Cambridge.
Tullock, G. (1980), "Efficient Rent-Seeking," in Buchanan, J.M., Tollison, R.D., and G. Tullock, G. (eds.), Towards a Theory of the Rent-Seeking Society, Texas A & M Press, College Station, TX, 97-112.
Wellisch, D. (1994), "Interregional Spillovers in the Presence of Perfect and Imperfect Household Mobility," Journal of Public Economics 55, 167-184.
Wicksell, K. (1896), A New Principle of Just Taxation, in Gwartney, J. and Wagner, R. (editors, 1988), Public Choice and Constitutional Economics, Jai Press Inc., Greenwich, CT 06830.
Wittman, D. (1991), "Nations and States: Mergers and Acquisitions; Dissolutions and Divorce," American Economic Review 81, 2, 126-129.

Den hypotese kan i Poppers ånd fremstilles at Nicolaysen ønsker at fagområdene for et fakultet for økonomi og ledelse bør gis lav autonomi, hvilket oppnås ved spredning av fagområdene for økonomi og ledelse på flere institutter og fakulteter, og således fragmentert beslutningstaking for disse fagområdene på lavere nivå i UiS organisasjonen enn fakultetsnivå. Hvis denne hypotesen er riktig, hvorfor har Nicolaysen et slikt ønske? Har Nicolaysen et geopolitisk faglig syn der fagområdene økonomi og ledelse har liten betydning? Mener Nicolaysen at representantene for fagområdene økonomi og ledelse bør gis minimal beslutningsmyndighet over egne fagområder?

Sist oppdatert av (12.02.2008)

Skriv ut artikkel print symbol
Debattforum
Innleggene på denne siden er hentet fra debattforumet på UiS.no