Å leve med innoperert hjertestarter


Det å være bærer av innoperert hjertestarter kan være krevende, stressende og påvirke fysisk og psykisk fungering. God kommunikasjon og veiledning fra helsepersonell kan redusere symptomer på angst, viser UiS-forskning.

Støt fra hjertestarteren, redsel for støt og forstyrrelser i hjerterytmen kan gjøre livet til personer med innoperert hjertestarter (ICD) krevende.

ICD-bærere som har opplevd støt fra hjertestarteren og nylig forstyrrelse i hjerterytmen, rapporterer om mer støt-engstelse enn de som ikke har opplevd det. Det viser en studie Ingvild Margreta Morken har utført som en del av sitt doktorgradsarbeid.

5. september disputerer hun for doktorgraden i samfunnsvitenskap, helse og medisin ved UiS.  ICD-bærere som har opplevd støtengstelse og samtidig erfart at kommunikasjonen med helsepersonell var lite konstruktiv, rapporterer om mer symptomer på posttraumatisk stress.

Resultatene fra studien tyder også på at det er en sammenheng mellom opplevelse av konstruktiv støtte fra helsepersonell og høy akseptering av det å være bærer av ICD.

– Støtte fra helsepersonell gjennom jevnlig oppfølging kan være viktig for å hjelpe ICD-bærere til å utvikle bedre mestringsstrategier, sier Morken.

Hun har gjort en spørreskjemaundersøkelse med 167 personer med innoperert hjertestarter.

Tør å yte på trening
Støtte fra helsepersonell på trening gir ICD-bærere økt trygghet til å belaste seg fysisk. Det viser en intervjuundersøkelse Morken har gjort med 12 ICD-bærere som gjennomførte et treningsprogram.

– Flere av deltakerne sa at de ikke hadde turt å trene like hardt uten kvalifisert helsepersonell tilstede. De fikk dessuten en forståelse av at de tålte mer enn de på forhånd hadde trodd, sier Morken.

Om kandidaten og doktorgraden
Tittelen på avhandlingen er Å leve med en implanterbar cardioverter defibrillator (ICD): En studie om hvordan sammenhengen mellom kliniske faktorer og opplevd støtte fra helsepersonell er relatert til angstsymptomer og ICD aksept blant personer med ICD.

Morken arbeider som intensivsykepleier på hjerteavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Hun har de siste årene vært stipendiat ved Institutt for helsefag, UiS. Stavanger universitetssjukehus har finansiert doktorgradsarbeidet.

Fra før har Morken master i helse og sosialfag med fokus på brukerperspektiv fra UiS. Hovedveileder for arbeidet med avhandlingen har vært professor ved UiS Bjørg Karlsen. Medveiledere har vært professor ved UiS Edvin Bru, professor ved UiB og SUS Alf Inge Larsen og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen Tone Merete Norekvål.


Sist oppdatert av Ida Gudjonsson (01.09.2014)

Skriv ut artikkel print symbol
Ingvild Margreta Morken
Støtte fra fysioterapeuter under trening gjør at personer med innoperert hjertestarter tør å presse seg mer, viser Ingvild Margreta Morkens forskning. Foto: Svein Gabrielsen Lunde, Stavanger universitetssjukehus

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER