Gir alt på Y-veien


Svein Erik, Ole, Hartvik og Herman er ikke som andre elektrostudenter. De går Y-veien ved Universitetet i Stavanger og beviser at fagbrev kan være et godt grunnlag for å bli ingeniør.

– Jeg hadde ikke lyst til å være elektriker hele livet. Og skal jeg ta utdanning må det skje nå, mens jeg ennå er ung, sier Svein Erik Stokka. 

Han var en av 30 fagarbeidere fra hele landet som i fjor høst søkte seg inn på Y-veien på UiS. Egentlig var det bare satt av 20 plasser, men pågangen var så stor at tilbudet ble utvidet.

Stor innsats
Over halvparten av dem har reist fra andre landsdeler for å ta dette studiet. De fleste har byttet ut fast lønn med studielån, og der ligger kanskje noe av forklaringen på innsatsviljen disse studenten legger for dagen.

– Vi er kanskje mer motivert fordi vi har gitt opp noe. Dessuten har vi vært ute i arbeidslivet og er vant med å stå på, sier Herman Horsle.

– Jeg har ikke sett så hardt arbeidende studenter på minst 10 år. De er aktive i undervisningen, jobber grundig med fagene og får gode resultater, til tross for at dette er et krevende studium, sier instituttleder Sven Ole Aase.

Sparer ett år
Høsten 2013 var første året Universitetet i Stavanger tok inn studenter på bakgrunn av fagutdanning. Den såkalte Y-veien er et studietilbud hvor man kan bli elektroingeniører på vanlig tid (tre år), til tross for manglende studiespesialisering fra videregående.

Forklaringen ligger i et skreddersydd opplegg hvor studentene henter opp matematikk og fysikk fra videregående, men slipper de praktiske fagene som de allerede behersker. Dermed slipper man å gå et ekstra år.

Anbefaler
Resten av fagene har de sammen med de andre ingeniørstudentene i elektro.

– Jeg anbefaler andre å gå Y-veien. Det er et bra studium med godt miljø, sier Stokka.

– Dessuten blir man attraktiv for arbeidslivet når man er ferdig utdannet, sier studiekollega Ole Skjelbred.

Det kan bransjen selv bekrefte. Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass er med på finansieringen av studiet, nettopp for å øke kompetansen i industrien.

Mange fordeler
­– At arbeidslivet får ingeniører med ulik bakgrunn ut fra universitet og høyskole er utelukkende en fordel, sier Thina Hagen.

Hun ser mange fordeler med ordningen:

  • Antall kvalifiserte søkere til ingeniørstudiene øker
  • Kompetansen til yrkesfagene blir anerkjent
  • Studenter med ulik bakgrunn gir økt mangfold på studiene
  • Y-vei-kandidater har vist en høy gjennomføringsgrad, og flere motiverte studenter på studiene kan kanskje bidra til å øke fullføringsgraden
  • Ingeniører med fagbrev i bunn er svært ettertraktede på arbeidsmarkedet
  • Bedriftene får fokus på livslang læring

Motivasjon
Ikke minst ser hun at ordningen er motiverende for den enkelte som ønsker å bli ingeniør.

– Mange av de som har valgt en yrkesfaglig utdanning har vist interesse for å jobbe i industrien, og mange av disse ønsker en mulighet for etter- og videreutdanning. Det er lite motiverende hvis de etter fagbrev og kanskje noen års arbeidserfaring må tilbake til videregående skole for å ta fag før de kan begynne på universitet og høyskole, sier Hagen.

Topper laget
Til høsten åpner Institutt for data- og elektroteknikk ved UiS for en ny gruppe studenter med fagbrev.

– Vi stiller med våre aller beste lærekrefter og håper på enda bedre søkning enn i fjor, sier instituttleder Aase.

Ingeniør uten Ibsen
Uten studiespesialisering fra videregående har disse studentene ikke fordypet seg i Ibsen og dikttolkning. De kan bli like gode elektroingeniører uten, mener studentene selv.

– Absolutt. De fagene der regner jeg ikke som spesielt relevante, sier Hartvik Line.

Les mer: Studietilbudet Elektro Y-vei

Les mer: IT-lab ble studentmagnet

 


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (26.03.2014)

Skriv ut artikkel print symbol