- Nei til pålegg om sammenslåinger


UiS-rektor Aslaug Mikkelsen tror ikke at Stjernø-utvalgets forslag til sammenslåinger i landsdelsuniversiteter er løsningen på morgendagens utfordringer. Hun synes innstillingen preges av mangelfulle analyser og synsing på sentrale områder, og hun er mot å senke kravene for universitetsstatus.

Stjernø-utvalget la fram sin innstilling, ”NOU 2008: Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning”, under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse med universitets- og høgskoleledelsene i Oslo i dag.

UiS-rektor Aslaug Mikkelsen, som er på reise i USA, har naturlig nok ikke fått tid til å lese Stjernø-utvalgets innstilling, men er blitt orientert om hovedinnholdet i rapporten.

- Vi vil nå sette oss grundig inn i de ulike kapitler i innstillingen, og vårt syn vil komme klart fram i høringsrunden, sier Mikkelsen.

Flertallet i Stjernø-utvalget går inn for at institusjonene skal slås sammen i  ”landsdelsuniversiteter”. Rektor Aslaug Mikkelsen ved Universitetet i Stavanger er skeptisk til tvungne sammenslåinger. I likhet med mindretallet i utvalget, Marianne Harg, tror hun ikke det er svaret på de faglige utfordringene sektoren står overfor. De sju universitetsrektorene har i en fellesuttalelse i fjor understreket at eventuelle sammenslåinger må baseres på frivillighet, og at et generelt pålegg om sammenslåing av ulike institusjoner kan få svært uheldige konsekvenser. UiS-rektoren har langt større tro på faglige, forpliktende og frivillige nettverkssamarbeid.

Faglige vurderinger før geografi
- UiS er en ny generasjon universitet, som med sin egenart står for fornyelse og pådriv i universitetssektoren. Det har nasjonen behov for. Vi vil samarbeide med institusjoner som gir oss og samarbeidspartnerne gjensidig faglig berikelse og styrke i framtiden, uttaler Mikkelsen og understreker at faglige grunner alltid må være utgangspunkt for samhandling.

Mikkelsen påpeker at samarbeid må være basert på gjensidige ønsker og faglige vurderinger av potensial og nytteverdi. Likevel ser hun at det kan være et uutnyttet potensial i forhold til samarbeid med institusjoner som geografisk befinner seg nærmest UiS. Det er et sammenhengende kunnskapsbelte, en kjede for verdiskaping, i en sørvest-akse fra Agder til Bergen. Mikkelsen sier at UiS vil samarbeide tett med institusjoner og arbeidsliv som er lokalisert langs denne aksen. Samtidig vil UiS videreutvikle samarbeidet i nord, mot UiT og Hammerfest, for å støtte denne regionens utvikling. I tillegg vil UiS styrke sine strategiske allianser mot utvalgte internasjonale universiteter.

Arbeidsliv og internasjonalisering
- Kvalitet og relevans er stikkord for UiS i framtiden. Derfor vil vi samarbeide internasjonalt og fortsette å ha tette relasjoner til næringslivet og offentlig sektor. Insentiver for å utvikle slike forpliktende, faglige og frivillige nettverkssamarbeid er ikke tilstrekkelig vurdert i Stjernø-innstillingen, sier Mikkelsen og legger til at innstillingen heller ikke omtaler gulrøtter for samarbeid med instituttsektoren, som UiS sitt oppdragsselskap IRIS er en del av.

UiS har lange tradisjoner for samarbeid både med næringslivet og offentlig sektor og ønsker at finansieringssystemet skal inneholde en komponent som motiverer for, og belønner, slike samarbeid. Dette er omtalt i rapporten, og det står også i fellesplattformen mellom Unio og NHO som ble presentert under årets NHO-konferanse tidligere i måneden.

Mikkelsen minner om fellesuttalelsen til de sju universitetsrektorene. De mener at forskning, forskerutdanning og høyere utdanning i stadig større grad må utformes og utvikles i en internasjonal kontekst. Det er helt avgjørende for Norges framtid som kunnskapsnasjon at spesielt universitetene, som de fremste kunnskapsinstitusjonene, gis muligheter til å videreutvikle seg som konkurransedyktige aktører i forhold til universiteter i andre land. Derfor mener de at Norge trenger ordninger som gjør at universitetene kan kombinere faglig bredde med særskilte satsinger på sine mest fremragende områder, og som stimulerer til samarbeid med utenlandske universiteter.

Synsing
- Det er en overdreven tro på at sammenslåinger i store enheter er det samme som bedre kvalitet, noe det ikke er vitenskapelig belegg for, poengterer Mikkelsen.

Mikkelsen synes at sentrale områder i rapporten har mangelfulle analyser og dårlige løsninger. Dette gjelder både behovet for etablering av større enheter og endring av kravene for universitetsstatus.

- Her er det mye synsing, ubelagt argumentasjon og frykt for utvikling av nye universiteter, mener Mikkelsen, som kjenner argumentasjonen igjen fra alle tidligere universitetsetableringer i Norge.

Hun er lei av å høre at akademiske ambisjoner gir negativ drift, og at grunnutdanningen da vil bli neglisjert. Akademisk driv er et positiv tegn i en organisasjon, og alle må ha gode grunnutdanninger for å kunne rekruttere til høyere grads studier. Mikkelsen mener at universitetene i Stavanger og Agder er strålende eksempler på at akademisk driv har tilført landet tyngre forskningskompetanse og flere topputdanninger.

I utvalgets oversikt over nye landsdelsuniversiteter foreslås to sammenslåinger som ikke har universitet i dag. Utvalget antyder at disse to "universitetsregionene" må gis rammevilkår for å utvikle seg til universitet.

- Hvorfor skal vi opprette nye universiteter når vi ikke har penger til å gi gode rammevilkår til de eksisterende universitetene, spør Mikkelsen.

Nei til senket krav for universitetstaus
Flertallet i Stjernø-utvalget går inn for å senke kravene for universitetsstatus. De mener at en doktorgrad og et minimum på 5000 studenter er tilstrekkelig for å oppnå statusen. UiS og de andre universitetsrektorene har vært mot å senke gjeldende akkrediteringskrav, som blant annet stiller krav om fire doktorgradsutdanninger. Mikkelsen forstår ikke logikken i å slå sammen institusjoner til større enheter og samtidig senke kravene for universitetsstatus.

Videre behandling
I tillegg til forhold nevnt ovenfor omhandler rapporten finansieringssystemet, styring og ledelse, likestilling, dimensjonering, arbeidsdeling og ansvar for små og utsatte fag m.m.

- Vi vil nå gå nøye gjennom de ulike kapitlene i Stjernø-innstillingen, legge dem fram for organisasjonen og styret og melde inn våre kommentarer til Kunnskapsdepartementet i høringsrunden, sier Mikkelsen, som håper at innstillingen vil skape debatt internt på UiS og i det offentlige rom.

Her er Stjernøs-utvalgets utgangspunkt for inndeling i åtte landsdelsuniversiteter:
- Universitetet i Nord-Norge: UiT, høyskolene i Finnmark, Tromsø, Harstad, Bodø, Narvik og Nesna samt Samisk høgskole (17 000)
- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: NTNU, høyskolene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Ålesund, Molde og Volda (36 000)
- Universitetet i Vest-Norge: UiB, høyskolene i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund (26 000)
- Universitetet i Sørvest-Norge: Universitetene i Stavanger og Agder (15 000)
- Universitetet i Vest-Viken: Høyskolene i Telemark, Vestfold og Buskerud (11 000)
- Innlandsuniversitetet: Høyskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark (8 500)
- Universitetet i Øst-Norge: UMB, høyskolene i Oslo, Akershus og Østfold (20 500)
- Universitetet i Oslo (30 000)


Mer informasjon:
NOU 2008: Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning
Stjernø-utvalgets nettsider
Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Rektor Torunn Lauvdal ved Universitetet i Agder: - Skuffet og overrasket
Frykter drakamper (UiS Nettavis)

Sist oppdatert av (28.01.2008)

Skriv ut artikkel print symbol