Disputerer om sykepleieres motivasjon


25. januar forsvarer Margareth Kristoffersen sin doktorgradsavhandling. Hun har forsket på hva som er av betydning for at sykepleiere fortsetter i yrket.

– Sykepleierne i studien fortsetter i yrket fordi de ønsker at det skal bli skapt noe nytt i grunnvilkårene i livet for pasientene og seg selv. De ønsker å bidra til dette ved å skape noe godt i livsbetingelsene for pasientene, fordi de da også skaper noe godt for seg selv. Dette betyr at sykepleiere har en selvforståelse som er bygget på noen grunnleggende betydningsfulle forestillinger. Det innebærer at sykepleiere har ståsted og identitet som gjør det mulig å balansere mellom det de strekker seg etter å nå i pleien av syke og det de må holde ut for å fortsette, sier Margareth Kristoffersen.

13 sykepleiere
Avhandlingen har tittelen «Strekke seg mot tinder, stå i kneiker: Om å fortsette i sykepleien. En studie av livsforståelsens betydning for sykepleieres utøvelse av sykepleie».
Datagrunnlaget for avhandlingen består av skriftlige fortellinger, kvalitative intervju og oppfølgingsintervju med 13 sykepleiere som arbeider i somatisk eller psykiatrisk helsetjeneste, i eller utenfor institusjon.

Hjelper pasientene
– Forskningen viser at sykepleiere har en forhåpning om at livet skal bli bedre for pasienten. De hjelper pasienten til faktisk å få det bedre. Sykepleiere har også et ønske om å foredle seg selv som menneske. De blir gitt og tar imot mye anerkjennelse fra pasientene. I tillegg merker de en tilfredsstillelse selv gjennom å gi pasientene hjelp, sier Kristoffersen

Samtidig kan de bli skremt i møte med sykdom, nød og lidelse, men de lar seg ikke skremme bort. Sykepleiere møter mange sterke inntrykk. De undrer seg stadig over hvor mye hardt arbeid det er mulig å tåle. Dessuten må sykepleiere også holde ut ekstra utfordringer relatert til kollegialt fellesskap og samfunnsrelaterte rammer.

Sykepleiere har imidlertid stor glede i yrket, særlig knyttet til relasjoner med pasienter. De vet dessuten med seg selv at de er faglig trygge. Et gjensidig berikende kollegialt fellesskap betyr likevel mye.

Å realisere seg selv
Avhandlingen konkluderer med at sykepleiere trenger å ha oppmerksomhet rettet både mot pasienten og seg selv. Den konkluderer også med at sykepleiere trenger å realisere seg selv i sykepleien gjennom å kunne virkeliggjøre sine grunnleggende betydningsfulle forestillinger. Sykepleiere behøver livsbetingelser i samfunn, organisasjon og ledelse som fremmer mulighetene til dette, understreker Kristoffersen.

Fra Tananger
Margareth Kristoffersen er fra Tananger. I 1987 fullførte hun graden kandidat i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun er også utdannet diakonkandidat ved Diakonhjemmets teologisk-administrative skole og har sykepleierutdanning fra Diakonhjemmets sykepleierskole. I dag arbeider hun som universitetslektor ved Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger.

Veileder for oppgaven har vært professor Febe Friberg ved UiS og medveiledere har vært professor Jan-Olav Henriksen ved Det teologiske menighetsfakultet og professor Sture Åstrøm ved Umeå universitet.

Tid og sted
Disputasen finner sted 25. januar, 2013 i Auditorium A1, Kjell Arholms hus, Universitetet i Stavanger. Prøveforelesningen starter kl. 10.00 og oppgitt emne er «Sykepleievitenskapen som akademisk disiplin». Disputasen starter kl. 12.00.

Både disputasen og prøveforelesningen er åpne for alle interesserte. Avhandlingen er tilgjengelig for gjennomsyn på biblioteket ved UiS.

Leder av disputasen er Trude Furunes, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger. Bedømmelseskomiteen har bestått av professor Unni Lindström, Åbo Akademi, Finland, ph.d. Marja Schuster, Röda Korsets Högsköla, Sverige og dr. polit Kari Vevatne, Universitetet i Stavanger.


(Opprinnelig publisert 23. januar, 2013)
 


Sist oppdatert av Benedicte Pentz (07.09.2016)

Skriv ut artikkel print symbol