Smart med vann


Professor Tor Austad høster internasjonal anerkjennelse for sin mangeårige forskning for økt utvinning av olje fra reservoarene i Nordsjøen. Nå reiser han på verdensturné for å snakke om sjøvannets hemmelighet – verdt milliarder.

De faglige diplomene og utmerkelsene henger tett på kontorveggen til professor Tor Austad. Men like kjære er bildene fra fjellturer med vennegjengen fra hjembygda Sauda, blant dem forfatteren Kjartan Fløgstad.

Til sommeren fyller han 68 og kunne ha brukt enda mer tid på familie, hyttekos og venner. Men så var det dette spennende sjøvannet, da.

– Jeg får beholde kontoret og holde på til jeg er 71, sier han og smiler.

Tor Austad får mye av æren for at Norge har klart å øke utvinningsgraden av olje fra reservoarene i Nordsjøen. Nøkkelordet er smart vann.

– Sjøvannet kan bygges om slik at det får andre egenskaper og bidrar til å få ut mer olje, forklarer han.

Denne metoden har revolusjonert vanninjiseringsteknologien. Oljeselskapene er nyfikne og vil vite mer, hele verden ser til Universitetet i Stavanger og det lille trekløveret ledet av Austad. Selv trekker han alltid fram medarbeiderne Tina Puntervold og Skule Strand, som han veiledet fram til doktorgrad. I dag er de kolleger.

Forskning utført av dette UiS-miljøet har skapt milliarder i merverdi for selskaper og stater. I dag går det sjøvann i rør langt inn i ørkenen i Saudi-Arabia, mens olje går i rør andre veien.

– Du verden, det har vært spennende og fantastiske år. Vi har klart å flytte noen grenser, slik som forskning skal. Den internasjonale anerkjennelsen kan vi være stolte over, sier Tor Austad.

Og så er han kry som en hane over en bragd til: Når den siste disputerer den 7. juni, har han veiledet 15 stipendiater fram til doktorgrad. Han kan skilte med 100 prosent gjennomføring.

Oppdaget et fotballtalent
Tor Austad tok sin doktorgrad i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Bergen og luktet på den nokså ferske oljebyen Stavanger i 1976. Det fristet for så vidt å bli værende i Bergen, hjembyen til kona, og en jobb i Agder var også aktuell. Heldigvis var det noen i Stavanger som fanget opp Austads fotballtalent.

– De trengte en dugende midtstopper på bedriftslaget, og jeg ble overtalt til å bli, forteller han.

Dessuten lå det i kortene at det ville skje mye spennende innen petroleumsforskning i Stavanger. Hva kunne man oppnå ved å anvende kjemi på det svarte gull?

Problemet var det samme da som nå. Hvordan få opp mer av oljen fra reservoarene? Oljedirektoratet presset på, akkurat som i dag: Utvinningsgraden måtte økes. Vanninjisering har vært brukt i hundre år for å få ut mer olje. Vann sprøytes inn for å opprettholde trykket og skyve olje foran seg til produksjonsbrønnene.

Konstruer det vannet du vil ha
Ekofisk-feltet var den første nøtten som måtte knekkes. Utvinningsgraden var først antatt å ligge på 17 prosent, i dag er den på over 50. Hvorfor i helsike fungerte sjøvann så godt på Ekofisk? undret Tor Austad på. Tålmodig og intens forskning avslørte sjøvannets helt spesielle egenskaper i krittreservoar med høy temperatur.

Ekofisk er sammen med Valhall et av de få krittreservoarene på norsk sokkel. Temperaturen når 130 grader på Ekofisk og rundt 90 grader på Valhall. De andre reservoarene ligger i sandstein, noe som stiller andre krav til sjøvannet for å øke utvinningsgraden.

– Oljen lå ytterst mot porene, og dermed ble ikke vannet sugd inn, men forsvant i sprekker. Men sjøvann kan modifiseres, og når man forandrer på ionesammensetningen, får det helt andre egenskaper, forteller Austad.

Han regner med at det er mulig å få ut ytterligere 10 prosent olje ved å ta bort natriumklorid fra sjøvannet. Det kan bli en realitet på øvre Ekofisk. Den samme effekten kan oppnås på Valhall ved at man tilsetter vannet litt ekstra sulfat.

Temperaturen i reservoaret spiller en viktig rolle når man komponerer smart injeksjonsvann i karbonatreservoarer. Både oljeselskaper og serviceselskaper er svært interesserte i dette, men forskning må modnes. Det skal utvikles teknologi, og mange forhold må avklares før ny viten kan tas i bruk av selskapene.

– Blant annet er det begrenset plass på installasjoner til havs, og vannet må jo lages, det er ikke små mengder som skal til, sier Austad.

Trenger mer energi
Over 50 prosent av verdens kjente oljeressurser ligger i karbonat- eller kalksteinsfelt. Norsk sokkel skiller seg ut ved at så mye av oljen ligger i sandsteinreservoarer.

Tor Austad synes det er utrolig fascinerende å vinne ny kunnskap om vannets virkning, og han peker også på at det å bruke vann er en miljøvennlig og billig måte å oppnå mer oljeproduksjon på.

– Ingen kjemikalier tilsettes. Hemmeligheten er bare å endre vannets ionesammensetning.

– Reflekterer du noen ganger over de etiske sidene ved forskningen, olje er ingen klimavennlig energikilde?

– Ingen kan unngå å være bekymret over den globale oppvarmingen som skjer. Samtidig viser alle prognoser at verden trenger mer energi for å skape vekst og velstand for flere. Det ville være rart om man ikke skulle anstrenge seg for å få maksimalt med olje ut fra de feltene som allerede er i produksjon. Så er det mer en politisk vurdering hvilke nye felt som skal åpnes, sier Austad.

Utfordringen er å håndtere CO2 fra fossilt brensel. I Canada injiseres store mengder CO2, transportert i rør fra USA, i reservoarer for å øke utvinningsgraden av olje. I Europa er det ingen planer om slike prosesser. Det har vært vurdert på norsk sokkel, men problemet er for liten tilgang på CO2.

På verdensturné
Tor Austad kan vise til mange utmerkelser, blant annet Oljedirektoratets prestisjetunge IOR-pris: improved oil recovery – ’økt oljeutvinningsgrad’ – for 2010. Arbeidet er så interessant at han ikke vil slutte, heller ikke etter at siste doktorgradsstipendiat har disputert over sin avhandling om økt oljeutvinning fra karbonatfelt i Midt-Østen til sommeren.

– Jeg er stolt over stipendiatene. Men det er en tragedie at ikke flere nordmenn rekrutteres til forskning innen vår viktigste næring. Ola Nordmann vil tjene penger og forsvinner til oljeselskapene etter en mastergrad eller kanskje bare en bachelor.

– Nå har vi fire fantastisk dyktige stipendiater fra Iran. De er fornøyde med det de kaller verdens beste stipendiatlønn. Så gifter de seg med en kvinne fra hjemlandet, kommer tilbake og gjør en viktig jobb for Norge.

Jeg har stått på for å overtale nordmenn til å ta doktorgrad, ikke tro noe annet, men de svarer smilende: «Kom tilbake om fem år. Kanskje da.» Men da sitter de nok i en godt betalt og spennende jobb, og forskning på stipendiatlønn frister ikke, sukker Tor Austad.

Til høsten legger Austad ut på verdensturné til 25 land hvor han er invitert for å holde sitt foredrag om smart vann. Det er SPE – det internasjonale selskapet for petroleumsingeniører – som har invitert Austad som distinguished lecturer. For selv om noen selskaper pynter teknologien med egne navn for å markere sitt revir, står begrepet ’smart vann’ sterkt. Et begrep Austad introduserte i faglitteraturen.

– Temaet er hett i bransjen og interesserer mange miljø over hele verden. Det blir fantastisk gøy å møte disse. Det er en stor ære å bli valgt ut til å være med på en slik turné, sier forskeren som nok ikke får tid til mye hyttekos det neste året.

Slettedalen i Sauda må vike til fordel for turer til Asia, Russland, Europa, Canada og USA. 

Denne artikkelen er hentet fra Univers.

Tekst: Per Lars Tonstad
Foto: Elisabeth Tønnessen 


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (14.06.2012)

Skriv ut artikkel print symbol
Foto: Elisabeth Tønnessen
SJØVANNETS FORTREFFELIGHET: Tor Austad har lyktes i å avsløre sjøvannets helt spesielle egenskaper for å utvinne mer olje. I dag går det sjøvann i rør langt inn i ørkenen i Saudi-Arabia.
Foto: Elisabeth Tønnessen
FORSKERTRIO: Tor Austad har veiledet mange stipendiater fram til doktorgrad. Nå forsker han sammen med to av dem: Skule Strand (t.v.) og Tina Puntervold (t.h.).

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER