Husarbeid under lupen


Professor Gro Hagemann (UiO) har forsket på husarbeidets ideologi og praksis. Torsdag 15. mars holder hun foredraget "Salmer fra kjøkkenet: Om husarbeidets ideologi og praksis" på Arkeologisk museum.

Torsdag 15. mars kl 19 - 20.30 er det husarbeid det handler om på Arkeologisk museum. Professor Gro Hagemann fra Universitetet i Oslo har siden 2003 jobbet med et forskningsprosjektet "Husarbeidets ideologi og praksis", finanisert av Norges forskningsråd.

I filmen Salmer fra kjøkkenet retter Bent Hamer et ironiserende og kritisk blikk mot det moderne, rasjonaliserte kjøkkenet der vitenskaplige målinger og arbeidseffektivitet fortrenger det langsomme livet i en gammel ungkars liv. Indirekte var det også en kommentar til det meningstomme livet i moderne, lettstelte leiligheter der renslighet, ekspertkunnskap og effektivitet ble målestokken på et godt liv.

Selv om enslige ungkarer aldri var noen målgruppe for husarbeidsrasjonalisering, var husstellekspertene fra det svenske Hemmens forskningsinstitut virkelige nok. Fra tidlig 1940-tall foretok de med stor presisjon målinger av husmødrenes arbeidsvaner for å finne mulige rasjonaliseringsgevinster. På instituttets eget forsøkskjøkken drev husstellekspertene praktiske undersøkelser for å måle energibruk, beregne riktige arbeidsstillinger og teste nytt kjøkkenutstyr. I tillegg foretok de også studier hjemme hos svenske husmødre for å finne ut hvordan de faktisk arbeidet i det daglige. Hensikten var å gjøre husarbeidet lettere og mer praktisk, men også å bringe husmødrene inn i industrialismens tidsalder ved å gjøre husarbeidet mer rasjonelt.

I Norge fikk vi aldri noe Hjemmenes forskningsinstitutt og heller ikke forsøksvirksomhet i samme skala som den svenske. Men også her i landet foregikk det forsøk med tidsstudier og målinger. Statens forsøksvirksomhet i husstell og Statens opplysningskontor i husstell ble opprettet i henholdsvis 1939 og 1940 for å skaffe til veie mer vitenskaplig kunnskap om husstell og lære kvinner til å bli kompetente husmødre og rasjonelle forbrukere. Forsøksvirksomheten hadde sin base på Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk inntil den ble samlokalisert med opplysningsvirksomheten i Statens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser i 1970.

I Bent Hamers filmfortelling er Hemmens Forskningsinstitut tildelt selve skurkerollen. Ikke et vondt ord om selve filmen – den er et nydelig kammerspill om forsøket på å rasjonalisere husarbeidet blant enslige menn i 1950-tallets utkant-Norge. Det forhindrer imidlertid ikke at filmens komiske grunnpoeng ligger nettopp i en harselering med den fagkompetansen og de vitenskaplige ideene som var grunnlaget for det moderne husarbeidet.

Det som er blitt betegnet som ”den gode husmortida” i den første etterkrigstidens Norge, står ikke høyt i kurs i dag og blir oftere framstilt som en skrekkvisjon. I den grad det finnes noen dominerende populærfortelling om denne perioden i dag, kan den neppe sies å være av det nostalgiske slaget. Feminister, anti-positivister, teknologikritikere og liberalister kan nok være uenige om mangt. Men de later til å samles i en kritikk mot etterkrigstidens husmor og det lille, funksjonalistiske arbeidskjøkkenet som var hennes arbeidsplass.

Denne populærfortellingen med sin front mot moderne husmødre, ekspertise og vitenskapsbasert kunnskap har vært noe av utgangspunktet for prosjektet om ”Husarbeidets ideologi og praksis”, finansiert av Norges Forskningsråd fra 2003. Vi har villet formidle et bilde av den gode husmortida som mer enn meningstomme liv i moderne, lettstelte leiligheter der husmødrene har støv på hjernen og er komisk opptatte av skinnende vinduer, hvite lakener og nypolerte salongbord.

Arr.: Vitenskapsakademiet i Stavanger og Forum for historie, kultur og samfunn.

Velkommen til foredrag torsdag 15. mars, kl 1900-2030 i Arkeologisk museum.
Møtet er gratis og alle er hjertelig velkommen!


Sist oppdatert av Ragnhild Nordahl Næss (13.03.2012)

Skriv ut artikkel print symbol