Bra karakter til sosiologisk forskning


Etter oppdrag fra Forskningsrådet har en internasjonal komité evaluert norsk sosiologisk forskning. Ifølge rapporten får den sosiologiske forskningen ved UiS bra karakter.

Det er særlig på tre punkter at den sosiologiske forskningen, som ligger under institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved UiS, skiller seg særlig godt ut. Sosiologene ved instituttet får honnør for høy aktivitet, god vitenskapelig produksjon og internasjonal relevans.

Setter UiS på kartet
Professor i sosiologi, Knud Knudsen ved IMKS, mener et viktig poeng med evalueringen er at den setter sosiologisk forskning ved UiS på det nasjonale kartet, og at den gir det lokale forskningsmiljøet et grunnlag for å vurdere egen innsats i en større sammenheng.

- Samtidig som vi får honnør for høy aktivitet, god vitenskapelig produksjon og internasjonal relevans, peker rapporten også på at publiseringsaktiviteten er ujevnt fordelt, og at bedre organisering med tydeligere forskningsprofil kunne heve det samlede miljøet ytterligere, sier Knudsen.

- Eksempelvis framheves potensialet i et eget sosiologisk forum for faglig presentasjon og drøfting, sier han.

Høyt nivå i Norge
Sosiologimiljøet ved IMKS er blant 13 norske institusjoner som er evaluert. Noen av de andre miljøene som er lagt under lupen er de rene disiplininstituttene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet og Universitetet i Tromsø, samt rene forskningsinstitutter.

Ifølge panelet som har gjort evalueringen er nivået på sosiologisk forskning i Norge generelt høyt. Betydelige deler av norsk sosiologisk forskning er på nivå med den beste forskningen internasjonalt. Denne forskningen bidrar med viktig kunnskap om det norske samfunnet. Men det er forskjeller både mellom og innad i miljøene.

Det internasjonale panelet konstaterer også at empirisk forskning på velferdsstaten i bred forstand later til å danne kjernen i anvendt sosiologisk forskning i Norge. Et økende antall forskere anvender både kvalitative og kvantitative metoder, selv om flertallet fortsatt gjør enten det ene eller det andre.

Problemstillinger i skjæringsfeltet velferdsstat, familie, kjønn og organisasjon er dominerende i alle fagmiljøer. Dette er også et felt hvor norsk sosiologi har gitt betydelige bidrag til internasjonal sosiologi.

Mer teoridrevet
Ett av panelets hovedsynspunkter er at den teoretiske og metodologiske forskningen i norsk sosiologi bør styrkes. Dette vil være avgjørende for fagdisiplinen, mener panelet, som derfor anbefaler at norsk sosiologisk forskning vris i mer teoridrevet retning.

Divisjonsstyret for vitenskap i Forskningsrådet behandlet evalueringsrapporten 15. desember 2010. Tidlig i 2011 vil Forskningsrådet arrangere et møte med de evaluerte sosiologimiljøene og representanter for ledelsen ved disse, for å diskutere rapporten og planlegge videre oppfølging.

Les mer om evalueringsrapporten


Sist oppdatert av Karoline Reilstad (08.11.2016)

Skriv ut artikkel print symbol
NFR-logo
SOSIOLOGI UNDER LUPEN: På oppdrag fra Forskningsrådet har en internasjonal komité evaluert norsk soiosiologisk forskning. Professor i sosiologi, Knud Knudsen ved IMKS, mener et viktig poeng med evalueringen er at den setter sosiologisk forskning ved UiS på det nasjonale kartet.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER