Disputerer om måling av fukt


9. desember disputerer Unn Højgaard á Lað. På sikt kan hennes forskning bidra til at det blir lettere å presse ut den siste oljen fra oljereservoarer.

I sin doktorgradsavhandling i petroleumsteknologi har Unn Højgaard á Lað forsket på måling av fuktpreferanse.

– Fuktpreferanse vil si om en overflate liker vann eller olje. Et typisk eksempel er: Hvis du tar vann på en fugl eller fjær, preller det av. Drypper du olje på, vil det derimot suge seg inn i fjæren. Det betyr at fjæren er oljefuktende, sier hun.
Tittelen på avhandlingen er ”Fuktpreferansemålinger ved kjernemagnetisk resonans”. Lað er tilknyttet Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger.


Fordeling av olje og vann
Kjernemagnetisk resonans bygger på samme prinsipper som MR-skanning, som gjøres på sykehus. Ved å bruke denne teknologien kan forskere finne ut mer om fuktpreferansen til stein i et oljereservoar. Den kan gi informasjon om hvordan olje og vann har fordelt seg inn i bergarten, og gi en pekepinn på hvor stor del av oljen det er mulig å få ut.

Ved hjelp av målingene med kjernemagnetisk resonans kan oljeselskap finne ut hvordan reservoaret best kan styres. Når det er lite olje igjen i et reservoar, kan en for eksempel injisere vann for å presse ut den siste oljen.

– Hvis du kjenner fuktpreferansen til steinen, kan det fortelle deg hvilke egenskaper den væsken du bruker for å få ut den siste oljen bør ha. Hvis reservoaret er oljefuktende, kan en øke produksjonen ved å bruke vann med lavt saltinnhold. Dette kan endre fuktpreferansen fra oljefuktende til vannfuktende, sier Lað.


Lager matematiske modeller
Oljereservoar består primært av kalk- eller sandstein. Steinen er avansert satt sammen. Forskere tar utgangspunkt i forenklede modeller for å kunne gjøre matematiske simuleringer av den. I sin forskning bruker Lað modeller hvor hullene i steinen er formet som trekantrør eller -porer.

– Signalet fra analysen, som er utført ved hjelp av kjernemagnetisk resonans, blir matematisk behandlet av en trekantporemodell. Ut ifra resultatene kan jeg si hvor mye av overflaten på steinen som er i kontakt med vann og hvor mye som er i kontakt med olje. Det er jo nettopp dette som er fukt , altså om det er oljen eller vannet som sprer seg på steinen, sier Lað.


Finansiering
Doktorgradsarbeidet er finansiert av ConocoPhillips og Ekofisk Conventures, som inkluderer Total, Eni, Hydro, Statoil og Petero gjennom Center for Oil Recovery (COREC). Hovedveileder for doktorgraden har vært professor Svein M. Skjæveland og medveileder har vært førsteamanuensis Aksel Hiorth.

Lað kommer fra Torshavn, Færøyene. I 2002 fullførte hun sin master i petroleumsteknologi ved UiS. I dag jobber hun som forsker i forskningsgruppen for økt oljeutvinning på International Research Institute of Stavanger (IRIS).


Disputas
Disputasen finner sted torsdag, 9. desember kl. 12.15. Prøveforelesningen er kl. 10.00, og oppgitt emne er ”How can wettability alteration in low salinity waterflooding lead to enhanced oil recovery?" Disputasen og prøveforelesningen vil holdes på auditorium E-164 i Kjølv Egelands hus på Universitetet i Stavanger. Både disputasen og prøveforelesningen er åpne for alle interesserte.


Sist oppdatert av (06.12.2010)

Skriv ut artikkel print symbol