Hva med jobben?


Arbeidsgivere må holde kontakten med kvinner i svangerskapspermisjon om de vil ha dem tilbake i jobb. Det mener universitetslektor Marit Alstveit, som forsker på nybakte mødre og forholdet deres til jobben.

– Mange nybakte mødre mister kontakten med arbeidsgiveren mens de er i permisjon. De føler også at de er til bry når de tar turen innom jobben i permisjonstiden, sier Marit Alstveit, som er tilknyttet institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger.

I doktorgradsarbeidet sitt forsker hun på hvordan førstegangsgravide har det på arbeidsplassen, og hvordan det er for disse nye mødrene å komme tilbake i jobb igjen etter svangerskapspermisjonen.

I studien har hun fulgt ni kvinner før, under og etter permisjonen. De fleste kvinnene Alstveit har snakket med, har høyskole- eller universitetsutdannelse og har vært i full jobb før de ble gravide.

Modige mødre
– Livet endrer seg fullstendig når man får sitt første barn. Store spørsmål melder seg. Kanskje har familien vokst fra både hus og bil og må flytte, sier Alstveit, som har bakgrunn som helsesøster.

– Permisjonstiden er en tid der det skjer mye i familielivet. Kvinnene gjør opp status og stokker kortene på ny. Mange vurderer om de skal tilbake i samme jobb, og om de skal redusere stillingen for å få ting til å gå i hop, forklarer Alstveit.

– Å bli mor for aller første gang er skummelt. Det handler om å kaste seg ut i det ukjente og ta ansvar for et annet menneskes liv, sier hun.

UiS-forskeren er opptatt av den psykiske forandringen det er å få et barn, og hvordan de sosiale relasjonene til yrkesaktive førstegangsmødre endrer seg mens de er i permisjon. Hvilke behov har de som arbeidstakere, som gravide og som nybakte mødre?

Må snakke sammen
– Mange føler seg oversett på arbeidsplassen så snart de er gravide. De ønsker fortsatt å få anerkjennelse for den jobben de gjør, men de opplever at de ikke får det, sier Alstveit.

– Det er påfallende at tilretteleggingen for gravide kvinner på arbeidsplassen er så dårlig når så mange fertile kvinner er i arbeid, sier Alstveit, som mener sykemeldinger blir en naturlig konsekvens av dårlig tilrettelegging.

– Det er ikke alltid så mye som skal til. Flere hvilepauser, litt avlastning og hjelp til å ferdigstille oppgaver før permisjonen begynner, er noen tiltak. Gravide kvinner i jobb føler ofte at de er dobbeltarbeidende siden arbeidet blir tyngre etter hvert som kroppen forandrer seg. Mange sover også dårlig om natta og blir fortere slitne.

Gode samtaler mellom den gravide og arbeidsgiver, gjerne i form av en medarbeidersamtale, burde være obligatorisk på alle arbeidsplasser, mener Alstveit.

– Ofte er både den gravide og arbeidsgiveren usikre på denne relasjonen. Å snakke om hvordan kontakten mellom dem skal være i permisjonstiden, og hvilke planer og forventninger de har til tiden etter permisjonen, kan avklare og bedre relasjonen.

En samtale mellom den gravide, arbeidsgiver og jordmor er en annen modell Alstveit anbefaler.

Fra jobb til hjem
– I permisjonstiden føler de ofte at de har mer til felles med andre nybakte mødre enn de har med kollegaer på jobben. De opplever at de har erfaringer de vil dele, og søker likesinnede, sier hun.

– Etter permisjonstiden rives de ofte mellom jobb og hjem. De vil gjerne gjøre jobben minst like bra som før de ble gravide, samtidig som de vil gjøre alt som er til beste for barnet. For å mestre alle rollene kan noen strekke seg så det går på helsa løs.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er nærmere åtti prosent av fertile kvinner i Norge i jobb, noe som er langt over gjennomsnittet ellers i Europa. I en rapport fra EU om balansen mellom jobb og hjem kommer det fram at EU har som mål å få seksti prosent av fertile kvinner i jobb innen 2010. Målet er å gjøre kvinnene mer selvstendige og gi dem styring over deres eget liv.

– Selv om vi har gode permisjonsordninger i Norge, har vi også et økt arbeidspress. Arbeidslivet har endret seg. Høye krav og høyt tempo gjør at mange kvinner prøver å mestre mer enn det som er mulig, sier Alstveit.

Verdifull livserfaring
Selv om lojaliteten til arbeidsgiveren blir satt på prøve når barnet kommer, mener forskeren at kvinner helt klart representerer en betydelig arbeidskraft som arbeids-giveren må verdsette også om kvinnene blir gravide.

– De nybakte mødrene har ofte en sterk ansvarsfølelse overfor jobben, og det kan arbeidsgiveren dra nytte av. Arbeidsgiveren må dessuten bli bedre til å se verdien av den kunnskapen og de erfaringene som nybakte mødre får mens de er borte fra arbeidslivet.
– Når kvinner blir mødre, blir de ofte både tryggere, modigere og mer opptatt av gode relasjoner. Denne livserfaringen kan gjøre dem mer robuste i rollen som arbeidstaker, selv om de kanskje blir mindre fleksible når det kommer til arbeidstid og overtidsjobbing, sier Alstveit.

Større forskningsprosjekt
Marit Alstveits doktorgradsarbeid er del av et større forskningsprosjekt ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger. Siden 2006 har forskergruppen forsket på kvinners mentale helse og på hva som må til for å forebygge depressive lidelser hos kvinner. Andre tema i prosjektet er blant annet mødre med spiseforstyrrelser, emosjonell intelligens hos nybakte mødre og mødre som er psykiatriske pasienter.

Professor Elisabeth Severinsson ved Høgskolen i Vestfold og førsteamanuensis Bjørg Karlsen ved UiS har vært veiledere i doktorgradsarbeidet.

Forskningen til Marit Alstveit kan du lese mer om i artiklene «Obtaining confirmation through social relationships. Norwegian first-time mothers’ experiences while on maternity leave» og «Living on the edge of being overstretched. A Norwegian qualitative study of employed pregnant women».

Tekst: Silje Stangeland


Sist oppdatert av Silje Stangeland (20.10.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Bilde av Marit Alstveit
NYE ROLLER: UiS-forsker Marit Alstveit er opptatt av hvordan de sosiale relasjonene til yrkesaktive førstegangsmødre endrer seg mens de er i permisjon.
VISSTE DU AT:

• Kvinner i Norge i gjennomsnitt er 28 år når de føder sitt første barn.
• 43 prosent av yrkesaktive kvinner i Norge jobber deltid.
• Norske kvinner er blant de kvinnene i Europa som bruker mest tid på jobb og utdanning.
• Norske kvinner er blant de kvinnene i Europa som får minst søvn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2010