Mer studentaktivitet ga karakterhopp oppover


Universitetslektor Leif Helgesen fikk gode studentevalueringer på sin undervisning i psykologi, men syntes ikke det viste godt nok igjen på eksamensresultatene. Da han begynte med gruppeseminar hvor studentene måtte være mer aktive, fikk han karakterhoppet oppover som han ønsket seg.

I 2007 fikk studenter på sosionom og barnevern et nytt psykologiemne i sine studier. Universitetslektor Leif Helgesen på Institutt for sosialfag har sammen med kollega førsteamanuensis Torgeir Hillestad hatt forelesningene, og de satte pris på gode tilbakemeldinger fra studentene da de skulle evaluere undervisningen. Likevel var ikke karakterene slik Helgesen hadde ønsket seg. Da begynte han å tenke på hva han selv kunne gjøre for å få enda bedre eksamensresultater.

Gruppearbeider
Året etter innførte Helgesen et seminar hvor grupper drøftet gruppeoppgaver og skrev refleksjonsnotater som han ga tilbakemelding på. Nok en gang var studentevalueringene gode, men da sensuren kom var den temmelig lik som i 2007.

I 2009 fortsatte Helgesen gruppearbeidet, men dette året måtte studentene lage presentasjoner for hverandre. Studentene viste stor kreativitet og brukte rollespill, musikk, powerpoint og filmsnutter fra YouTube. Hver gruppe hadde en presentasjon på 10-15 minutter. Da sensuren etter eksamen var klar, viste den et solid karakterhopp oppover.

Helgesen deler i sine målinger karakterene inn i to hovedkategorier: de som får i øvre del av skalaen –ABC- og de som får i nedre del av skalaen -DEF-.

           ABC  DEF
2007: 101    81
2008: 101    86     (A: 6, B:24, C:71, D:60, E:17, F:9)
2009: 144    53     (A:12, B:41, C:91, D:36, E:12 F:5)

Ny forståelse
- Det var en flott opplevelse å lese eksamensoppgavene. Studentenes besvarelser viste en mye større forståelse av faget, og de brukte også flere eksempler fra gruppepresentasjonene. Selv de som strøk gjorde dét på en annen måte. De hadde forstått stoffet, men fikk kanskje jernteppe på noen av oppgavene, sier Helgesen.

Vil videreutvikle
Eksperimenteringen med ulike måter å legge opp undervisningen på har gjort Helgesen mer nysgjerrig. Han ønsker å jobbe med videreutvikling av seminaret, og vil på sikt gjerne lage en artikkel på hva mer studentaktivitet gjør med forståelsen av faget.

- Selvsagt er dette litt lite grunnlag til å foreta noen klare konklusjoner, men jeg har en hypotese. Det kan se ut som om det var økt læringseffekt både i forberedelse og presentasjonen fra de andre. Stoffet ser ut til å ha sunket mer inn, såkalt dybdeprosessering, sier Helgesen.

Obligatorisk
Gruppearbeidet og presentasjonene var obligatoriske, og tvang dermed studentene til egenaktivitet. De samme gruppene gikk også igjen i sosialpedagogikk, sosialt arbeid og ex.phil, og de fleste studentene så fordeler med å jobbe på denne måten.

- For meg som lærer krever dette at jeg i større grad må være disponibel, og da særlig i starten. Ikke alle forstår alt like fort, sier Helgesen.

Han medgir gjerne at han var spent da han i 2007 gikk fra å ha kull på 80-90 studenter og til å få 200 i salen. Men fullt auditorium inspirerer Helgesen. Og han er veldig opptatt av at arbeidsmåter og vurdering skal henge sammen. Oppgavene på eksamen legges tett opp til gruppearbeidene.

Flott eksempel
- Dette er et veldig godt eksempel på tilrettelegging av studentaktive arbeidsmåter og at det går an å få til så god gjennomgående studentaktivitet også i store grupper sier Eva Hærem, prodekan for undervisning på SV.
 


Sist oppdatert av (23.02.2010)

Skriv ut artikkel print symbol