Deltar i unik barnevernsforskning


Studentene Margaret Riley og Anne Kristin Bruns deltar begge i forskningsprosjektet ”Det nye barnevernet”. Det er den største, intervjubaserte studien vi har hatt om barnevernets brukere i Norge.

I forskningsprosjektet ”Det nye barnevernet” har både bachelor- og masterstudenter intervjuet foreldre som har vært i kontakt med Barnevernstjenesten. Før intervjuene hadde alle en grundig gjennomgang av forskningsetiske spørsmål og hvordan intervjuene skulle gjennomføres praktisk.
– Enkelte av spørsmålene var litt intime, og jeg lurte på hvordan informantene ville svare på dem. Det var imidlertid ikke noe problem. De svarte rett fram, og var imøtekommende. Informantene var glade for å bli spurt, og for å få si sin mening om hva deres opplevelse med Barnevernet var. Opplevelsen var for meg positiv. Jeg møtte mange flotte foreldre, sier Anne Kristin Bruns.
Hun arbeider med en masteroppgave i sosialt arbeid, som er knyttet til prosjektet ”Det nye barnevernet”. I prosjektet samarbeider høyskoler, universitet og forskningsinstitusjoner med Barnevernstjenesten.

Foreldres forventninger
Bruns gjør en kvalitativ studie av svarene på to av de åpne spørsmålene i spørreundersøkelsen, ”Hva slags hjelp mener du barnet trenger?” og ”Hvorfor trenger barnet denne hjelpen?” I sin oppgave ser hun på foreldres forventinger til seg selv, til barnet og til eksperter. Oppgaven skal leveres til våren.
Bruns deltar i forskningsgruppen ”Velferd for barn” på UiS. Å være med i en forskningsgruppe kan være en stor fordel når du skriver masteroppgave, mener hun.
– Det er så mange i gruppen som er interessert i hva du skriver masteroppgave om, og hva du kan bruke oppgaven til senere. Dessuten får du innblikk i et forskermiljø, og det er viktig for en masterstudent, sier hun.

Levekår
Rapporten ”Barnevernet på ny kurs” har blitt publisert med utgangspunkt i forskningsprosjektet. Den viser at brukerfamiliene i overveiende grad tilhører marginaliserte grupper med lave inntekter, svak tilknytning til arbeidsmarkedet og høy forekomst av sykdom. Tema for Margaret Rileys masteroppgave er nettverk og levekår. I surveyen blir informantene bedt om å krysse av for ulike stressfaktorer de har opplevd iløpet av de to siste årene. I et åpent spørsmål kan de opplyse om annet som har blitt opplevd som en stressfaktor. Flere nevner her barnevernet.
– De fleste foreldre får råd fra mange kanter, og må bestemme seg for hvem de vil høre på. Du må gjøre egne vurderinger. Brukere av Barnevernet kan oppleve at de blir målt opp mot en standard som de ikke vet hva er. Det kan nok oppleves som en belastning, sier Riley.

Lokal studie
Riley vil gjøre studien mest mulig lokal, og studerer derfor bare Stavanger og Sandnes sine brukere. Riley håper undersøkelsen kan bidra til at de to kommunene lettere kan finne tiltak som når målgruppen. Foreldrene som er med i studien representerer 270 barn fra Stavanger og Sandnes. Å delta i et større forskningsprosjekt når du skriver masteroppgave har mange fordeler, mener Riley.
– Jeg vil hevde at det både personlig og med hensyn til resultat er bra om du kan bruke masteroppgaven din til noe. Da blir den ikke kun et individuelt prosjekt, sier hun.
Hun arbeider som fagkonsulent i Stavanger barneverntjeneste, og får frigitt tid til å arbeide med masteroppgaven. Til sammen har Riley jobbet i barnevernstjenesten i 15 år. Da hun begynte på masterstudiet, var alle de 20 studentene i arbeid.
– Det er bra at arbeidsplassen min kan ha nytte av oppgaven, sier hun.

Laget survey
Riley deltok i arbeidet med å utarbeide surveyen som brukerne svarte på. Hun deltok også i arbeidet med å rekruttere informanter.
– Jeg solgte prosjektet inn hos saksbehandlere og ledelse, og sa hvorfor de skulle bruke tid på dette prosjektet, sier hun.
Riley mener det er viktig at ansatte i Barnevernstjenesten involveres i forskning. Dersom ansatte ikke hadde deltatt, hadde det ikke vært mulig å rekruttere like mange informanter, hevder hun. Det har vært en utfordring å få tak i nok informanter til studien. Foreldre som har vært i kontakt med Barnevernet er en gruppe det kan være vanskelig for forskere å komme i kontakt med, ifølge Riley.
–I denne studien får vi som jobber i Barnevernstjenesten et eierforhold til undersøkelsen. Vi fagkonsulenter hadde ikke fått saksbehandlere og andre ansatte til å prioritere dette i en travel arbeidshverdag hvis det ikke var for at dette er vårt, sier hun.

Forskningsbasert
Barnevernstjenesten har som mål å være en forskningsbasert tjeneste. Erfaringene fra prosjektet og fra masterutdanningen vil være nyttige når Riley går tilbake til å jobbe som fagkonsulent i Barnvernstjenesten på fulltid. Etter å ha deltatt i prosjektet har det blitt lettere å lese forskningsrapporter.
– Nå er det lettere å forstå hvordan resultatene har kommet fram og hvordan forskerne har spurt informantene. Hvis vi skal være en forskningsbasert tjeneste, må vi kunne lese forskning, sier hun.
Ni kommuner deltar i prosjektet.
– At flere kommuner deltar gir prosjektet mer tyngde. Da kan kommunene gjøre sammenligninger, for eksempel av antall omsorgstiltak og antall ungdommer på tvang, sier Riley.
Gjennom å delta i studien får hun tilgang på et stort datamateriale, og kan dermed gjøre en kvantitativ studie i masteroppgaven sin.
– Noe av det som gjør studien så unik er at det er så mange som deltar, og at det er våre brukere, i Stavanger og Sandnes kommune, som blir spurt, sier hun.

Interesse for forskning
Elisabeth Willumsen, professor ved UiS, er en av fire prosjektansvarlige for ”Det nye barnevernet”. Hun tror prosjektet kan bidra til å skape interesse for forskning blant studentene. Bachelorstudentene som gjorde intervjuer til prosjektet ”Det nye barnevernet” tok sosionomutdanningen. De gjorde intervjuene som en del av praksisen.
– En av satsingene til UiS er at undervisning, forskning og praksis skal henge bedre sammen, og det mener vi dette prosjektet kan bidra til. Studentenes deltakelse i prosjektet er en måte å rekruttere og skape interesse for forskning, slik at de kan gå videre på master, og senere doktorgrad, sier Willumsen.
Når studenter deltar i større forskningsprosjekter, utgjør det en vinn-vinn-situasjon, mener hun. Prosjektet er lærerikt for de som deltar, samtidig som studentene utgjør en ressurs.
Institutt for sosialfag vil fortsette å inkludere studenter i forskningsprosjekter.
– Vi synes dette er verdt å satse på, og har fått gode tilbakemeldinger fra studenter og praksisfeltet. Snøballen har begynt å rulle, sier Willumsen.

Her finner du rapporten "Barnevernet på ny kurs".
 


Sist oppdatert av (13.01.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Anne Kristin Bruns og Margaret Riley ved inngangen til UiS
Studentene Anne Kristin Bruns og Margaret Riley synes det er en fordel å være med i et større prosjekt når de skriver masteroppgave.
Elisabeth Willumsen foran murvegg og snølandskap
– Studentenes deltakelse i prosjektet "Det nye barnevernet" er en måte å skape interesse for forskning, sier Elisabeth Willumsen.
Det nye barnevernet

”Det nye barnevernet” er et nasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt.
Noen av spørsmålene som belyses i prosjektet er:
Hvem er brukerne?
Hvilke behov ligger til grunn for bistand?
Hvordan imøtekommer barne- og familietjenestene behovene?
På landsbasis har 723 foreldre deltatt i undersøkelsen.
Kommunene som deltar i prosjektet ”Det nye barnevernet” er Bodø, Rana, Namsos, Trondheim, Molde, Notodden, Vestre Toten, Sandnes og Stavanger.
Prosjektansvarlige er: Elisabeth Willlumsen, professor ved UiS, Edgar Martinsen, professor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Willy Lichtwark, professor ved Nordlandsforskning og Halvor Hauske, professor ved Høgskolen i Lillehammer