Forskningskappløpet


Om forskerne i IRIS Biomiljø og Gender Guide lykkes med å utvikle en metode for å bestemme kjønn under avl, vil de kunne lage nye produkter i multimilliardmarkedet. Industri og næring venter spent. Konkurrentene puster dem i nakken. Klokken tikker. Deadline er nå i oktober.

Forskerne i Mekjarvik har det travelt for tiden. De følger en stram timeplan i jakten etter en metode for å identifisere kjønnsspesifikke markører på sædceller. Noen henter sædstrå fra dunker med flytende nitrogen. Andre analyserer spermieprøvene med kromatografi og massespektrometri.

Dataene blir sendt videre til en bioinformatikkundersøkelse, hvor de blir identifisert med navn og funksjon. Resultatene blir videre validert med molekylærbiologiske metoder. Utallige metoder er blitt utprøvd og forkastet i løpet av de siste årene.

Totalt tjue forskere er involvert i prosjektet som i 2005 ble etablert som selskapet Gender Guide. I disse dager er det en nærværende spenning i labene på IRIS i Mekjarvik.

Håper på patent
– Vi håper vi skal bli først. Vi kjenner et par andre miljøer som har holdt på lenger enn oss, men jeg tror at vi snart kan vise til så gode resultater at vi kan ta patent på hele teknologien for å bestemme kjønn under avl, sier forskningsleder Anne Bjørnstad.

Målet er å oppdage kjønnsspesifikke markører på sædceller. Dette kan gi grunnlag for kommersielle produkter for kjønnsbestemmelse innenfor både landbruk og akvakultur. Man kan altså bestemme om kalven skal bli kvige eller okse. Denne typen teknologi er sterkt ønsket i industrien, og tidspresset er stort.

– Vi kjører på hardt. Det er vanskelig å spå, men jeg tror vi begynner å nærme oss. Vi er kjempeoptimistiske inntil det motsatte er bevist. Å løse denne gåten har stor betydning kommersielt og forskningsmessig, sier Anne Bjørnstad.

Forskningen gjøres i stor grad av IRIS Biomiljø i nært samarbeid med Geno sin forskningsavdeling på Hamar. Geno har avl og utvikling av norsk rødt fe som hovedoppgave og selger sæd til inseminering både i Norge og internasjonalt. Selskapet har i lengre tid vært Gender Guide sin viktigste samarbeidspartner og har gått inn som eier i selskapet gjennom sitt datterselskap Biokapital AS.

Risikofylt satsning
Alle eierne i selskapet har investert betydelige midler i Gender Guide, og selskapet mottar støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Utvikling av ny teknologi innenfor avansert bioteknologi koster mange millioner, og det tar ofte lengre tid enn man først antar, å utvikle teknologi til et ferdig produkt.

– Vi jobber i den mest risikofylte delen av et kommersialiseringsløp. Mulighetene er enorme hvis vi lykkes, men det er ingen garantier, sier Geir Kristian Pedersen i IRIS Forskningsinvest AS.

Dette selskapet er 100 prosent eid av IRIS, som igjen er 50 prosent eid av Universitetet i Stavanger, og arbeider med å kommersialisere forskningsresultater fra IRIS. Pedersen er daglig leder i selskapet.

– Gender Guide er et av de mest krevende prosjektene vi har jobbet med, både teknologisk og finansielt, sier Pedersen.

– Vi har vært gjennom både oppturer og nedturer, men nå er optimismen stor. Støtten fra Geno, Forskningsrådet og Innovasjon Norge har vært fantastisk hele veien. Greier vi å utvikle ny metodikk for kjønnsseparering av spermier, kommer vi til å ha unik og patentert teknologi i et meget stort internasjonalt marked. I tillegg vil vi ha lagt grunnlaget for videreutvikling av et avansert bioteknologisk forskningsmiljø og for et langsiktig samarbeid mellom «øst og vest».

Hjelper ideene fram
I de tidligste fasene av kommersialiseringen samarbeider IRIS Forskningsinvest AS nært med Prekubator. Prekubator er «Technology Transfer Office» for forskningsmiljøene i Rogaland og ledes av Anne Cathrin Østebø. Selskapet eies av forskningsmiljøet i fellesskap, og Universitetet i Stavanger er en av de største eierne.

– Det er svært høy kvalitet på det som kommer inn av ideer fra forskermiljøene sammenlignet med andre miljø. Det å bygge opp og utvikle sterke forskningsmiljø er utrolig viktig for at ideer skal springe ut og kommersialiseres, sier hun.

Av femti ideer går en tredel videre til prosjekter. En av ti ideer går videre til kommersielle suksesser. Gender Guide er en av disse gode ideene som muligens nå får stor suksess.

– Vi vet jo egentlig aldri om vi vil lykkes. Det kan virke som en usannsynlig idé, men det kan vise seg etter hvert at det var kjempesmart. Og veien fra idé til ferdig kommersialisering er lang og kan ta alt fra noen år til et tiår, forklarer Østebø, som tidligere i år patentbeskyttet en flytevindmølle og en vindturbin signert UiS-forskere.

Patent på milliardteknologi
De gryende ideene til Gender Guide ble unnfanget mens forskerne i IRIS Biomiljø arbeidet med et EU-prosjekt i 2000 hvor de studerte krabber i havet. De la merke til at hunndyr og hanndyr reagerte forskjellig på miljøgifter, og fant ut at prosjektpartnerne ved Universitetet i Plymouth hadde utviklet teknikker som kunne måle og overvåke reaksjoner på miljøgifter kontinuerlig. Slik teknologi kunne kanskje også brukes til kontinuerlig overvåking av utslipp fra oljevirksomheten, og dette ble startpunktet for en annen bedrift, Biota Guard, som allerede er blitt en suksess.

Tilbake i forskerhodet til Anne Bjørnstad i Gender Guide:

– Det blir stilt helt andre krav til det som blir gjort, når resultatet skal bli et produkt. Her lager vi ikke rapporter som beskriver om forsøkene gikk bra eller dårlig. Her er det et jag etter gode resultater. Vi er på jakt etter er noe som funker, sier Bjørnstad.

Hun var med i forskergruppa som i 2000 begynte å forske på hunn- og hannkrabbers ulike respons på miljøet. Hun var også med da ideen til det som skulle bli Gender Guide, oppstod i 2005. Siden den gang har hun vært med på å skrive en rekke patensøknader. For å patentere og kvalitetssikre det som blir gjort, har Gender Guide alliert seg med en patentadvokat i London som er ekspert på bioteknologi.

Milliardmarked
– En patentsøknad er ikke i boks før vi har bevist at patenten virker. Vi har 18 måneder på å dokumentere den. Til nå har vi beskyttet enkeltmarkører, men målet er å beskytte hele teknologien for kjønnsbestemmelse under avl, sier Bjørnstad.

– Løsningene vi jobber med, er sterkt ønsket i et landbruksmarked på 15 milliarder kroner eller mer. I tillegg er det muligheter i andre markeder, så det er verdt å ta risikoen. Den som intet våger, intet vinner, og i løpet av noen måneder vet vi, sier Pedersen og legger ikke skjul på sitt engasjement.

VIL DU VITE MER ?
Geir Kristian Pedersen, IRIS Forskningsinvest AS, tlf.: 51 87 51 34, e-post: gkp@iris.no
Anne Cathrin Østebø, Prekubator, tlf.: 51 87 40 18, e-post: ostebo@prekubator.no

Gender Guide AS
Selskapet Gender Guide AS ble etablert i november 2005, og har hovedkontor i Stavanger. Teknologien i selskapet er utviklet av IRIS – Akvamiljø (International Research Institute of Stavanger). Gender Guide AS er eid av IRIS AS, ProcomVenture AS, Prekubator AS og RHconsulting AS. Selskapet har søkt om flere patenter.

TEKST: Karen Anne Okstad
FOTO: Elisabeth Tønnessen


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (08.03.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Forskere på Mekjarvik. FOTO: Elisabeth Tønnessen.
KREVENDE PROSJEKT: Forsker Anne Bjørnstad og hennes kolleger på Mekjarvik jobber på spreng for å oppdage kjønnsspesifikke markører på sædceller. Dette kan gi grunnlag for kommersielle produkter for kjønnsbestemmelse innenfor både landbruk og akvakultur. FOTO: Elisabeth Tønnessen.
Sæd. FOTO: Geno.
OKSESÆD: Geno har avl og utvikling av norsk rødt fe som hovedoppgave og leverer sæd til forskerne på Mekjarvik. FOTO: Geno.
Ku. Foto: Geno.
KU ELLER OKSE?: Det er naturlig at en melkeprodusent ønsker seg flest kukalver. Ei ku gir som kjent melk, og en okse gir kjøtt. En teknologi som kan bestemme kjønn under avl vil gi kostnadseffektivt avlsarbeide og bidra til en bedre og mer effektiv matproduksjon. FOTO: Geno

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER