Ansattes kunnskap kan forutsi bedriftens inntjeningsevne


Endelig er det bevist: Den vanlige medarbeiders kunnskap kan forutsi bedriftens framtidige suksess. Det går fram av en ny doktorgrad ved Universitetet i Stavanger.

Carina Antonia Hallin disputerer fredag 2. oktober for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger (UiS) med avhandlingen ”Exploring the Strategic Impact of Service Employees’ Tacit Knowledge. The Development of an Indicator for Forecasting Economic Performance of Hotel Companies.”
Avhandlingen viser at vanlige servicemedarbeidere besitter strategiske kunnskaper som kan, når disse blir samlet inn og systematisert, gi forutsigelser med hensyn til bedriftenes framtidige suksess og inntjeningsevne.

Banebrytende forskning
Den internasjonale fagkyndige komiteen som har godkjent Hallins avhandling, omtaler forskningsresultatene som ”innovative” og ”ground-breaking”.
Et problem innen teorier om kunnskapsledelse har vært at man har antatt at vanlige medarbeidere besitter viktig kunnskap for bedrifter. Hallin har nå klart å bevise verdien av vanlige ansattes kunnskaper. Avhandlingen bygger på datamateriale som er innhentet månedlig gjennom ett og et halvt år blant frontpersonale i tre hotellbedrifter.
– Man har tradisjonelt trodd at det er toppledelsen som sitter med den strategiske informasjonen, og dermed også toppledelsen som best kan forutsi hvordan det skulle gå videre med bedriften. Men kunnskapsledelse handler egentlig om hvordan man ivaretar kunnskapen i bedriften og hva som genererer den alminnelige ansattes kunnskap. Det jeg har testet er hvorvidt denne kunnskapen også vil kunne forklare bedriftens utvikling i relasjon til de økonomiske endringene, forklarer Hallin.

Forutsi utviklingen
Tidligere studier har vist at forbrukeres tiltro til markedet kan brukes til å forklare endringene i markedet. Finanskrisen kan blant annet forklares ved at folk ikke lenger har tillit til markedet. Hvis folk er positive til fremtiden og investerer penger, så vil naturligvis også markedet få oppsving.
– Vi ønsket å teste det samme på mikronivå. Vår hypotese var at de ansattes intuitive forventninger om fremtiden kunne fortelle oss noe om hvordan det går med bedriften i fremtiden. Vi har med andre ord koblet makroøkonomisk teori med det mikroøkonomiske og mener de ansattes preferanser kan brukes som et ”forcasting tool” – det vil si et verktøy for lederne når de skal forutsi videre utvikling for bedriften, forklarer Hallin.

Nyskapende
– Dette er nyskapende fordi man tidligere bare har målt sammenhengen mellom virksomhetenes omsetning og de ansattes idé om virksomhetenes kvaliteter og ikke brukt de ansattes kunnskaper og preferanser til å forutsi hendelser i framtiden. I dag finnes det løsninger for å predikere omsetning for bedriftene, men det jeg har tilført er at vi nå også kan predikere endringene som kommer til å skje framover når det gjelder konkurransesituasjonen. Det jeg har funnet en løsning på, er at de ansattes tillit til hotellets framtidige suksess, kan predikere endringer i hotellets omsetning i forhold til den omsetningen som skjer i markedet, sier Hallin.

Viktig verktøy for ledere
De ansatte ble spurt om hvorvidt de trodde at hotellet skulle være kreativ de neste 12 månedene, hvorvidt de trodde på at virksomheten er konkurransedyktig i markedet og hvorvidt de trodde på ledelsen. De ble også spurt om hvorvidt de trodde på teamet de jobber i ville fungerer de neste 12 månedene og om personlige forhold så som om de så for seg at de kunne få en bedre lønn eller om de kunne få spennende arbeidsoppgaver i framtiden.
Resultatene fra denne avhandlingen bidrar til kunnskap innenfor strategisk lederskap hvor det i dag er mangelfull forskning hva angår hva den menneskelige kunnskapen kan bidra med når det gjelder å forutse kompetansefortrinn for bedriften. Funnene bidrar blant annet til å øke kunnskapen innen hotell- og restaurantledelse ved sin vektlegging av de ansattes rolle i strategisk beslutningstaking og påpeker viktigheten av å bruke den kollektive kunnskapen ansatte besitter i den videre planleggingen av bedriften.

Vil forske på andre bransjer
Hallin fremholder at resultatene virker lovende, men at de bør testes ytterligere i fremtiden for å kunne tilby et praktisk og alternativt forecasting-redskap for hotellbedrifter til de eksisterende forecasting-systemer. Hallin har kun testet ut sammenhengen i hotellnæringen i et halvannet år. Neste steg er å se om modellen gjelder over tid, og om den også gjelder for andre servicevirksomheter.
– Det vil være interessant å teste dette ut på andre virksomheter. Jeg mener dette vil kunne brukes på andre servicevirksomheter som for eksempel innen bank- og luftsektoren. Dette bør også testes videre for å se om det har holdbarhet over tid, og for å utvikle nye variabler som kan forbedre modellen, forklarer Hallin.

Forsker ved UiS
Carina A. Hallin har en master of Science i International Hospitality and Tourism Administration. Hallin har studert ved Cornell School of Hotel Management og Johnson Business School ved Cornell University samt ved Norwegian School of Hotel Management, University of Stavanger.
Til daglig oppholder Hallin seg på Copenhagen Business School, Center for Tourism and Culture Management, men arbeider med forskningsprosjekter for Universitetet i Stavanger.

Fakta om disputasen
Disputasen finner sted i Rødt Auditorium i Norsk Hotellhøgskole, Ellen og Axel Lunds hus, H-127, fredag 2. oktober klokken 12.00.
Prøveforelesning starter klokken 10.00 samme dag. Oppgitt emne for prøveforelesningen er ”Why should Employee Confidence serve to predict hotel performance: Problems, Challenges and Opportunities”. Prøveforelesningen ledes av instituttleder Truls Engstrøm
Bedømmelseskomite: 1. Professor Cathy Enz, Cornell University, USA, 2. Professor Sigurd Villads Troye, Norges handelshøgskole, 3. Førsteamanuensis Reidar Mykletun, Universitetet i Stavanger (administrator)
Hovedveileder: Professor Einar Marnburg
Medveiledere: Professor Torvald Øgaard og Associate Professor Sigbjørn Tveterås
Leder for disputasen: Dekan Marit Boyesen
 


Sist oppdatert av Hildegard Nortvedt (20.03.2012)

Skriv ut artikkel print symbol