Syk plante lider for Parkinsonspasienter


Forsøksplanten vårskrinneblom med det latinske navnet Arabidopsis thaliana er for tiden pasient på et laboratorium på Ullandhaug. Forskerne ved Universitetet i Stavanger og Stavanger Universitetssjukehus håper den kan gi svar på hvordan Parkinsons-rammede kan få bedre livskvalitet.

For første gang brukes planter for å finne årsaken til at Parkinsons-pasienter opplever gradvis tap av nerveceller. Det skjer i et unikt samarbeid mellom det kliniske fagmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og det molekylærbiologiske miljøet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Unik analysemetode
– Samarbeidet mellom SUS og UiS representerer en unik måte å analysere og forstå mekanismene bak nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons på.

Vi kan i dette tilfellet overføre funn fra planter til mennesker fordi planter har mange av de proteiner som menneskene har, sier professor Simon G. Møller, leder av Centre for Organelle Research (CORE) ved UiS, og professor Jan Petter Larsen som leder Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved SUS.

Ledende på området
Stavanger Universitetssjukehus har vært engasjert i forskning på Parkinsons sykdom (parkinsonisme) helt siden 1992 og er ledende på dette forskningsområdet i Norge. For tiden leder de et stort klinisk forskningsprosjekt med 200 pasienter som skal følges i tolv år fremover.

Nå skulle man i utgangspunktet forsverge at det er mulig å koble planteforskning med klinisk forskning. Men for vel et år siden kom folk fra det kliniske og det biomolekylære forskningsområdet i dialog, og et frø ble sådd, så å si.

Derfor har det i et laboratorium på universitetet blitt dyrket frem genmodifiserte planter som har Parkinsons-sykdommen på det molekylære nivå. Forsøksplanten er vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana, som er en av de viktigste modellplantene for plantegenomforskere.

Ny innsikt
Parkinsons sykdom rammer cirka 1 av 1000 og er en av de hyppigst forekommende nevrodegenerative sykdommene. Per i dag forstår man ikke fullt ut årsakene til at en viss type celler i hjernen degenererer. Forskerne ved UiS og SUS håper at planteprosjektet skal gi innsikt i de mekanismene som forårsaker sykdommen.

Et hovedmål er å identifisere biologiske faktorer som kan si noe om sykdomsutviklingen. Nøkkelen ligger i å få kunnskap om hva som fører til at nerveceller dør. Det er i denne sammenheng at forskningsmiljøet i molekylær biologi ved UiS kan bidra.

Konsentrerer seg om DJ-1-proteinet
Parkinson sykdom er meget sammensatt, og mange proteiner er involvert. Forskerne konsentrerer seg om DJ-1-proteinet, som er sentralt når det gjelder å forstå sykdommen. Forskerne har sett en klar tendens til at defekt DJ-1 fører til økt celledød, og at dette proteinet sammen med andre proteiner fører til bedre håndtering av stress i cellene.

– Celledød er selve kjernepunktet i Parkinsons sykdom. Vi vet at det er noe galt med mitokondrie-organellen, som produserer energi, i denne pasientgruppen. Proteinene klumper seg sammen og avleires i nervecellene, som dermed dør ut, sier Jan Petter Larsen.

Finne mekanismen
– Hvis DJ-1 ikke fungerer, oppstår det celledød i nervecellene, og det er viktig å finne mekanismen bak dette slik at det blir mulig med intervensjon, forklarer Møller.

– Det er ikke bare et defekt DJ-1-protein som kan forårsake celledød. Det er nærmere ti proteiner eller gener som vi vet gir Parkinsons sykdom, men det er udiskutabelt at DJ-1 er ett av dem, sier Larsen.

– Det viktige er at når vi vet mer om de molekylære mekanismene, blir det lettere å finne en behandling. Men det må skje i kombinasjon med kliniske data, understreker Møller. Han legger til at samarbeidet med SUS er helt essensielt for prosjektet.

Vil øke pasientenes livskvalitet
– Det vi kan oppnå med ny kunnskap om hva som gjør at nervecellene dør, er å komme frem til medisinering og manipulering av cellene som kan gi pasientene bedre livskvalitet, og som kan endre sykdomsbildet og forlenge livet til dem som blir rammet.

I fortsettelsen vil forskningen også utvides til å omfatte sebrafisker, som har mange av de samme genene som finnes hos mennesker. Men dette er forskning som koster mye penger, så forskerne må legge ned mye arbeid for å få midler til forskningen.

Dette er et viktig regionalt forskningsprosjekt, forteller forskerne, som begge har et fremtidig ønske om å etablere en egen stiftelse på dette forskningsområdet.

– Det ligger store muligheter for SUS i å samarbeide med UiS. Det er et eksempel til etterfølgelse, og det vil bidra til å knytte SUS tettere til UiS på bekostning av UiB-miljøet, som vi tradisjonelt samarbeider med, sier Jan Petter Larsen.

SAMARBEID
Et samarbeid mellom det kliniske fagmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og det molekylærbiologiske miljøet ved Universitetet i Stavanger (UiS) gjør at forskerne nå skal bruke planter til å forstå Parkinsons sykdom.

Det er nærmere bestemt et samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved SUS, som ble opprettet i 2003 av Sosial- og helsedepartementet og som har ansvar for sykdomsgruppene Parkinsons sykdom, dystoni og tremor, og CORE (Centre for Organelle Research) ved UiS, som har som mål å forstå de molekylære og cellulære funksjonene til organeller i forskjellige organismer.
 

FAKTA: Parkinsons sykdom

  • Parkinsons sykdom rammer cirka 1 prosent av befolkningen over 50 år og kjennetegnes av skjelving og bevegelsesproblemer.
  • Gjennomsnittlig debutalder er 60 år, men det finnes også eksempler på tilfeller med pasienter under 30 år.
  • Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ lidelse, det vil si en sykdom som forårsakes av gradvis tap av nerveceller.
  • Sykdommen ble første gang oppdaget og symptomene dokumentert i 1817 av den britiske legen James Parkinson. De biokjemiske forandringene i hjernen hos pasienter som ble rammet, ble identifisert på 1960-tallet.

TEKST: Egil Rugland
FOTO: Elisabeth Tønnessen

VIL DU VITE MER?
Simon G. Møller, CORE, UiS, tlf.: 51 83 17 17, e-post: simon.g.moller@uis.no


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (08.03.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Vårskrinneblom med det latinske navnet Arabidopsis thaliana.
ARABIDOPSIS THALIANA: Forsøksplanten vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana, er en av de viktigste modellplantene for funksjonelle plantegenomforskere. Den kan nå gi ny innsikt i Parkinsons-sykdommen.
Fra venstre: Professor Jan Petter Larsen, SUS, seniorforsker Xiang Ming Xu, CORE, og professor Simon G. Møller, CORE.
KLINISK OG BIOMOLEKYLÆRT SAMARBEID: Samarbeidet mellom SUS og UiS representerer en unik måte å analysere og forstå mekanismene bak nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons på. Fra venstre: Professor Jan Petter Larsen, SUS, seniorforsker Xiang Ming Xu, CORE, og professor Simon G. Møller, CORE.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER