Overrakte rapport om elektrisk infrastruktur til samferdselsministeren


Elektrisk vei kan ha store klimaeffekter for godstransporten, ifølge forskningsprosjektet ELinGO, som professor Oluf Langhelle har tatt del i. Nylig overrakte han prosjektets hovedfunn til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på ELinGOs sluttkonferanse i Oslo.

– Rapporten ble godt mottatt, og nå er det opp til samferdselsdepartementet å peke ut veien videre for elektrisk vei i Norge, sier Langhelle. 

I rapporten Langhelle og resten av prosjektets konsortium overrakte Solvik-Olsen, viser analyser at det kan oppnås en årlig reduksjon i klimagassutslipp fra den tunge godstransporten på hele 65 prosent innen 10 år etter bygging av elektrisk veg, og over 75 prosent innen 30 år. 
 

Elektrisk veg er et alternativ for å redusere utslipp

Prosjektet har sett på ulike teknologier for elektrisk veg og analysert mulige klimagevinster, kostnader og organisering.

– Sammen med andre nullutslippsalternativer, som hydrogen, ren batteridrift eller biodrivstoff, er elektrisk veg et alternativ for å redusere utslipp fra tungtransporten, sier Tom E. Nørbech, prosjektleder i Statens vegvesen, i en pressemelding.

– Vurdert ut fra kjente teknologier, ser det til at elektrisk veg er den rimeligste teknologien, dersom det er mer enn 700 tunge kjøretøyer i døgnet.  Det gjelder for eksempel på strekninger som Oslo-Kristiansand, Oslo–Svinesund og Oslo–Trondheim.

Fram mot 2050 er det ventet at godstransporten på veg vil øke med 95 prosent. Derfor haster det med å finne gode klimaløsninger for tungtransporten, sier Nørbech.
 

Elektrisk veg langs en tredjedel av strekningen er nok

I følge ELinGO, er det tilstrekkelig med elektrisk infrastruktur langs en tredjedel av vegstrekningen, dersom kjøretøyene har 300 kWh batterier. Prosjektet har sett på ulike teknologier for å lade tunge kjøretøy i fart:

– Elektriske luftlinjer som overfører strøm underveis og lader lastebilens batteri, er den mest modne teknologien for elektrisk veg. Den har eksistert lenge, først og fremst på bane.

– Med elektrisk sløyfe eller skinne i vegbanen, kan også personbiler bruke infrastrukturen. Men dette er langt mindre modne teknologier.
 

Er Norge klar for et prøveprosjekt?

ELinGO mener at Norge har forutsetninger for å kunne realisere et første fullskala pilotprosjekt, og at man kan starte med de strekningene som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Ifølge ELinGo kan et prøveprosjekt bidra til å:

1) klargjøre teknologienes modenhet (for eksempel hvordan de klarer seg i kaldere klima, betydningen av salt m.m.).

2) demonstrere at konseptet kan løse et transportbehov og fungere for brukerne.

3) vise hvilke trafikktyper og vegtyper som er egnet for elektrifisering og for ulike teknologier.

4) tydeliggjøre kostnader for demonstrasjonsprosjekter.

5) legge til rette for økt aksept.

6) få uløste spørsmål på bordet.

Langhelle håper myndighetene ser til andre land for inspirasjon i den videre utredningen av elektrisk vei. Tidligere i år ble den første elektriske veien i verden der både godstransport og personbiler kan lades via en skinne midt i veibanen, åpnet i Sverige. Sverige har også inngått en avtale med Tyskland om å arbeide sammen for å fremme elektriske vegløsninger på europeisk nivå, og flere demonstrasjonsprosjekter er på gang.

–  Forhåpentligvis kobler myndighetene seg på prosjektene som pågår der, sier Langhelle.
 

Fakta om prosjektet

FoU-prosjektet ELinGO eies av Statens vegvesen og varer fra 2016-2018. Prosjektet har et budsjett på 8 MNOK, hvorav 3 MNOK er finansiert av Norges forskningsråd.


Sist oppdatert av Live Kolstad Kvalsvik (20.06.2018)

Skriv ut artikkel print symbol