Hva skjer i hjernen?


En UiS-filosof og en SUS-psykolog forsker på et av naturvitenskapens største mysterier: Sammenhengen mellom celleaktiviteten i hjernen og våre opplevelser, tanker og følelser.

Hjerneforskningen har de siste ti–tjue årene vært i voldsom vekst. I Norge har antall grupper og miljøer som jobber med hjerneforskning, økt kraftig. Både Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap ved  Universitetet i Oslo og en forskergruppe ved Kavli-instituttet ved NTNU i Trondheim er i den internasjonale forskningsfronten på sine områder innen hjerneforskning.

Nå har det også dukket opp forskere i Stavanger som interesserer seg for hjernens aktiviteter. Psykolog Kolbjørn Brønnick ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser ved Stavanger Universitetssjukehus og Ståle Gundersen, filosof ved
Universitetet i Stavanger, forsker ikke empirisk på hjernen, men har begge likevel skåret i en hjerne. Basert på nyere hjerneforskning forsker de på hvordan hjernens fysiske prosesser er nært forbundet med bevissthet.

– Hjernen er basis for alle våre opplevelser og all vår atferd, i tillegg er den interessant i seg selv som biologisk fenomen, sier psykologen.

– Forholdet mellom bevissthet og hjerneaktivitet er et av filosofiens store uløste gåter. Det er relatert til en rekke andre filosofiske problemer og til vitenskaper som hjerneforskning, psykologi og fysikk. Det spennende med moderne hjerneforskning er at den bygger opp under en forståelse av at bevissthet og hjerneaktivitet på en aller annen måte er det samme, forklarer filosofen.

Medisinsk nytte
Tall viser at om lag 30 prosent av befolkningen i løpet av sitt liv vil rammes av forstyrrelser i hjernen, og dette tallet vil øke i de nærmeste årene ettersom mange forstyrrelser er aldersrelaterte og det blir flere eldre mennesker i befolkningen.

Brønnick har nylig disputert med en avhandling der han har funnet at de som lider av demens assosiert med Parkinsons sykdom, har bedre hukommelse enn de med Alzheimers sykdom, mens oppmerksomheten er dårligere. Parkinsons sykdom skyldes at spesielle typer nerveceller blir ødelagt og mister sin funksjon eller forsvinner. Det spesielle for noen av dem som får demens ved Parkinsons sykdom, er at bevisstheten blir forstyrret slik at de skifter mellom en våken, bevisst tilstand, og en tilstand preget av lav årvåkenhet og fravær av normal evne til å følge med på omgivelsene.

– Hjerneforskning har enorm betydning innenfor medisinsk behandling. Mange sykdommer er knyttet til bevissthet og til hvordan hjernen vår fungerer, og nyere hjerneforskning bidrar til å forebygge og behandle sykdommer i nervesystemet. Demens med lewylegemer, ADHD, schizofreni, Parkinsons sykdom med demens, komatilstander og ulike hjerneskader er noen kjente eksempler på hjerneorganisk sykdom der bevisstheten og oppmerksomheten kan påvirkes. Dersom vi finner ut mer om hvordan vår opplevelsesverden skapes, og hvordan vår oppmerksomhet fungerer, så kan vi bedre metodene for å behandle pasientene, forklarer psykologen.

Kan bevissthet forklares?
Når du brenner deg på ei kokeplate, sendes nerveimpulser fra kroppens sanseceller til hjernen. Hjernen sender så instrukser tilbake til kroppens muskler, og du trekker hånden til deg. Du har samtidig en opplevelse av smerte. Smerteopplevelsen, i likhet med andre sanseopplevelser, som syn, hørsel og smak, utgjør det som filosofene kaller bevissthet.

– Vi mangler teorier for å forklare hvordan objektive fysiske prosesser i hjernen oppleves som smerte. Mye kan likevel forklares nevrobiologisk. Ta for eksempel fenomenet angst. Skjelvingen kan forklares fysiologisk, det samme kan fargen på ansiktet og svetten. Men vår bevisste opplevelse av angst kan ikke forklares fysiologisk. Kjernespørsmålet er hvordan elektriske signaler kan gi opphav til denne opplevelsen, sier filosofen.

Nylig kom han med fagboka Bevissthet og fysisk virkelighet på Unipub forlag der han diskuterer ulike teorier om hvordan mental aktivitet oppstår i hjernen.

– Det er ingen tvil om at smerteopplevelsen er identisk med en fysisk hendelse i hjernen, og at bevissthet er knyttet til hjerneaktiviteten, men hva som egentlig skjer i hjernen når vi opplever noe, har hittil vist seg å være umulig å forklare rent vitenskapelig, forteller filosofen.

Brønnick trekker fram en annen problemstilling og viser til at forskning viser at hjerneskannere kan avsløre hva du velger, sekunder før du vet det selv.

– Det er da man kan lure på om bevisste beslutninger bare er en illusjon. Er det virkelig ikke slik at vi velger ut fra en fri vilje? Spør psykologen.

Grense for hva vi kan vite
Gundersens svar på det såkalte hjerne– bevissthet-problemet er å ikke bare problematisere hva bevissthet er, men også å problematisere hva vi kan vite sikkert om fysiske objekter og egenskaper. Han argumenterer for at det ikke finnes noen grunner til å tro at hjerne–bevissthetproblemet kan bli løst, ettersom vi ikke kan oppnå kunnskap om fysiske tilstanders iboende natur, det vil si hva de er i seg selv. Han mener det finnes en grense for hva man kan vite, og baserer argumentasjonen sin på filosofen Bertrand Russell. Albert Einstein var inne på noe av det samme da han påpekte at «selv den mest avanserte fysikk kan ikke forklare smaken av suppe».

Psykologen er ikke like entydig og tror at man i framtiden vil finne ut mer presist hvordan bevissthet er knyttet til hjerneaktiviteten.

– Kanskje kan vi få en viss oversikt over samspillet mellom de enkelte nevronene og bevissthetsfelt i hjernen, og kanskje kan vi i framtiden forklare noe som går utover den nåværende nevrobiologien, kjemien og fysikken og kunne få en klarere oppfatning av hva bevissthet er, sier psykologen og sår et håp.

Filosofen mener bevissthet er et helt spesielt unntak og argumenterer for at forskerne verken kan vite hvilke organismer som kan ha bevissthet, eller finne et svar på hjerne–bevissthet-problemet. Han mener likevel ikke at man skal legge ned arbeidet.

– Umulig å løse, ja, men vi kan få en bedre forståelse av forholdet mellom mentale og fysiske egenskaper gjennom psykologi og nevrobiologi. Betydningen dette har for medisinen, øker bare behovet for mer forskning på området. Og vi filosofer kommer nok aldri til å slutte å spekulere på denne gåten.

TEKST: Karen Anne Okstad
FOTO: Elisabeth Tønnessen


VIL DU VITE MER?
Ståle Gundersen, Det humanistiske fakultet, UiS,
tlf.: 51 83 36 77, e-post: stale.gundersen@uis.no
Kolbjørn Brønnick, Nasjonalt kompetansesenter
for bevegelsesforstyrrelser, SUS,
tlf.: 51 51 56 84, e-post: kobr@sus.no

Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (08.12.2008)

Skriv ut artikkel print symbol
HJERNEN PÅ HJERNEN: Filosof Ståle Gundersen og psykolog Kolbjørn Brønnick har brukt hundrevis av timer på å finne ut hva som egentlig skjer i hjernen. Samtidig vet de at de ikke kommer til å finne svaret.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER