UiS skal bøte på lektormangel


Rogaland vil i nær framtid ha en prekær mangel på lektorer i videregående skole dersom det ikke tas noen grep. Et nytt femårig lektorprogram ved Universitetet i Stavanger skal forhindre en framtidig lektormangel.

Mangelen på lektorer i de videregående skolene i Rogaland vil bli prekær dersom ikke det utdannes flere lektorer. Det blir for få lektorer i alle språkfag, og i norskfaget merkes mangelen allerede i dag. Derfor er Universitetet i Stavanger i ferd med å lage et fast organisert lektorprogram med fem års studietid på høyt faglig nivå.

Ønsker samarbeid med UiS
Direktøren for utdanning i fylket, Magne Nesvik, som sitter med ansvaret for de videregående skolene, ønsker samarbeid med universitetet. Om ikke mangelen skal føre til alvorlig krise, trengs et krafttak.

– I de kommende årene vil en stor generasjon lektorer forlate skolen, samtidig som elevkullene vil øke. Vi trenger et betydelig stort antall nye lektorer for at det ikke skal bli en prekær mangel i framtiden. Vi ønsker derfor å samarbeide med Universitetet i Stavanger for å bygge opp et lektorprogram, forteller Nesvik.

Nesvik har et ønske om at fylkeskommunen, som er den suverent største arbeidsgiveren for lektorene, skal tenke sammen med universitetet om hvordan lektorprogrammet kan organiseres og hva som skal være innholdet i utdanningen. Dette for å få best mulig kvalifiserte lærere ut i de videregående skolene i Rogaland.

I støpeskjeen
Marie Smith-Solbakken, instituttleder for Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS), mener Universitetet i Stavanger kan utdanne langt flere lektorer og adjunkter enn det vi gjør i dag. Hun påpeker at Høgskolen i Stavanger siden tidlig på 1970-tallet hvert år har utdannet nye kull adjunkter med norsk, engelsk, historie grunnfag og mellomfag; samt noen, men færre, i tysk og fransk.

I et debattinnlegg på universitetets hjemmeside påpeker hun at Universitetet i Stavanger må erkjenne at vi i dag utdanner altfor få som er undervisningskvalifisert i ovennevnte fag.

– Vi er rede til å ta på oss oppgaven med å utdanne langt flere lektorer og adjunkter enn det som er tilfelle i dag. Lektorutdanningen er i støpeskjeen, og vil sannsynligvis bli tilbudt allerede til høsten 2009, sier Marie Smith-Solbakken som har full støtte fra sin dekan, Tor Hauken.

Hauken trekker fram behovet for å få IKS-studentene over på studieprogram.

– Får vi studentene inn på et lektorprogram har vi dem hos oss i fem år. Dette vil avhjelpe våre rekrutteringsproblemer. Det andre  argumentet for opprettelsen av et slikt yrkesprogram, er at skoleeieren på fylkeskommunalt nivå vil ha et stort behov for flere lektorer i årene framover. Derfor er vi svært optimistiske og satser på å etablere en god utdanning som samfunnet har behov for, og som sikrer våre studenter jobb, sier dekanen ved Det humanistiske fakultet.

Lektoryrket har status

Brit-Helen Russdal-Hamre som er studiekoordinator for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved IKS, påpeker at det er fint mulig å stable på beina en lektorutdanning allerede til høsten.

– Vi bygger på det vi allerede har. Det nye blir å integrere praktisk-pedagogisk utdanning i en femårig lektorutdanning. Hele studiet blir mer kompakt, og studentene må bestemme seg på forhånd at det er lærere de vil bli, forteller universitetslektoren.

– Læreryrket har den siste tiden fått mye negativ omdømme. Det samme er ikke tilfelle for lektor-begrepet, som nyter større status. Vi mener et lektorstudium vil være attraktivt for de unge som ønsker seg en yrkesrettet utdanning, og håper dermed at vi kan beholde studentene i alle fem år. Målet er at vi gjennom hele studiet skal hjelpe studentene i å tenke mer målrettet på seg selv som lærere i større grad enn tidligere, sier Russdal-Hamre.

Britt Hamre påpeker at dette ikke betyr at de som har tatt bachelor- og mastergrad ikke lenger kan ta praktisk-pedagogisk utdanning på ett år, slik som tidligere.

– Vi skal finne en god modell som tilgodeser begge gruppene når vi nå lager et nytt lektorprogram.

Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (07.10.2008)

Skriv ut artikkel print symbol