Søkelys på Steffens og Wergeland


Den 26.-28. september kommer kjente forelesere fra inn- og utland til Stavanger for å kaste lys over Henrik Steffens og Henrik Wergeland.

Filosofen, vitenskapsmannen og dikteren Steffens var født i Stavanger, hvor han har en gate oppkalt etter seg. Selv om han hadde dansk-tyske foreldre og bodde i utlandet store deler av livet, følte han seg norsk. Han har fått æren for å bringe romantikken til Norden, inspirerte Henrik Wergeland og var stor nok kjendis til å skrive selvbiografi i ti bind. Men i dagens Norge er Henrik Steffens mer eller mindre glemt.

Nå trekker Universitetet i Stavanger denne fargerike skikkelsen fram i lyset igjen, med en helgekonferanse på Tou Scene. Navn som Trond Berg-Eriksen (Universitetet i Oslo), Heinrich Detering (Universitetet i Göttingen) og Per Øhrgaard (Københavns Universitet) står på listen over forelesere. Fra vårt eget universitet stiller Anders M. Andersen og initiativtaker Benedikt Jager, som er førsteamanuensis i tysk litteratur ved UiS.

– Vi vil gjerne ha en blanding av lokale, internasjonale og unge forskere. Vi forsøker å ha et vidt spekter av innfallsvinkler. Steffens var jo mangslungen i sine interesser, og drev med alt fra mineralogi til religion, sier Jager.

Ettersom vi feirer 200-årsjubileet til Henrik Wergeland i år, er det også naturlig å se de to samtidige storhetene sammen. Henrik Wergeland kalte prologen til sitt visjonære verdensdikt Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) for ”Til Henrich Steffens”. Det var især den unges Steffens som Wergeland var inspirert av. Konferansen tar opp i hvilken grad tenkningen til Steffens hadde innflytelse på Wergelands diktning.

– Jeg synes det er interessant at Steffens er nesten glemt i Norge, mens Wergeland er blitt et nasjonalikon. Vi vil ha et internasjonalt blikk på Wergeland og et nasjonalt blikk på Steffens, sier Jager.
Trolig er Henrik (He(i)nrich) Steffens den minst kjente av de norske kulturpersonlighetene som har hatt stor innflytelse på både det norske, det danske og det tyske åndslivet. Født i Stavanger i 1773 levde han det meste av livet i Tyskland etter noen mellomopphold i Danmark. Flere ganger besøkte han Norge i sammenheng med forskningsreiser, og den norske naturen gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. Derfor er det ikke overraskende at han oppfattet seg selv som norsk, selv om han til slutt ble rektor ved Humboldt-universitetet i Berlin.

Steffens’ samtid var en av de mest spennende brytningstidene i europeisk historie. Han fikk oppleve den franske revolusjonen, Napoleonskrigene og den gryende industrielle revolusjonen. Dessuten kom han i kontakt med – og var selv del av – de idéhistoriske strømningene som har fått størst betydning i hvert av de respektive landene. I overgangen mellom det 18. og det 19. århundret kunne man i Tyskland observere en spenningsfylt kulturhistorisk situasjon som savner sidestykke. I nabobyene Jena og Weimar vokser nesten samtidig den tyske klassisismen, med Goethe og Schiller i spissen, og den tyske romantikken frem. Steffens hadde nær tilknytning til den romantiske, spekulative tenkningen som han seinere brakte til Danmark, der han blant annet inspirerte Adam Oehlenschläger. Men også i Norge satte han sterke spor, og Henrik Wergeland dedikerte sitt store dikt ”Skapelsen, Mennesket og Messias” (1830) nettopp til Steffens.

På grunn av den store betydningen som Steffens hadde i sin samtid, ønsker Universitetet i Stavanger å løfte ham frem for å drøfte hans virke i et videre perspektiv. Målsetningen er å fremme bevisstheten om hans liv og verk i den allmennkulturelle offentligheten. Selv om han i dag er så godt som glemt, reiser hans biografi og verk mange spørsmål som har relevans for vår tid. Hans liv utspilte seg i møtet mellom forskjellige kulturer og nasjoner og er slik sett utpreget moderne.

For å oppnå en hensiktsmessig bredde vil konferansen også ta Henrik Wergelands omfattende virksomhet i betraktning. Den vitenskapelige drøftingen av det romantiske geniet Wergeland har i stor grad fokusert på hans nasjonale storhet og selvstendighet. Her vil vi i større grad legge vekt på universalgeniet Wergelands kontakt med europeiske strømninger av litterær og idéhistorisk art. Både Steffens og Wergeland skal belyses ved hjelp av et komparativt og interkulturelt blikk. Med samme grep belyses på den ene siden et samlet forfatterskap og på den andre siden deler av et nasjonalt monument som fortsatt ligger i mørket.

Konferansen har dermed en klart definert internasjonal og interkulturell målsetning. Henrik Steffens og Henrik Wergeland skal belyses fra ulike kulturelle innfallsvinkler, nasjonalt så vel som faglig. Wergelands åpne blikk mot andre kulturer – mest kjent gjennom hans kamp mot den norske Grunnlovens ‘jødeparagraf’ – brytes tilsynelatende mot Steffens’ mer innadvendte romantiske horisont. Denne konflikten mellom ulike romantiske horisonter skal drøftes i et historisk perspektiv. Samtidig skal konstellasjonen av de to romantikerne fungere som et prisme for utfordringene i vår egen tid. Dette er særlig relevant i Mangfoldsåret 2008.

Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (22.09.2008)

Skriv ut artikkel print symbol