De viktige EU-prosjektene


EUs 7 rammeprogram er i gang, og det gjelder for UiS å få inn flere gode søknader. Håpet er å få napp på noen av dem. Det skal Troels Jacobsen og Kyrre Aas hjelpe forskerne med.

– Deltakelse i EUs forskningsprosjekter er avgjørende for UiS’ status som forskningsinstitusjon i framtiden. I EU skjer det mye fremragende forskning, og skal UiS være med i den internasjonale forskningsfronten og være med på å løse felles utfordringer innenfor for eksempel energi og miljø, så må vi kjenne vår besøkelses tid nå, sier Troels Jacobsen og Kyrre Aas ved EU-fagenheten ved UiS.

Jacobsen og Aas jobber for å få flest mulig av de dyktige fagmiljøene ved UiS til å søke på europeisk forskningssamarbeid. Nå kommer EUs 7. Rammeprograms tredje utlysningsrunde 3. september. Dette gir mange muligheter innenfor alle fagområder.

– Det gir stor faglig nytte å være med både for den enkelte forsker, forskergruppa og UiS som universitet. I disse forskningsprosjektene finner vi de fremste forskerne i Europa, og et samarbeid med dem vil gi våre forskere og forskergrupper stor kompetansegevinst. Dessuten vil man også gjennom slike prosjekter knytte til seg et internasjonalt nettverk som igjen vil være svært viktig i framtidige forskningsaktiviteter, sier Aas.

God business
I tillegg til at man får samarbeide med fremragende forskere i Europa, vil deltakelse i slike EU-programmer være svært viktig med hensyn til å få frigjort ytterligere forskningsmidler.

– Det er god økonomi å delta i EUs forskningsprogram for UiS. Kunnskapsdepartementet har en strategi for å øke den norske deltakelsen i disse programmene og har derfor noen gunstige insentiver for de universitetene som lykkes med en søknad. Får UiS napp på et EU-forskningsprosjekt på 1 million, vil vi få nesten to ganger dette beløp ekstra i potten fra departementet i ettertid, sier Jacobsen.

UiS jobber denne høsten med å få på plass egne insentiver for deltakelse i EU7.

– UiS vil gi opp til 40 000 kroner til de forskningsmiljøene som leverer inn en søknad. Dette er alfa og omega økonomisk. Lykkes vi med å få innvilget søknader, får vi også muligheten til å utvikle gode og fremragende forskningsmiljø som er bærekraftige i framtiden. En hver ung forsker bør ha som ambisjon å delta i et EU-prosjekt, sier Jacobsen.

Knallhard konkurranse
– Det er knallhard konkurranse om å få innvilget søknader. Man konkurrerer med de beste forskerne i Europa. Det er vanskelig å få napp, men man må ikke miste motet. Man får masse erfaringer ved å søke og blir bedre for hver gang, sier Jacobsen.

EU-fagenheten ønsker dialog med faggruppene og skreddersyr informasjon til de forskjellige fagmiljøene. De kjenner programmene og orienterer forskerne om mulighetene som finnes.

– Det er fagmiljøene selv som må gjøre jobben. Sentrene vi har ved UiS er for eksempel opplagte søkere. Vi skal støtte og hjelpe dem i søknadsprosessen, sier Aas.

EU-fagenheten ser for seg at UiS skal klare 7–8 søknader i høst. 

Midler for å søke
I tillegg til at UiS gir penger til de som sender inn en søknad, tilbyr også Forskningsrådet prosjektetableringsstøtte, såkalte PES-midler. Dette er penger som skal brukes til å forberede søknader eller prosjektforslag rettet mot europeiske forskningsprogrammer. EU-fagenheten administrerer disse midlene for UiS. Midlene blir delt ut når søknaden er levert.

Forskningsrådet arrangerer informasjonsdag 28. august. Her skal det informeres mer inngående om utlysningene i EUs 7. Rammeprogram som skjer den den 3. september. Troels Jacobsen og Kyrre Aas skal dit. De oppfordrer også forskningsmiljøene ved UiS til å delta.

Påmelding til Forskningsrådets informasjonsdag og mer informasjon om programmet finner man på hjemmesiden til Forskningsrådet.

Mer informasjon fra EU-fagenheten ved UiS.



Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (22.08.2008)

Skriv ut artikkel print symbol