– Ja til samarbeid og forskerskoler


I høringsuttalelsen til Stjernø-utvalgets innstilling, Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning (NOU 2008: 3), er UiS klar i sin tale. – Vi ønsker ikke tvungne sammenslåinger av universiteter og høgskoler eller senking av kravene for å bli universitet, sier universitetsdirektør Per Ramvi.

I stedet ønsker UiS en bedre samordning og strukturering av forskerutdanningen og at universitetsetableringer i større grad blir bestemt politisk. I likhet med utvalget ser UiS behovet for å motvirke fragmentering av forskerutdanningen i Norge.

Tror på forskerskoler
– Det er viktig at phd-stipendiater ikke bare får oppfølging fra egne veiledere, men at de inngår i et aktivt forskningsmiljø. Utviklingen av forskerskoler, som Norges forskningsråd har tatt initiativ til, har vi stor tro på. Men tildelingen av stipendiater må gå til universitetene og høgskolene, sier Ramvi.

– Vi tror at en fast organisering på tvers av institusjoner, og på tvers av landegrenser, vil være til fordel både for stipendiatene og for universitetene. På denne måten vil miljøene rundt forskerutdanningen bli mer robuste.

UiS mener forskerskoler bør bli hovedmodellen for framtidig forskerutdanning i Norge, og at NOKUT fører tilsyn med at de holder kvalitet. Kravet til en stabil forskerutdanning, som er ett av kriteriene for universitetsstatus, kan på denne måten bli konkretisert.

– Ved å stille klare krav til forskerutdanning som er organisert gjennom forskerskoler, kan nasjonale myndigheter forhindre den fragmenteringen som utvalget frykter. Vi tror at dette er en bedre måte å løse utfordringene på enn gjennom fusjoner, konstaterer universitetsdirektøren.

Han understreker at også innenfor en ordning med nasjonale forskerskoler må det være rom for faglig nyskaping for å kunne møte nye utfordringer. Ordningen med nasjonale forskerskoler bør dessuten forvaltes av og finansieres gjennom Norges forskningsråd.

Vurdering av behov
For Universitetet i Stavanger er det også et viktig poeng at dagens akkrediteringsordning, med krav til fire doktorgrader for nye universiteter, opprettholdes. Stjernø-utvalget foreslår at kravet for universitetsstatus er én doktorgradsutdanning. UiS mener dessuten at oppretting av nye universiteter i større grad må bli en politisk beslutning.

– Etablering av et nytt universitet er i dag helt politisk uforpliktende. I tillegg til NOKUTs kvalitetsvurdering mener vi derfor det må gjøres en politisk behovsvurdering. Kvalitet og behov må så ledsages av en økonomisk bevilgning. Regjeringen må ville noe med en universitetsetablering, sier Ramvi.

– Akkrediteringsordningen vi har i dag, fungerer godt og bør derfor ikke endres. Den stimulerer regioner som vil satse på høyere utdanning og forskning. Utfordringene med små og sårbare doktorgradsprogrammer bør heller løses gjennom nasjonale forskerskoler, sier han.

– Nye universiteter må få en økning i bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, slik at de får de samme rammene for forskning og doktorgradsutdanning som de gamle universitetene. Ordningen må selvsagt omfatte de nye universitetene som allerede er opprettet gjennom dagens akkrediteringssystem.

Samarbeid
UiS følger ellers deler av utvalgets framstilling av utfordringene i høyere norsk utdanning, og spesielt er UiS enig i de økte kravene til kvalitet som stilles som følge av internasjonal konkurranse. Ifølge Ramvi kan kvaliteten innen utdanning og forskning styrkes ved forpliktende, faglig baserte samarbeid mellom institusjoner i Norge og utlandet.

UiS ser det dessuten som spesielt positivt at utvalget har sett på universitetenes og høgskolenes regionale betydning.

– Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal styrke samspillet mellom høyere utdanningsinstitusjoner og samfunns- og næringsliv. Vi håper at flere av disse følges opp.

– Det vi savner, er imidlertid en omtale av ordninger der universiteter og forskningsinstitutter samarbeider, slik UiS og IRIS gjør, og som er helt i tråd med Forskningsmeldingen. I dag får ikke UiS økonomisk uttelling for forskning UiS faktisk utfører i slike prosjekter, sier han.

Videre stiller UiS seg skeptisk til at enhetlig tilsatt ledelse, rektor, skal være lovfestet som eneste mulige modell. Når det gjelder spørsmålet om finansiering, mener UiS at systemet bør balanseres med vekt på grunnfinansiering og resultater. UiS ønsker også et mer dynamisk system som stimulerer til nyskaping og konkurranse på like vilkår mellom institusjonene uavhengig av når de fikk sin formelle status.

Høringsrunden for innstillingen fra det regjeringsoppnevnte Stjernø-utvalget, er over. Det er nå opp til statsråd Tora Aasland å bestemme den videre skjebnen til utvalgets forslag basert på høringsuttalelsene og departementets egne vurderinger.

Tekst: Silje Stangeland
Foto: Elisabeth Tønnessen

Saken er hentet fra UniverS 2/2008


Sist oppdatert av Silje Stangeland (02.06.2008)

Skriv ut artikkel print symbol