Nyskaping, tradisjon og strategi


”Alle nyskapinger i Stavanger bør for så vidt angår det faglige tilsyn og ansvar, underlegges Universitetet i Bergen inntil Rogaland får sitt eget universitet.” Slik lød et av de 15 punktene i Universitetskomiteen for Rogalands konklusjon til KUF-departementet og Ottesen-komiteen i 1966. Det gikk ikke riktig slik i forhold til Bergen, men sannelig har nyskaping preget utviklingen av akademia i Stavanger, skriver rektor Aslaug Mikkelsen.

Vår institusjon har de senere årene vært i en rivende faglig utvikling som har gitt resultater. Vi har vist vilje og evne til nyskaping takket være dyktige medarbeidere og samarbeid med samfunns- og næringsliv. UiS sin historie er fortellingen om å være nyskapende, fra oppbyggingen av ”Rogalandsmodellen” for forskningsstiftelser, forskerakademi og bygg til utvikling av høyere grads studier med nye, utradisjonelle fagkombinasjoner og et nært samarbeid med omgivelsene. Det er beretningen om drivende enkeltpersoner og fagmiljøer, som gjennom nytenking og kreativitet klarte å legge stein på stein i et faglig byggverk tross statlige rammebetingelser og lovverk som talte mot en slik utvikling. Og etablering av UiS er i seg selv en nyskaping; for første gang i Norge fikk en institusjon godkjent at den på et faglig grunnlag oppfylte kriteriene for universitetsstatus.

Etter vurdering av behov i samfunnet besluttet Rogaland distriktshøgskole (senere HSR) i 1979 på regulær selvtekt å opprette graden cand.tech., som var utformet etter internasjonalt mønster og eksternt finansiert. Denne la grunnlaget for utviklingen av sivilingeniørutdanningene. I 1973 ble stiftelsen Rogalandsforskning (RF, nå IRIS A/S) opprettet med formål om å drive, fremme og koordinere forskning i Rogaland. Det var et sterkt fagmiljø som gradvis utviklet seg på Ullandhaug. Hernes-utvalget foreslo i 1989 å etablere forskerakademier ved grunnforskningsinstitusjoner, og HSR og RF etablerte umiddelbart i fellesskap Forskerakademiet HSRF samme år. Arbeidet ved institusjonene og i dette forskerakademiet la grunnlaget for at Høgskolen i Stavanger (HiS) som den første statlige høgskole i landet fikk rett til å tildele doktorgrader i 1999.

Utvikling og nyskaping på det teknologiske og naturvitenskapelig området skyldes ikke minst drivende enkeltpersoner og fagmiljøer. Blant disse ruver professorene Svein M. Skjæveland og Terje Aven, som så veier og gjennom nyskaping, kreativitet og faglige prioriteringer bygget akademiske tyngde i bredde og høyde. Miljøet på Ullandhaug har gjennom sine utdanningstilbud og sin forskning bidratt til at Norge har blitt et rikt land. Arbeidslivet har fått tilført kandidater med relevant kompetanse og forskningen har bidratt til problemløsning, fremskitt og velstandsutvikling.

Gjennom fusjonen til HiS i 1994 kom en annen stor byggestein i universitetsbyggingen. Med utspring i lærerutdanningen hadde professor Torleiv Høien bygget opp et sterkt forskningsfelt innen dysleksi og leseforskning med stor samfunnsmessig betydning for enkeltindivider, skoleverket, beslutningstakere og andre. Dette førte senere til etableringen av to nasjonale kompetansesentre innen atferdsforskning og leseforskning med en utstrakt utadrettet aktivitet og med to av Høiens ”læregutter”, professor Erling Roland og Ingolf Austad, som drivkrefter. Disse miljøene utviklet blant annet forskerutdanning innen spesialpedagogikk, som bidro til passering av mållinjen for universitetsstatus. Og – i stedet for å dublere andre norske universiteter i utvikling av norsk og nordisk som topputdanninger, fant kreative krefter med professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i spissen en annen vei, som er blitt et særmerke for UiS. Utviklingen av lesevitenskap er både en unik utdanning og et unikt forskningsfelt, som er blitt omtalt i rosende ordelag internasjonalt.

Norsk hotellhøgskole, som er bygget opp i nært samarbeid med sin bransje, var det første miljøet i Norge som i 1994 fikk departementets velsignelse til å starte en Master of Science-utdanning i hotell og reiseliv i samarbeid med utenlandske institusjoner, om lag ti år før masterutdanninger ble innført i Norge for fullt.

Organelleforskningen til professor Simon G. Møller og sterke professorer i fagmiljøet i biologisk kjemi har satt UiS i internasjonal front. Grunnforskning i dette miljøet har gitt praktisk anvendelse innenfor bl.a. fôr- og fiskeindustrien, helsevesenet og den farmasøytiske industrien og har betydning for utvikling av legemidler og sykdomsbehandling, herunder kreftbehandling. Biotekselskapet Plastid A/S er resultat av kommersialiseringer fra dette miljøet. Jeg kunne nevnt mange, mange flere.

På det 1300 dekar store Universitetsområdet på Ullandhaug er det bygget opp en infrastruktur med institusjoner som legger til rette for et anerkjent internasjonalt universitet i framtiden. Det kreves av universiteter at de har en hensiktsmessig organisering av undervisning, grunnforskning, oppdragsforskning, kommersialiseringsaktiviteter og ekstern finansiering. Skal vi lykkes i samhandlingen med omgivelsene, må vi lykkes med våre primæraktiviteter – utdanning og forskning. Klarer vi å få til dette samspillet og løfte helheten på en god måte, blir vi i nasjonal sammenheng relativt unike og attraktive for så vel studenter som samfunns- og næringsliv og internasjonale samarbeidspartnere.

Ovennevnte er det faglige fundamentet vi vil bygge videre på og som ligger til grunn for utformingen av utkastet for ny strategi for UiS 2009-2020 som nå er ute på høring. Når dette skal nedfelles i en visjon som kort uttrykker det vi skal få til ved UiS, er nyskaping det mest dekkende begrepet. Nyskaping bærer med seg både historien og framtiden for oss som utdannings- og forskningsinstitusjon. Det er her UiS har potensial til å bli et nasjonalt ledende universitetet - ikke bare i navnet, men i gavnet. I strategiutkastet går vi inn for å realisere visjonen om et nyskapingsuniversitet med utgangspunkt i nåværende visjon. Vårt nye visjonsforslag 2020 er:

”Vi skal være det nasjonalt ledende nyskapingsuniversitetet
ved å utfordre det velkjente og utforske det ukjente,
vinne innsikt og finne visdom,
til beste for samfunn, studenter og ansatte”

UiS skal ”utfordre og utforske”, og vi ønsker at den evnen som fagmiljøene og studentene har til å tenke nytt, definere muligheter, bidra til løsninger av viktige samfunnsutfordringer skal bli en enda sterkere del av vår identitet. I årene framover vil UiS prioritere samarbeid med utvalgte norske institusjoner, forskerskoler og ikke minst samarbeid med internasjonale institusjoner.

Med basis i god grunnforskning og tradisjonelle akademiske verdier som kritisk tenkning og fri, uavhengig forskning og debatt vil vi styrke og tydeliggjøre profilen, slik at UiS kan kjennetegnes ved aktive forskere med ambisjoner ikke bare på egne, men også på samfunnets vegne. Vi vil ha aktive og engasjerte studenter som involveres i ulikt prosjektarbeid, aktive forskermiljøer der alle bidrar til prosjektinitiering og finansiering, gjennomføring og publisering. Videre vil vi tilstrebe fremragende undervisning og forskning som bidrar til nyskaping og innovasjon. Dette skal vi klare gjennom aktiv personalledelse, kunnskapsutveksling mellom UiS og arbeids- og kulturliv og ved at vi tar samfunnsansvar og har bærekraftig utvikling som grunnverdi.

Vi inviterer leserne til å komme med innspill til vårt høringsutkast til nytt strategidokument, som finnes på www.uis.no/strategi.

Av Aslaug Mikkelsen, rektor ved UiS

(Kommentaren stod på trykk i Rogalands Avis 2. mai 2008)


Sist oppdatert av Peter André Schwarz (18.11.2013)

Skriv ut artikkel print symbol