REGLEMENT FOR SENTERSTYRET (LESESENTERET) VED DET HUMANISTISKE FAKULTET, UiS


Dokumentet har to deler:
1. Mandat, sammensetning og ledelse (fastsatt av UiS-styret).
2. Møtereglement (fastsettes av det enkelte styret, jf. mandat og med referanse til UiS-styrets reglement).

DEL 1: MANDAT, SAMMENSETNING OG LEDELSE

Senterstyrets mandat, sammensetning og ledelse
(Senterstyrets mandat, sammensetning og ledelse er vedtatt av UiS-styret, saken US 32/10, 53/10 og US 09/11)

Målsetting og ansvar: (fra UiS-styresak 53/10)

Målsetting med innføring av senterstyre er å styrke studenters og ansattes innflytelse på utviklingen av universitet og eget senter. Tilsvarende som på fakultetsnivå, er myndigheten knyttet til beslutninger av overordnet, strategisk og økonomisk betydning, mens den daglige driften innenfor de rammene senterstyret og ledelsen på nivåene over trekker opp, ivaretas av senterleder.

Senterstyret fatter vedtak innenfor de rammer som UiS-styret og fakultetsstyret fastsetter, gjeldende lover og bestemmelser og de rammer som ellers trekkes opp av senterledelsen.

Senterleder er sekretær for senterstyret og effektuerer disses vedtak (på tilsvarende vis som dekan gjør for fakultetsstyret).
Senterleder har resultatansvar for egen enhet og rapporterer til dekanen. For prosjekter som er direkte styrt av Utdanningsdirektoratet (Nasjonalt senter/§ 1.4), skjer rapporteringen til Utdanningsdirektoratet.

1. Senterstyrets mandat

Senterstyret har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og strategier for enheten innenfor rammer gitt i regelverk og overordnede nivåers beslutninger. Dette ivaretas ved at de tar stilling til og vedtar:

a. Enhetens strategi og overordnede faglige prioriteringer
b. Budsjett og hovedfordeling, med vekt på strategiske prioriteringer
c. Saker av stor strategisk eller prinsipiell betydning
d. Foreslå eksterne medlemmer til egne senterstyre

Senterstyret vil også inngå i institusjonelle og fakultære prosesser rundt universitetets overordnede strategi og fakultetets handlingsplaner.

2. Senterstyrets sammensetning og ledelse

Fakultetsstyret oppnevner eksterne medlemmer til senterstyret. Styret velger selv sin leder, og senterleder er sekretærer for styret (jf. sak US 32/10).

Senterstyret har 7 medlemmer:

  • 3 vitenskapelige fast ansatte
  • 2 studenter hvorav 1 Ph.d.-student
  • 1 teknisk-administrativ fast ansatt
  • 1 eksternt medlem

Senterstyret velger selv sin leder blant medlemmene.

Føringer/bestemmelser:

Senterleder er sekretær for styret og har ansvar for saksutredning og å fremme forslag til vedtak. Det innkalles til møte 4-6 ganger i året, utover dette kun når styreleder og senterleder sammen mener særlige hensyn tilsier ekstraordinært møte.



DEL 2: MØTEREGLEMENT

Fastsatt i Senterstyret (Lesesenteret) ved Det humanistiske fakultet, UiS den 6. september 2011, sak nr. LS-HUM 01/11.

§ 1 Innkalling til møtene. Saksliste. Saksforberedelse til møtene.

1. Innkalling til møte

Senterstyret holder møte etter møteplan det selv har vedtatt. Styret fastsetter årlige møteplaner. Det innkalles normalt til møter 4 ganger i året. Utover dette når styreleder og [instituttleder/senterleder] sammen mener særlige hensyn tilsier ekstraordinært møte (jf. UiS-styresak 53/10).

Styreleder innkaller til styremøter. Denne kan bestemme at styrets sekretær innkaller på vegne av styreleder. Hvis sekretæren innkaller, skal dette skje i samråd med styreleder.

Møteinnkallingen skal inneholde møtested og møtetid, og en oversikt over sakene som skal behandles. Innkallingen blir sendt til alle medlemmer og varamedlemmer i styret.

Innkalling til styremøtene med saksdokumenter skal sendes ut en uke i forkant, med mindre situasjonen tilsier noe annet.

2. Offentliggjøring av saksdokument

Saksdokumentene i saker der styret skal fatte vedtak er offentlige med mindre saken er unntatt offentlighet med hjemmel i Offentleglova eller Tjenestemannsloven.

3. Saksliste. Utarbeiding av saksliste

Styrets sekretær fastsetter sakslisten i samråd med styreleder.

4. Skriftlige saksframlegg. Forslag til vedtak

Senterstyrets behandling av saker skal bygge på skriftlige saksframlegg. Senterleder skal sørge for at sakene som skal tas opp i styremøtene er forberedt på forsvarlig måte.

Senterleder legger normalt fram forslag til vedtak i alle saker som skal behandles i styret.


§ 2 Forfall. Varamedlemmer

Kan et styremedlem eller et innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende gi melding til styresekretariatet snarest mulig. Styresekretariatet skal straks innkalle varamedlem etter den fastsatte rekkefølge.

Må noen forlate styremøtet før det er slutt på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende straks si fra til møtelederen. Er varamedlem til stede, skal denne tre inn i stedet for den som forlater møtet.

Varamedlem som lovlig har trådt inn i møtet skal være med i møtet til saken som er påbegynt er ferdigbehandlet og vike plass for medlemmet dersom denne melder seg under møtet.


§ 3 Deltakere i møtene

Foruten styrets medlemmer deltar senterleder med tale- og forslagsrett. Senterleder har ansvar for sekretariatet og kan kalle inn andre sakkyndige som kan legge fram opplysninger og utredninger, men som ellers ikke har rett til å delta i styrets debatt.


§ 4 Møteledelse. Åpent eller lukket møte. Taushetsplikt

Ved konstituering leder senterleder møtet inntil styreleder er valgt. Styret velger også en nestleder.

Styreleder er møteleder. I styreleders fravær ledes møtet av nestleder.

Som hovedregel er møtene åpne. Styret kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal holdes for lukkede dører.

Saker som er unntatt offentlighet i medhold av lov behandles i lukket møte. I slike saker har styrets medlemmer taushetsplikt.


§ 5 Åpning av møtet. Godkjenning av innkalling og saksliste.

Ved møtets åpning foretar møtelederen opprop, gir melding om forfall og hvem som møter i stedet. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme.

Innkalling og saksliste skal godkjennes og merknader tas opp på forespørsel fra møtelederen.

1. Endring av saksliste

Styret kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandling av en sak på den utsendte sakslisten.

Styret kan også fatte vedtak i en sak som ikke er oppført i sakslisten, dersom ikke styrets leder eller 1/3 av de frammøtte medlemmene motsetter seg dette. Dersom styrets leder eller 1/3 av de frammøtte medlemmene motsetter seg at en sak skal tas opp til realitetsbehandling, kan flertallet likevel avgjøre at en sak skal drøftes og ta beslutning om videre saksbehandling.

2. Orienteringssaker

Orienteringssaker regnes ikke som saker som er oppført på sakslisten. Dersom en orienteringssak skal tas opp som sak, gjelder reglene i pkt. b) ovenfor.

3. Spørsmål som tas opp i møtet

Realitetsforslag som fremmes i samband med spørsmål som tas opp i møtet, kan ikke avgjøres i møtet dersom styrets leder eller 1/3 av de frammøtte styremedlemmene er i mot å fatte vedtak i saken.


§ 6 Rekkefølge og form for behandling av sakene

Dersom ikke annet er bestemt under godkjenning av sakslisten, skal styret behandle de sakene som er nevnt i innkallingen, og i den rekkefølgen de er oppført. Møtelederen refererer sakene og viser til det forslag til vedtak som foreligger i saken. Møtelederen innleder om sakene så langt han/hun finner det nødvendig. Senterleder gis anledning til å kommentere sitt saksframlegg før møteleder gir ordet fritt til styrets medlemmer. Styrets medlemmer gis ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, fastsetter møtelederen rekkefølgen.


§ 7 Inhabilitet

For styremedlemmenes habilitet gjelder reglene i forvaltningsloven. Styrets medlemmer har selv plikt til å vurdere sin habilitet og si i fra dersom de er inhabile i behandlingen av en sak. Den som er inhabil skal ikke ta del i styrets forhandlinger og avstemninger i vedkommende sak.


§ 8 Ordning av debatten. Møteleders stilling i debatten

Taleren skal holde seg til saken eller til den delen av saken som debatten gjelder.

Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å håndheve gjeldende reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side.


§ 9 Avgrensning og avslutning av debatten

Styret vedtar å sette strek for debatten etter forslag fra møtelederen. Etter at strek er satt i en sak, kan det ikke fremmes nye forslag til vedtak jfr. § 12.


§ 10 Forslag til vedtak

1. Bare styrets medlemmer, varamedlemmer som deltar i møtet og senterleder kan fremme forslag.

2. Forslag skal leveres skriftlig og i underskrevet stand til møtelederen med mindre det gjelder forslag på kandidater ved valg eller forslag om at en sak skal utsettes. Møtelederen skal referere forslaget.

3. Utsettelsesforslag
Under styrets debatt av en sak kan det fremmes utsettelsesforslag. Utsettelsesforslaget skal være grunngitt. Møtelederen skal straks sette strek for behandlingen av saken og åpne for innlegg om utsettelsesforslaget. Møtelederen skal se til at slike innlegg ikke er knyttet til sakens realiteter. Om utsettelsesforslaget faller ved voteringen, fortsetter debatten om saken etter talerlisten som forelå da utsettelsesforslaget ble fremmet.


§ 11 Forberedelse til avstemning

Når debatten er slutt, tas saken opp til avstemning. Etter at saken er tatt opp til avstemning, må det ikke være mer debatt eller settes frem forslag i vedkommende sak.

Styrets medlemmer som er til stede i møterommet har rett og plikt til å stemme. Ved valg er det adgang til å stemme blankt.

Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til avstemning, foreslår møtelederen rekkefølge i avstemmingen. Ved oppdelt avstemning bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt, og deretter over hele innstillingen til slutt. Før endelig avstemning kan det foretas prøveavstemning, som ikke er bindende. Ved debatt om forslag til avstemningsordning påser møtelederen at talerne utelukkende holder seg til avstemmingsspørsmålet.


§ 12 Avstemninger. Stemmemåten

Vedtak fattes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, er møtelederens stemme avgjørende. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning.

Avstemning kan gjennomføres på følgende måter:

a) Ved stilltiende godkjenning, når ingen sier imot et forslag framsatt av møtelederen med spørsmål om noen stemmer i mot.

b) Ved at møtelederen ber de som er mot et forslag vise stemmetegn. Når møtelederen eller et medlem krever det, skal det holdes kontravotering.

c) Ved navneopprop. Det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsetter så i alfabetisk rekkefølge.

Navneopprop skal benyttes når møtelederen ber om det eller når et medlem ber om det og får medhold av minst 1/5 av de møtende styremedlemmene. Krav om navneopprop skal avgjøres uten debatt etter avstemningsregelen under pkt. b).

d) Skriftlig avstemning uten underskrift.
Skriftlig avstemning skal bare brukes ved valg, og bare dersom et av de møtende styremedlemmene krever det.

Når avstemningsmåter som er nevnt under punkt c) og d) blir brukt, oppnevner møtelederen tellekorps.

Møtelederen skal opplyse styret om resultatet av avstemningen.


§ 13 Møtebok. Protokolltilførsel

1. Møtebok

Det skal føres møtebok for hvert møte. Møteboken skal inneholde møtested og møtetid, hvilke medlemmer som møtte, hvem som hadde forfall, og hvilke varamedlemmer som møtte for disse. Det skal føres i møteboken om og når noen kom til eller forlot møtet, slik at det framgår hvem som har deltatt i behandlingen av den enkelte sak.

I hver sak skal det bokføres hvilke forslag som er fremmet og det vedtak som er fattet. Det skal bokføres hvor mange stemmer det enkelte forslag har fått.

Etter møtet lages en foreløpig utskrift av møteboken som undertegnes av møtelederen og senterleder og sendes møtedeltakerne snarest mulig. Møtedeltakerne godkjenner møteboken så raskt som mulig, slik at vedtak kan iverksettes før neste styremøte, hvor møteboken godkjennes formelt som første sak.

2. Protokolltilførsel

De styremedlemmene som ønsker det kan få ført inn en protokolltilførsel i møteboken for å grunngi sin votering eller uttale seg om voteringen i en sak. Krav om å få protokolltilførsel må framsettes før neste sak tas opp.
 


Sist oppdatert av Trond Egil Toft (27.09.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Medlemmer - Senterstyret fra 01.08.2011–31.07.2015

Medlemmer/varamedlemmer for studentene velges for ett år. De øvrige velges for fire år.

Vitenskapelig personale (4)

Faste medlemmer:
Anne Håland
Trude Hoel
Atle Skaftun

Varamedlemmer (i rekkefølge):
1. Arne Olav Nygard
2. Nina Nøttaasen Gabrielsen
3. Anne Elisabeth Dahle
4. Margunn Mossige

Studentrepresentanter (2) hvorav 1 Ph.d.-student – velges for ett år om gangen

Fast medlem:
1. Elisabeth Brekke Stangeland

Teknisk-administrativt personale (1)

Fast medlem:
Jostein Tollaksen

Varamedlem:
1. Ellen Rafos

Eksterne representanter (2)

Fast medlem:
Synnøve Matre, HiST

Varamedlem:
1. Sigurd Aukland, Klepp kommune

Sekretær:
Åse Kari Hansen Wagner, senterleder