Doktorgrad om skolevegring


Fredag 20. mars disputerer Trude Havik for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger. Havik har undersøkt skolevegring blant elever fra 6. til 10.klasse.

Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret undersøker i sin doktorgrad hvordan forhold ved skolen påvirker skolevegring.

‒ Målet med studien er å få mer kunnskap om hva skolefaktorer betyr for skolevegring, og å få et mer helhetlig bilde for å forstå skolevegring, sier hun.

Se flere detaljer om tid og sted for disputasen.


Fire årsaker til fravær
5465 elever i 6. til 10. klasse er med i undersøkelsen, og i tillegg er 17 foreldre intervjuet om skolevegring. I utvalget oppgir 6.2 prosent av elevene skulk eller skolevegring som årsak til fravær «ganske ofte». Havik minner om at det er viktig å skille mellom skulk og skolevegring.

‒ Når fravær skyldes at barnet har et emosjonelt ubehag med å gå på skolen, kaller vi det skolevegring. Det er elever som vil gå på skolen, men som ikke klarer det. Skulk handler om elever som mangler motivasjon for skolen, har negative holdninger til skole eller at de vil søke aktiviteter som appellerer mer utenfor skolen. Skolevegrere er helst hjemme, gjerne i senga si, mens foreldrene ofte ikke vet hvor skulkere er, sier hun.

Skolefravær er både et individuelt og et sosialt problem. Haviks forskning viser at sosiale aspekter ved skolen kan være avgjørende for om elever utvikler skolevegring. Skolens arbeid for et trygt og inkluderende skole- og klassemiljø uten mobbing, er viktig for å forebygge skolevegring. Derfor er det viktig å kartlegge hvordan forhold i skolen medvirker til skolevegring.

‒ Relasjoner til medelever ser ut til å ha størst betydning for skolevegring, i tillegg tyder resultatene på at lærerens klasseledelse påvirker relasjonene mellom elevene og dermed skolevegring indirekte. Å bli mobbet henger tydelig sammen med fraværsgrunner relatert til skolevegring blant elever på barneskoletrinnet, og mer moderat på ungdomsskoletrinnet, sier hun.

Haviks forskning viser videre at lærerne kan gjøre mye for å forebygge skolevegring. Foreldrene mener god lærerstøtte, større grad av forutsigbarhet, et mobbefritt skolemiljø og tilpasset undervisning er forebyggende.

‒ Flere av foreldrene vektla også betydningen av mer kunnskap blant lærere og andre, i tillegg til mer koordinerte tiltak, forklarer Havik.


Avhandlingen består av følgende tre artikler: 

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014: online) Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research,  Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015: online) School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education


Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013: online. 2014: Volume 19, Issue 2) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties.

Professorene Edvin Bru og Sigrun K. Ertesvåg, begge fra Læringsmiljøsenteret, har veiledet Havik i doktorgradsarbeidet.

 


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (15.04.2015)

Skriv ut artikkel print symbol