Riktig pust for vakre toner


Når du ser en skolert sanger utøve sin kunst, skjønner du at her er det full kontroll på pusteteknikk og bruk av muskler. Fra de dypeste basstoner til den høye C ser du at ingenting er tilfeldig. Armene, beina, munnen og magen. Sangeren har øvd på alt.

Viggo Pettersen, professor i sang og stemmeforskning ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger, underviser studenter i sang. Han er selv sanger og vet hvilke utfordringer en slik kunstform byr på.
– Det er ikke alltid at en dårlig sangprestasjon er forårsaket av manglende talent, sier han.
– Det kan også være forkjær bruk av det potensialet som finnes hos den enkelte sanger. Du må for eksempel kunne puste effektivt. Ikke alle puster likt. Derfor kan det som er riktig for én sanger, være feil for en annen.

Aktivitet i muskler
Viggo Pettersen har brukt medisinske metoder for å få kunnskaper som underbygger det han underviser i. Sammen med professor Rolf Harald Westgaard ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har han benyttet elektromyografi (EMG) for å måle den elektriske aktiviteten i muskler i skuldrene og halsen. Også muskler i nakken, brystkassen og magen ble målt hos sangstudenter og profesjonelle operasangere.
– Dette er en metode som ofte brukes i undersøkelser av muskelbelastninger i arbeidslivet. Vi har benyttet erfaringene fra arbeidsrelatert forskning for å kartlegge pustemusklene hos sangere, forteller Pettersen, som disputerte med sin avhandling om muskler og sang i 2005.
– Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan muskler skal oppføre seg når man synger, forskjellene er store fra individ til individ. Det vi kan måle, er den reelle utnyttelsen av musklene hos den enkelte sangeren for å få fram best mulig resultat. På den måten kan vi øve inn riktige holdninger og bruk av muskler, sier Pettersen.

Ultralyd og nye målinger
– Studenter som skal bli sangere, må lære anatomi for å kunne tilegne seg en god sangerpust. Mye av det en sanger trenger å kjenne til, kan sammenlignes med det en toppidrettsutøver må kunne. Han må kjenne sin egen kropp og kunne forstå det som skrives om muskelbruk.
– Det vi ikke klarte å måle med det utstyret vi hadde, var aktiviteten i mellomgulvet, den største pustemuskelen. Mellomgulvet forårsaker at luft trekkes inn i lungene når det beveger seg nedover. Men det er en bevegelse som ikke lot seg måle. I hvert fall inntil nylig, forteller Pettersen.
– Nå har vi fått utstyr til å måle dette fra et firma i Nederland. I tillegg, for å komme videre i forskningen, har vi inngått et samarbeid med overlege Torbjørn Moe Eggebø ved Stavanger Universitetssykehus. Han bruker ultralyd for å studere bevegelsene i mellomgulvet. Hans bilder skal sammenlignes med de EMG-målingene vi gjør, sier stemme-forskningsprofessoren.


Viggo Pettersen er også involvert i et forskningsprosjekt om strupehodets bevegelser hos sangere. Sammen med professor Hans Torp, førsteamanuensis Frank Ekeberg og professor Kåre Bjørkøy ved NTNU har Pettersen utarbeidet nye metoder for å finne ut mer av hva som skjer når vi tar en trall. Også i dette prosjektet har forskerne brukt ultralyd for å se hvordan stemmebånd og strupehode beveger seg.


Med forskningsprosjektene håper Pettersen å finne fram til en større forståelse av hvordan musklene i ulike deler av kroppen spiller inn når en sanger får fram vakre toner.


Sist oppdatert av (14.03.2008)

Skriv ut artikkel print symbol
Cristin

Cristin - Current Research Information System In Norway - er forskningsdokumentasjons-
systemet ved UiS.