Håndbokens grunnlag og bakgrunn


Håndbokens grunnlag og bakgrunn har fem aspekter: De formelle krav som gjelder for selve håndboken, hvordan håndboken bidrar til å oppfylle universitetets strategi, hva som er håndbokens målsettinger, hvilke standarder og retningslinjer som forsøkes etterlevd, samt litt om håndbokens historiske bakgrunn.

Formelle krav

Overordnede formelle krav til selve håndboken er gitt blant annet i europeiske standarder og retningslinjer (ESG), i universitets- og høyskoleloven med tilhørende forskrifter, i forvaltningsloven med tilhørende forskrifter, og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med tilhørende forskrifter.

Følgende står sentralt i dette:

  • Kvalitetssystemet skal beskrive arbeidet med kvalitet, hvordan arbeidet er organisert, hva som er resultatet av arbeidet, og hvordan resultatene benyttes til å forbedre kvaliteten. Ved Universitetet i Stavanger er det kvalitetshåndboken som utgjør det sentrale element i beskrivelsen av kvalitessystemet. Hvordan kvalitetshåndboken forholder seg til de øvrige komponenter av kvalitetssystemet er beskrevet på kvalitetssystemets nettside. 
  • Kvalitetshåndboken skal være universelt utformet. I dette inngår at kvalitetshåndboken skal være tilgjengelig på en enkel måte for alle interessenter.

Universitetets strategi

Kvalitetshåndboken er utformet med Strategi for Universitetet i Stavanger 2013-2020 som strategisk grunnlag.

Håndboken skal bidra til å oppfylle universitetets strategi gjennom at følgende punkter er ivaretatt (tall i parentes angir sidetallet for den sentrale forankring i strategidokumentet):

  • Håndboken skal være kvalitetsbyggende (s. 2) ved at håndboken i seg selv fremmer (heller enn å hemme) institusjonens kvalitetskultur.
  • Det er samarbeid mellom ansatte, mellom studenter, og mellom ansatte og studenter som i særlig grad skal bidra til den kontinuerlige kvalitetsheving i studier og forskning som det stilles krav om i lover, forskrifter og retningslinjer (s. 3). For håndboken betyr dette at kvaliteten skal kunne heves kontinuerlig og gjennom samarbeid. Dette har betydning ikke minst for vedlikehold og utvikling av håndboken.
  • Strategien trekker fram regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid som vesentlig for arbeidet med å fremme kvalitet (s. 4). For håndboken legger dette føringer både for utarbeidelse, utforming og struktur.
  • Strategiens prioritering av internasjonalisering (s. 6) og av et økt antall engelskspråklige studietilbud (s. 6) fremmes ved at beskrivelsen av kvalitetssystemet (herunder kvalitetshåndboken) gjøres tilgjengelig også i engelsk språkdrakt. 
  • Strategiens målsetting om en handlings- og endringsdyktig organisasjonkultur (s. 9) legger føringer for at kvalitetshåndbokens innhold og utforming har fokus på handling og endring, og at dette gjenspeiles også i vedlikehold og utvikling av håndboken.   

Målsettingene for håndboken

Kvalitetshåndbokens formelle og strategiske målsettinger er gitt i de overstående avsnitt. Ut over dette er kvalitetshåndbokens gitt av universitetsstyret og universitetsdirektøren gjennom sak US 73/11 og US 71/14, og i mandatet til arbeidsgruppen for revidert kvalitetssystem (AGKS-II).

Kvalitetshåndboken skal:

  • i seg selv oppfylle gjeldende krav og retningslinjer, og samtidig bidra til at institusjonens kvalitetsarbeid oppfyller gjeldende krav og retningslinjer,
  • støtte opp under universitetsstrategien og universitetets policy for kvalitetsarbeidet,
  • være dekkende for kvalitetssystemets formelle aspekter så vel som for bruken av systemet i det daglige kvalitetsarbeidet,
  • gjøre det lett å samarbeide med andre institusjoner, spesielt med andre institusjoner innen det europeiske høyere utdanningsområdet (EHEA) og det europeiske konsortium av innovative universiteter (ECIU), gjennom å være basert på relevante internasjonale standarder der slike finnes eller kan forventes,
  • beskrive kvalitetsarbeidet på en måte som gjør det enkelt for enhetene å gjøre seg bruk av eksterne akkrediteringsordninger der dette måtte være ønskelig, og
  • tilstrebe en god balanse mellom distribuerte/tilpassede beskrivelser og sentraliserte/standardiserte beskrivelser.

Standarder og retningslinjer

For å kunne etterleve de formelle kravene, er det i utarbeidelsen og oppbyggingen av håndboken lagt vekt på å etterleve de internasjonale standardene som anbefales av Dfø, Difi og/eller EHEA . Dette omfatter blant annet at:

  • Kjernemodellen for nettsideutforming (Universell/Blindeforbundet) benyttes som grunnmodell.
  • Prosessmodellen BPMN benyttes for beskrivelse av virksomhetsprosesser. Denne standarden anbefales av Dfø og Difi, og er den mest benyttede innenfor det europeiske høyere utdanningsområdet.
  • Dokumentstandarden DITA tilstrebes overalt hvor håndbokinnhold kan bli presentert på tvers av plattformer. Hos oss kan det være behov for å publisere innhold både på Corepublish-plattformen, på vår SharePoint-plattform, og på Compendias håndbokplattform.

Håndbokens bakgrunn

I dette avsnittet oppsummeres kvalitetshåndbokens utformingsmessige, innholdsmessige og tilblivelsesmessige bakgrunn.

Håndbokens utforming

Følgende forhold ligger bak utformingen av håndboken:

  • Håndbokens utforming skal være universell. Dette innebærer digitalt førstevalg; at håndboken i sin grunnløsning er digital. Det må allikevel benyttes en plattform som gjør det mulig å skrive ut papirkopi av innholdet. Retningslinjene fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal benyttes for meningsbærende innhold som ikke kan kopieres til papir (herunder lyd eller filmsekvenser)1.
  • Styret og universitetsdirektøren har satt som rammer for revisjonsarbeidet at «det fokus på forenkling, med tanke på integrering, medvirkning og aktivisering, spesielt av faglærere og studenter som styret ga sin tilslutning til i sak US 73/11 må stå uendret, sammen med systemets grunnleggende virkemåte som et distribuert system der arbeidet med kvalitet inngår som en del av den ordinære virksomhet på alle nivåer»2.
  • Den digitale utformingen skal benytte den oppbyggingen som tilrås av Difi, både angående å oppnå en løsning som møter kravene i forskriften, og å følge de anbefalinger Difi gir ut over kravene i forskriften3. Dette innebærer at forholdet mellom innhold ('kjerneinnhold') og struktur ('navigasjon') i utformingen skal følge den såkalte kjernemodellen4

Kravet om tilgjengelighet kan møtes gjennom å benytte universitetets CorePublish nettplattform i første omgang. Men denne vanskeliggjør samtidig andre av utformingskriteriene, slik at håndboken over noe tid vil måtte gjøres tilgjengelig også på andre plattformer, eller i sin helhet flyttes over til en mer egnet plattform. 

Håndbokens innhold

Håndbokens innhold vil endres over tid, som resultat av prosessen for kontinuerlig forbedring av håndboken. Innholdet på den enkelte side fastsettes av sidens redaktør, slik det er angitt i ansvarsmatrisen for håndboken.

Håndbokens tilblivelse

Arbeidet med å videreutvikle institusjonens kvalitetssystem og beskrivelsene av kvalitetsarbeidet har pågått siden NOKUTs gjennomgang av systemet i 2009. I første omgang ble det å gjøre systemet enklere å bruke sett på som den mest presserende aktiviteten. Rektor og universitetsdirektør nedsatte våren 2010 en arbeidsgruppe, AGKS, for videreutvikling av kvalitetssystemet. Arbeidsgruppen ble ledet av prorektor, og skulle blant annet sørge for oppfølging av styrets vedtak i styresak US 127/09. Resultatet av arbeidet ble godkjent av styret i sak US 73/11. Utdanningsutvalgets og læringsmiljøutvalgets mandater ble begge endret høsten 2011, slik at disse utvalg fikk større roller i arbeidet med kvalitet.

For å følge opp disse resultatene samt utviklingen av de europeiske standardene og retningslinjene, samt innføringen av digitalt førstevalg i lover og forskrifter, ble det nedsatt en ny arbeidsgruppe (AGKS-II) i 2015, som skulle utarbeide nettbaserte beskrivelser av arbeidet med kvalitet. Det ble fastsatt at beskrivelsene skulle samles i et håndbokformat. Det første settet av håndboksider ble utarbeidet av arbeidsgruppen i 2016, med utgangspunkt i de beskrivelsene som da utgjorde universitetets kvalitetssystem, og i de krav, retningslinjer og anbefalinger som forelå. Som bakgrunnsmateriale inngikk også et antall saker i universitetets styre, utdanningsutvalg og læringsmiljøutvalg, så vel som deler av innholdet i kvalitetssystemet ved andre institusjoner i sektoren (herunder HSH).

 

1) Difi har opprettet en "Uu-skole" som skal hjelpe dem som utformer nettsider slik at disse blir i samsvar med de nye reglene.

2) Se styresak US 71/14, «Revisjon av kvalitetssystemet».

3) Se https://uu.difi.no/artikkel/2015/07/snarveier-og-hurtigkommandoer-navigasjon

4) Se Are Urkegjerde Halland (2015): Kjernemodellen - Design fra innsida og ut (Yggdrasilkonferansen 2015)

 

«Jeg tror nok denne siden kan forbedres litt, ja.»  (Åpner skjema for tilbakemeldinger og forbedringsforslag. Du må være på kampusnett for å benytte tjenesten.)

Redaktør: Utdanningsdirektøren      Vedlikehold: Kvalitetskontoret


Sist oppdatert av Stig Selmer-Anderssen (29.07.2016)

Skriv ut artikkel print symbol