Forskning - anvendelse av budsjettsmidler - 2005


Dette notatet redegjør for de forskjellige virkemidlene vi har til å stimulere og belønne forskningsinnsats i inneværende år, og for hvordan årets budsjettmidler er tenkt benyttet.

Forskning - anvendelse av budsjettsmidler - 2005

UNIVERSITETET I STAVANGER
DET SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET
Dekanen – effektuering av vedtak/04.05.05

J.nr. 04/1511.3

FORSKNING – ANVENDELSE AV BUDSJETTMIDLER 2005

Bakgrunn

Dette notatet redegjør for de forskjellige virkemidlene vi har til å stimulere og belønne forskningsinnsats i inneværende år, og for hvordan årets budsjettmidler er tenkt benyttet.

Dette notatet er en bearbeiding av et notat utformet av prodekan Geir Nybø. Notatet har vært diskutert i ledergruppen og med tjenestemannsorganisasjonene over to møter. Tjenestemannsorganisasjonene har gitt sin tilslutning til notatet slik det nå foreligger. For nærmere informasjon om kommentarene fra organisasjonene, vises til referater fra møtene i lokalt utvalg på fakultetets hjemmesider (6/4-05 og 4/5-05).

Dekanen har på bakgrunn av disse møtene fastsatt anvendelsen av budsjettmidler 2005 slik det fremgår av dette notatet.

For året 2005 er det i fakultetets budsjett satt av følgende midler til forskning:

      kr. 1.400.000,- på fakultetetsnivå for å stimulere forskningen ved fakultetet (av årets budsjett)
      kr. 240.000,- til forskningsinitiering (av midler overført fra 2004)
      kr. 100.000 til språkvask av artikler som skal publiseres internasjonalt (av midler overført fra 2004)
      40.000 til skrivekurs (av midler overført fra 2004).
Disse forskningsmidlene kommer i tillegg til forskningstid, midler til faglige reiser (som utgjør totalt ca. 730.000) etc. som allerede er fordelt til instituttene. Videre er det i de årlige budsjettene satt av midler til timelærere og gjesteforelesere, og disse midlene vil også kunne ses i sammenheng med tilrettelegging for forskningsaktiviteter. Ut over midler tildelt i rammen til fakultetet, finnes det virkemidler som det er satt av midler til sentralt. I dette notatet gis en oversikt over de midlene som for tiden er tilgjengelig totalt sett ved institusjonen.

Hensikten med å budsjettere midlene til forskningsinitiering på fakultetsnivået og ikke fordele alt til instituttene, er å søke å ivareta de forskningsstrategiske mål for fakultetet. Dette notatet drøfter noen prinsipper for hvordan disse midlene kan brukes (kriterier for fordeling) og munner ut i et konkret forslag til fordelingsprinsipp og behandlingsprosedyre.

Midlene for 2005 dreier seg ikke om noe stort totalbeløp, men det er en begynnelse. Vi vil etter hvert høste noen erfaringer med den praksisen vi etablerer, og vi bør arbeide for at beløpet som går til forskningsstimulering på sikt økes betraktelig.

Prinsipper

Det finnes flere ulike hovedprinsipper som kan anvendes når det gjelder å fordele denne typen midler:
1. Likt annum til alle som har tildelt forskningstid i sin arbeidsplan (egalitært prinsipp)
2. Fordeling av midler for å stimulere områder som i dag er forskningsmessig svake (utjevningsprinsipp)
3. Fordeling av midler til personer og miljøer som er forskningsaktive og dokumenterer forskningspotensiale, dvs. belønning av dokumentert forskning (” Matteus-prinsipp”)
4. Fordeling av midler til prioriterte områder som vi ønsker å løfte frem (satsningsområder)
5. Fordeling av midler for å prioritere særlige aktivitetstyper som antas å utvikle forskningskompetanse på sikt, for eksempel utenlandsopphold i forbindelse med sabbatsår.

Alle disse prinsippene er i og for seg gode og prisverdige og noen vil kanskje mene at vi egentlig burde fordele en del av midlene ut fra flere ”prinsipp”. Det dreier seg imidlertid om svært begrensede midler, og det er umulig å ivareta alle hensyn. I årets budsjett vil det derfor være hensiktsmessig å gjøre en fordeling etter prinsipper som vil ligge innenfor det som skal være vår forskningsstrategiske profil. I våre innspill til strategiplan har vi pekt på viktigheten av å utvikle en aktiv forskningskultur. Så langt det er mulig, bør dette avspeiles i bruken av denne type midler.

Ad. 1 Likt annum
De midlene vi totalt har satt av til forskningsstimulering ville gitt et annum til hver av våre fulltids faglige tilsette på ca. 8.000. Å dele midlene likt ville vært en god anvendelse av forskningsmidlene, dersom det fantes andre midler som kunne brukes mer målrettet. Dette er ikke tilfellet når det gjelder årets budsjett. Når det ikke finnes slike midler, vil det kunne gi et dårlig signal å la alle få det samme, når den tellende forskningsaktiviteten er utført av langt færre ansatte, jfr vedlagte oversikt over tellende publikasjoner 2004. Pengene bør brukes på en slik måte at det stimulerer til forskningsaktivitet på en mer direkte måte.

Ad. 2 Støtte for forskningssvake områder
Et slikt prinsipp vil etter mitt syn gi helt feil signaler – nemlig at de som forsker minst får mest. Dette ville være å innføre negative insentiver eller straff for å være forskningsaktiv. For å øke forskningen i de svake områdene trenges det en langsiktig strategi gjennom en kombinasjon av nyrekruttering og systematisk kompetanseheving, og det kan ikke oppnås gjennom denne typen midler. På den annen side vil det være viktig å kunne stimulere til forskningsaktivitet i disse miljøene. Her må det arbeides for å skaffe særskilt finansiering.

Ad. 3 Gi støtte til forskningsaktive miljøer
For å utvikle en aktiv forskningskultur, vil det være mest effektivt å bygge ut de delene av miljøet som allerede er forskningsaktive og som har spesiell kompetanse til å drive forskning. Gjennom å se hva andre gjør og hvordan de arbeider, og ved selv å delta i faglig aktivitet som foregår i disse miljøene, vil flere lære og oppmuntres til faglig aktivitet. Det finnes mye erfaring som tilsier at det er slik forskningsmiljøer utvikles. Ut fra en slik betraktning vil det være hensiktsmessig at slike miljøer blir ”belønnet” for det de gjør.

Det er imidlertid viktig å understreke betydningen av miljøog legge noe mindre vekt på person. Det er aktive miljøer som i første rekke bør stimuleres. Vi bør imidlertid også belønne enkeltforskere og slik stimulere den enkelte til større fokus på forskningssiden av jobben.

Ad. 4 Prioriterte satsningsområder for fakultetet
Det kan fra tid til annen dukke opp nye forskningsområder som synes å gi spesielle muligheter, men hvor vi tidligere ikke har hatt noen særlig faglig aktivitet, og hvor det kan være hensiktsmessig å støtte opp en aktivitet. Samfunnssikkerhet var tidligere et godt eksempel på et slikt område. Prinsipielt bør vi være svært forsiktig med å satse våre begrensede midler til forskningsstimulering på slike områder uten at det foreligger relativt sikre muligheter for tilførsel av mer langsiktige ekstra ressurser (finansiering av nye studier, langsiktige eksterne forskningspenger, stillinger, etc.). Det ser ikke ut til at noen slike områder peker seg ut i dag.

Ad. 5 Spesielle aktiviteter (utenlandsopphold, etc.)
Dette er en viktig aktivitet som vil ha stor betydning for forskning på lengre sikt. I dag har vi en finansieringsordning for stipendpermisjon, men vi har ikke policy/midler som kan bidra til at deler av denne permisjonen kan tilbringes i et annet land. Særlig yngre forskere som får innvilget stipendpermisjon bør også ha mulighet til å søke støtte til utenlandsopphold. Det må vurderes om vi kan sette av midler til slik reisestøtte i senere budsjetter. Det er nedenfor omtalt avsatte driftsmidler til egne ansatte som arbeider mot en doktorgrad, se senere.

Forslag til fordeling av årets budsjettmidler


I høringsuttalelsen til strategidokumentet når det gjelder prioriterte mål for forsknings- og utviklingsarbeid, har fakultetet definert følgende mål:
· legge til rette for at flere faglig ansatte kan kvalifisere seg og oppnå førstestillingskompetanse
· skape bedre rammer for forskning gjennom økt ekstern finansiering, bedre infrastruktur for forskning og bedre forskningsledelse
· skape aktive forskningsmiljøer innen fagområdene samfunnssikkerhet, ledelse, kultur og medie, økonomi, reiseliv, helse, familie og velferd.
· Utvikle forskernettverk nasjonalt og internasjonalt
· Integrere og aktivisere stipendiater og studenter i fakultetets FoU-arbeid.

Dekanen ønsker både å belønne allerede utført forskningsinnsats, og å stimulere til ny innsats som kan bygge miljøer. Samtidig er det viktig ikke å utelukke enkeltpersoner fra å søke støtte selv om de ikke umiddelbart inngår i et av de forskningsmiljøene som ønskes bygd opp. Det vil være viktig å balansere bruken av virkemidler, slik at det ikke utelukkende blir belønning for allerede utført aktivitet, men også uttrykk for en tro på et utviklingspotensiale i et miljø. Det er utviklet en rekke gode stimuleringsordninger i institusjonen, mens det er få belønningsordninger for publisering. Dekanen ønsker derfor å ivareta dette i årets budsjett.


Delmål 1: flere faglig ansatte kan kvalifisere seg og oppnå førstestillingskompetanse
Når det gjelder det første målet vil følgende pakke av virkemidler være aktuelle:

a) Det viktigste virkemidlet vil være de tilsettingene som gjøres i ledige stillinger, slik at de som får stillingene minst har førstestillingskompetanse, jevnfør styrevedtak om stillingsstruktur i forbindelse med overgang til universitetsstatus. b) Stipendpermisjon – ordningen forvaltes sentralt i institusjonen, og tildeling skjer etter søknad. Ordningen innebærer at det gis midler til delvis frikjøp av de ansatte dette gjelder (for tiden kr. 75.000 per semester). Søknadsfrist er vanligvis 15. august for studieåret som begynner august påfølgende år. Det kan søkes driftsmidler i forbindelse med stipendpermisjonen. Ordningen lyses ut i organisasjonen, og søknadene behandles i henhold til vedtatt prosedyre. (Ytterligere informasjon om ordningen kan finnes på intranettet på personalavdelingens sider).

c) Driftsmidler, egne ansatte i doktorgradsprogram. Disse midlene tildeles fra styret til fakultetene, og lyses ut i fakultetet. Dette skjer vanligvis på vårparten, april/mai, etter at styret har fattet vedtak om budsjettdisponeringen. Den enkelte ansatte kan bli tildelt inntil 15.000 per år i 5 år i henhold til vedtatt retningslinjer.

d) Førstelektorprogram, jfr styresak 49/04. Dette programmet er enda ikke satt i gang, det avventes en tilsetting i stilling i universitetspedagogikk ved det humanistiske fakultet. Ordningen innebærer at det kan gis 50 % FoU-tid over fem år. Dette finansieres ved midler tilsvarende 25 % FoU-tid fra sentralt hold, og det forutsettes at den resterende 25 % finansieres over arbeidsplanen. Ordningen vil bli lyst ut i organisasjonen før programmet startes opp.

e) FoU-tid. Dette er en del av den enkeltes arbeidsplan for hvert semester/studieår. Tiden fastsettes etter dialog med instituttleder. f) Kvalifiseringsstipend til professor for kvinner. Dette tiltaket er nettopp iverksatt på institusjonsnivået. Tiltaket innebærer at det tildeles tre stipend på kr. 100.000,- Stipendene kan tildeles til kvinner som aspirerer til en professorstilling, eller personlig opprykk til professor. Midlene kan brukes til frikjøp fra undervisning og gi anledning til konsentrasjon om forskning og publisering av vitenskapelige arbeider. Nærmere informasjon om ordningen kan finnes på UiS intranettsider.

Delmål 2: Skape bedre rammer for forskning gjennom økt ekstern finansiering, bedre infrastruktur for forskning og bedre forskningsledelse


    Når det gjelder det andre målet arbeides det med dette på institusjonsnivå, blant annet gjennom etablering av et nytt forskningsselskap i samarbeid med Rogalandsforskning. Rektor har også igangsatt et utredningsarbeid med tanke på å få en gjennomgripende diskusjon omkring forskningsorganiseringen og støtteapparatet i organisasjonen.

    Universitetsfondet kan spille en viktig rolle for at fakultetene og institusjonen kan oppnå et slikt mål. Det er rektor som på vegne av institusjonen sender søknader til Universitetsfondet, ingen søknader kan sendes direkte. Interne prosedyrer for søknadsbehandling er under avklaring. Dersom ansatte i fakultetet arbeider med slike søknader, skal disse sendes til dekanen på fakultetet, ikke direkte til rektor eller til Universitetsfondet.
Delmål 3: skape aktive forskningsmiljøer innen fagområdene samfunnssikkerhet, ledelse, kultur og medie, økonomi, reiseliv, helse, familie og velferd.

a) Forskningsstimulering, enten via miljø, eller etter enkeltsøknad. Her ønsker fakultetet å sette av midler for 2005 som en stimulering. Alle fagområdene er vurdert, men to fagområder holdes utenfor i dette budsjettåret.

Det er for det første samfunnssikkerhet, som har hatt en særskilt finansiering gjennom et strategisk høgskoleprogram, og som har flere eksternt finansierte prosjekter. Dette fagområdet er også valgt ut som område der det skal utarbeides en søknad om senter for fremragende forskning. Styret har stilt midler til rådighet for dette.

For det andre holdes fagområdet reiseliv utenfor i dette budsjettåret, fordi det fremdeles er midler igjen fra tiltakspakken finansiert av Universitetsfondet nettopp til dette området. Det vurderes ikke som aktuelt nå med ytterligere satsing innenfor dette budsjettåret.

Det gjenstår da fem områder: ledelse, kultur og medie, økonomi, helse, familie og velferd.
Områdene representerer alle fire institutter. Dekanen vil foreslå at det tildeles kr. 200.000 til hvert av disse fagområdene, totalt 1.000.000,-. En hensiktsmessig måte å få fordelt midlene på, er at det oppnevnes gruppeledere som får ansvaret for å disponere midlene til forskningsrelaterte, miljøbyggende aktiviteter etter samråd med instituttleder. Når det gjelder fagområdet ledelse forutsetter dekanen at midlene benyttes til å stimulere tiltak som støtter opp om doktorgraden i ledelse, innovasjon og samfunnsansvar. Dette området må betraktes som instituttovergripende, og dekanen forutsetter derfor at den som oppnevnes som gruppeleder ivaretar dette hensynet.

b) Skrivekurs. Det er satt av midler til gjennomføring av et eget skrivekurs for personer som enda ikke er kommet i gang med vitenskapelig publisering i tidsskrift. Det er satt av 40.000 som FoU-utvalget disponerer.
Delmål 4: Utvikle forskernettverk nasjonalt og internasjonalt

Følgende virkemidler finnes:

a) Reisemidler til deltakelse på konferanser og lignende. Det er lagt inn midler til faglige reiser i instituttenes rammer, og det er vedtatt retningslinjer for tilskudd til faglige reiser. Midlene disponeres av fordelingsutvalgene i instituttene.

b) Øremerkede midler til internasjonalisering. Disse midlene vil bli brukt til å støtte alle former for internasjonaliseringsarbeid, ikke bare forskningsnettverk. Det er i budsjettet for 2005 satt av midler til internasjonalisering i instituttene, kr. 100.000 per institutt. Midlene disponeres av instituttleder. c) Språkvask. Det er satt av midler til språkvask av forskningsartikler som skal publiseres internasjonalt. Midlene tildeles fortløpende etter søknad. For 2005 er satt av kr. 100.000 av midler som er overført fra 2004. d) Dekanen vil foreslå at det brukes midler av årets budsjett til å belønne enkeltforskere som har publisert internasjonalt og nasjonalt. Dette er ment som en belønning for at de som har påtatt seg det arbeidet det er å publisere internasjonalt, og det vil også kunne virke som en stimulans for andre til å sette i gang arbeidet med internasjonal publisering. Vedlagte oversikt viser hvilke personer dette gjelder. Dekanen ønsker å tildele kr. 20.000 til spesielt aktive enkeltforskere i 2004. Dekanen foreslår at grensen settes ved 3 vitenskapelige publikasjoner, og da er det 10 forskere som peker seg ut: Elisabeth Severinsson, Odd Einar Olsen, Aslaug Mikkelsen, Terje Murberg og Kjell Hausken, Reidar Mykletun, Gro Ellen Mathisen, Knud Knudsen, Elin Dysvik og Helge Mauland. Det totale beløpet avsatt til dette blir da kr. 200.000,-. Beløpene kan brukes fritt i forhold til egen forskningsvirksomhet i løpet av 2005. e) Kr. 8.000 tildeles faglig tilsette som har produsert vitenskapelige bidrag i 2004 (Ifølge registreringer i BIBSYS). Her regnes ikke de 10 personene med som har fått 20.000 (se punktet ovenfor). Da står 24 personer registrert med vitenskapelig publisering (se vedlegg). Det totale beløpet avsatt til dette blir kr. 192.000,-. Beløpene kan brukes fritt i forhold til egen forskningsvirksomhet i løpet av 2005.

Stavanger, 4. mai 2005

Marit Boyesen Lone Litlehamar
Dekan Fakultetsdirektør

Vedlegg: Oversikt over vitenskapelige arbeider


Antall vitenskapelige arbeider i 2004 – fordelt på person ved SV-fakultet

Akerjordet, Kristin 1
Bakke-Eriksen, Anne 1
Boyesen, Marit 1
Dagsland, Åse Helene Bakkevig 1
Dysvik, Elin 3
Frick, Jan 1
Gitlesen, Jens Petter 2
Hansen, Kai Victor 1
Hatteland, Øystein 1
Hausken, Kjell 5
Jacobsen, Jens Kr.Steen 1
Jensen, Øystein 1
Jenssen, Dag 1
Karlsen, Bjørg 2
Knudsen, Knud 3
Lindøe, Preben 1
Marnburg, Einar 1
Mathisen, Gro Ellen 3
Mauland, Helge 3
Mikkelsen,Aslaug 4
Moe, Sverre 1
Murberg, Terje 4
Mykletun, Reidar 3
Norheim, Anne 1
Nybø, Geir 2
Olsen, Odd Einar 4
Roalsø, Else-Beth 1
Scharffscher, K. 1
Severinsson, Elisabeth 13
Sjurseike, Ragnhild 1
Torgrimsen, Bjørn 1
Vevatne, Kari 1
Øgaard, Torvald 1
Aase, Karina 2
TOTALT 34 PERSONER Totalt 73 publikasjoner


Tabellen over er basert på endelig godkjente registreringer i BIBSYS for 2004. Kriteriene for hva som regnes for vitenskapelig publisering er de som nå er offisielt vedtatt og som gir grunnlag for fordeling av forskningsmidler til institusjonene i fremtiden (fra 2006). Til disse hører følgende vitenskapelig arbeider: 1) Artikkel i internasjonalt eller nasjonalt tidsskrift med referee (bare tidsskrift i liste som er godkjent av Universitets- og høgskolerådet gjelder), 2) Faglig bok utgitt på nasjonalt/internasjonalt forlag 3) Kapittel i faglig bok utgitt på nasjonalt/internasjonalt forlag, og 4) Invitert foredrag til vitenskapelig konferanse med publisert artikkel.




Sist oppdatert av (14.08.2007)

Skriv ut artikkel print symbol