Presentasjon av kandidatene for de vitenskapelig ansatte


Følgende er nominert (i alfabetisk rekkefølge):
Fra undervisnings- og forskerpersonalet, fast ansatte:

Åse Helene Bakkevig Dagsland


Utdannelse:
Cand. Paed., embetseksamen i pedagogikk, (med allmennlærerutd og 1. avdeling spesialpedagogikk som 1. og 2. avd i denne)
Mellomfag kristendom
P.t. i arbeid med Ph.D i ledelse ved UiS – arbeidstittel: Unges sosialisering til arbeidslivet

Yrkeserfaring:
Universitetslektor – fagområde Ledelse og organisasjon (siden feb 2000). Personaldirektør(HiS/UiS)1994/2000.
Høgskoledirektør HiS, vikariat (1994/95), Vikariat i stilling som direktør i Høgskolestyret for Rogaland (vår 1994).
Rektor, Rogaland Vernepleierhøgskole (1985-93, Nærbø) Lærer og rådgiver (Oslo)

Verv:
Rådet for høyere utdanning i helse- og sosialfag - RHHS: -medlem i referansegruppe for revisjon av rammelplaner for helse- og sosialfagutdanningene (1993 — og fram til dette arbeidet var sluttført). LPS-gruppa – arbeidsgruppe oppnevnt av KUD for å utarbeide kravspesifikasjon for og anbefaling om nytt lønns- og personalsystem for de statlige høgskolene (1998 – 2007, leder og medlem). Uninett FAS, styremedlem ( 1999 –2002). Rogaland A - senter, Stavanger, styreleder (1997 - 2001 og 2004 – 2009) styremedlem/nestleder (1993 – 1996). Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Rogaland, hovedstyret, styreleder (2004 – 2009), styremedlem/nestleder (1995 – 2003). Stiftelsen Det Norske Diakonhjem, hovedstyret, 2006 – d.d., nestleder 2008 – d.d. Styreverv og lederverv i en rekke andre organisasjoner, i faglige utvalg knyttet til undervisning, fagplanutvikling, eksamensordninger, veiledning mv og i andre utvalg. Prosjektgruppen ved HiS og ansvarlig for utviklingen av vår modul i ”Ledelse i en skole i endring” – Vestnorsk nettverk for skoleledelse. SV-fakultetes representant i prosjektgruppen for UiS oppfølging av og satsing på skolereformen Kunnskapsløftet (2005 – 2008)

Valgprogram:
Bidra til å styrke
- den faglige ledelsen ved UiS
- videre utvikling av kvalitet i forskning, undervisning og formidling
- videre utvikling av demokratiske prosesser og styringsordninger ved UiS


 


Eva Hærem


Utdanning:

Cand.polit ,1983 med fagene 2 årig samfunnsfaglig studieretning fra Rogaland Distriktshøyskole, sosiologi og sosialpedagogikk. Hovedfag i sosialpedagogikk.

Yrkeserfaring:
25 års erfaring ved UIS/HIS / Sosialhøgskolen i Stavanger
Jeg har jobbet på lærerutdanningen, førskolelærerutdanningen, barnevernspedagogutdanningen, vært med å etablert videreutdanning i sosialpedagogikk og veiledning og konsultasjon, faglig leder i HUSK prosjektet ( et prosjekt hvor brukere, praktikere i sosialtjenesten ,studenter og vitenskapelig ansatte forsker sammen) og 3 år som prodekan for undervisning ved SV- fakultetet.
2 års erfaring som styrer/ førskolelærer .
1 års erfaring som miljøarbeider.
1 års erfaring som familie konsulent.
1 års erfaring som prosjektleder for fylkeskommunene knyttet til arbeidsledig ungdom.

Ledererfaring:
Styrer i barnehage
Faglig leder for HUSK prosjektet
Prodekan for undervisning

Verv:
Medlem av FOU utvalget ved avdeling for helse og sosial.
Medlem av instituttrådet for barnevernspedagogutdanningen.
Medlem av tilsettingsutvalget ved SV fakultetet .

Valgprogram:
Jeg vil arbeide for :

- Å sikre tilstrekkelig ressurser og velfungerende støttefunksjoner for å kunne fremme god undervisningskvalitet og godt læringsmiljø. Å være lydhør for instituttenes behov og ønsker.

-Å sikre at universitetet har fokus på utdanning, forskning og formidling av høy kvalitet.

-Å legge til rette for karriereutvikling knyttet til undervisning (dosent).

-Å sikre god dialog mellom institutt, fakultet og stabsfunksjonene knyttet til saksforberedelse av styresaker. Å styrke de vitenskapelig ansattes innflytelse i styrets beslutninger ved å være lydhør og gi tid for dialog med vitenskapelig ansatte før styremøter.

- Å stå på også i ”motvind” . Å være opptatt av at vedtak blir fulgt opp på en god måte for vitenskapelig ansatte.

 


Ola Kvaløy


Stilling: Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved UiS og Professor II ved Norges Handelshøyskole.

Utdanning:
Cand. Polit med hovedfag i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen (2000). Dr. Oecon. (PhD) fra Norges Handelshøyskole (2003).

Forskningsinteresser:
Insentiver, økonomisk atferd og økonomisk organisering.

Verv etc:
Leder av programområde for Law & Economics. Medlem av instituttrådet ved HHUiS. Medlem av styret for Stavanger Centre for Innovation Research. Medlem av nasjonalt fagråd for samfunnsøkonomi (under UHR). Studiekoordinator for masterutdanningen ved institutt for økonomi og ledelse 2007-2009. Leder av flere NFR-finansierte forskningsprosjekt. Har vært medlem av diverse utvalg og komiteer ved UiS.

Valgprogram:
1. Sikre god forankring: Beslutninger som gjøres i styret må være godt forankret i de respektive fagmiljø.

2. Fremme kvalitet i forskningen: UiS bør stimulere til forskning på høyt nivå. Man må sikre tilstrekkelig tid til forskning, styrke produktive forskningsmiljøer, drive målrettet rekruttering av gode forskere, og utvikle klarere ambisjoner for vitenskapelig publisering.

3. Fremme kvalitet i undervisningen: UiS bør stimulere til undervisning på høyt nivå. Dette innebærer student-evalueringer og ekstern sensurering av alle kurs, belønning av god undervisningsinnsats, og styrking av miljøer som satser på gode undervisningsopplegg.

4. Styrke instituttene: Forskning og undervisning skjer nede på instituttene. Instituttene bør derfor gis økt beslutningsmyndighet, mer forutsigbare budsjetter og sterkere administrativ støtte. Det bør også utvikles et system som sikrer hensiktsmessig samarbeid mellom instituttene.

5. Sikre tilstrekkelig bredde: For at UiS skal være en attraktiv studentby må vi ha tilstrekkelig bredde i studietilbudet. Klassiske universitetsfag ønskes velkommen, så sant de er bærekraftige.


Eirik Kårstad

Utdanning:
Høgskoleingeniør i medisinsk teknikk (1993). Sivilingeniør i petroleumsteknologi (1995). PhD i petroleumsteknologi (1999) frå Universitetet i Aalborg / Høgskolen i Stavanger.

Yrkeserfaring:
Lærar i matematikk og naturfag ved Forus vidaregåande skule (1995-1996). Førsteamanuensis i petroleumsteknologi (vikariat 1999-2000). Ingeniør og senior boreoptimaliseringsingeniør i Baker Hughes INTEQ (2000-2004). PostDoc i petroleumsteknologi ved UiS (2004-2006). Førsteamanuensis i petroleumsteknologi ved UiS (2007->).

Verv:
Diverse andre lokale verv i m.a. instituttråd, avdelingsstyrer, høgskoleråd (både HSR, HiS og UiS). Leiar for Stavanger stipendiatforum. Tillitsvald og leiar for Tekna bedriftsgruppe i Baker Hughes INTEQ. Tillitsvald og leiar for Tekna etatsforeining ved UiS.

Valprogram:
Eg vil gjerne få vere med på å stake ut vidare kurs saman med eit breitt samansett og allsidig styre, og eg ønskjer å vera ein tydeleg representant for dei vitskapleg tilsette.

Hovudsaker eg som styremedlem vil kjempe for:

Styrke universitetsdemokratiet på bekostning av byråkratiet
• Ivareta Universitetet sin frie forskingsprofil, med meir vekt på kvalitet enn kvantitet. Universitetet skal ideelt sett være en arena der forskarane og undervisingsmiljøa genererer kunnskap og utfolder sin kreativitet basert på akademisk fridom. I tillegg til dette er det en realitet at vi har styringsstruktur der forskarane opptrer som ”vanlege” bedriftstilsette og gjer det som har vorte bestemt av departement og leiing. UiS skal vera litt av begge deler, men det er viktig at faglege vurderingar på grunnplanet vert lagt til grunn for styring og utvikling. Slik vil utviklinga verke motiverande og medverke til rekruttering og gjere verksemda nyskapande og effektiv.
• Ei hovudutfordring for gode vedtak er god saksbehandling internt, god dialog med eksterne representantar, klar tale og overbevisande argument. Viktige saker må ha ei grundig sakshandsaming internt ved UiS i forkant av styrehandsaming. Dette krev at dei vitskaplege representantane handlar proaktivt og sikrar samhandling, kommunikasjon og inkludering av fagmiljøa i styringsprosessar.

Eg vil arbeide spesielt for forskingsfinansiering
• Det er viktig at UiS er ein pådrivar for å betre forskingsfinansieringa ved fakulteta.
• Forbetra og modernisert forskingsadministrasjon og forskingsassistanse.
• Tilby gode vilkår for effektive forskingsgrupper med formålstenleg forskingsleiing, samt å sikre at forskingsinitiativa kjem ”nedanfrå” og kan følgjast opp.

Andre viktige oppgåver eg vil fokusere på:
• Kvalitet langs to spor: fordjuping og breidde. Alle er samde om at forsking er grunnpilaren i verksemda og det som rettferdiggjer både utdanningsprogramma og eit breitt etablert samfunnsoppdrag med å forvalte og formidle kunnskap. UiS må drive fram og støtte forskarar med høgt spesialisert kompetanse slik at desse kan medverke til originale og banebrytande forskingsresultat. Samla sett må UiS streve etter å oppretthalde ein fagleg kvalitet som kan markerast gjennom metodisk mangfald og fagleg breidde. Universitetet i Stavanger står overfor ei rekke utfordringar i retning av å lage strategiar og planer og foreta gode vedtak. Oppgåva består i å gjere økonomiske vurderingar og finne organisatoriske og praktiske løysingar for gjennomføring.
• Å følgje opp og vidareutvikle universitetet sin strategi. Strategi og årsplanar må ha forankring i dokumentasjon, med tydeleg samanhang mellom mål og oppfølging.
• UiS er ennå et ungt universitet som er i stor utvikling. Her må det vitskaplege personalet ved UiS spela ei aktiv rolle, både for å ivareta vår eigenart og for å utvikle dei sjansane som føreligg. Samspelet med rektor og rektoratet, og god dialog både med studentane og dei eksterne medlemene er ein føresetnad for gode vedtak.
• Fokus på forskingsbasert undervisning. Også fokus på betre mogelegheiter for utveksling internasjonalt, spesielt på masternivå.
• Utoverretta verksemd. Det er viktig at UiS er synleg utover og at verksemda vert oppfatta både som viktig og relevant for samfunnet.
• Eg vil arbeide for å synliggjere UiS både på politisk nivå og i samfunnet elles.
• Tydlege karrierevegar frå doktorgrad til professor, og betre planleggjing av den generasjonsoverføringa som UiS står overfor det komande tiåret.
• Lage og følgje opp handlingsplanar for likestilling som bidrar til at kvinner kjem med i generasjonsoverføringa.
• Som representant for dei vitskapleg tilsette ved UiS ønskjer eg å vera tilgjengleg for innspel, spesielt i saker som opptek dei tilsette.


Bjørn Kvalsvik Nicolaysen


Utdanning:
Studiar i nordisk språk og litteratur (Bergen og Uppsala), latin, hebraisk, religionsstudiar (Oslo), fransk, filosofi (Aix-en-Provence, Paris), filosofisk logikk, sosialantropologi (Bergen), hovudfag i nordisk språk og literatur, Bergen.

Yrkeserfaring:
Vit.ass./stipendiat nordisk, UiB, 1986-1989; Dagleg leiar for Senter for Europeiske Kulturstudier, UiB 1989-91; prosjektleiar Kulturdepartementet, 2001-2002; Førsteamanuensis i praktisk pedagogikk, UiB (1991-2005); førsteamanuensis II i medievitskap, UiN (2002-2006); førsteamanuensis i nordisk litteraturvitskap, HiS (1995-96); førsteamanuensis i kulturstudier, HiS (1996-1998); lektor i norsk Université Marc Bloch, Strasbourg, og kulturformidlar i samarbeid med Den norske legasjon og UD, 1998-2002; professor II i nordisk litteraturvitskap HiS 2000-2002; professor i lesevitskap 2002->.

Verv:
Her: Prodekan HUM-avdelinga 2002-2003, prodekan for forsking HUM 2003-2005, varamedlem Styret 2003-2007, medlem 2007-2011. Medlem av Styrets Tilsettingsutval 2007-2011. Medlem av Instituttrådet, IKS, 2008-2011. Diverse andre lokale og nasjonale verv, m.a. i NOKUT, UHR osb.

Valgprogram:
Samarbeidet må betrast på alle nivå, mellom tilsette og studentar, administrasjon og vitskaplege, einingar, fakultet og tverrinstitusjonelt i regionen og nasjonen. Eg vil leggje vekt på at vi må utvikle den særskilte identiteten vi har som profesjonsprega universitet med mange variantar av tilnærmingar til yrkesutdanning, og samtidig oppebere grunnforsking og sentrale disiplinfag som underbyggjer kvaliteten i utdanningane. Vi må hevde oss langt betre på det nasjonale nivået og det må bli gjort tiltak for at arbeidet ved UiS blir betre kjent nasjonalt. Både grunnforsking og anvendt forsking må styrkast. Vi må konsolidere dei miljø vi har og utvikle dei, og skape god balanse mellom undervisning og forsking. Medvirkning frå tilsette er avgjerande for at institusjonen skal lukkast, så det må vidareutviklast på alle nivå, folk må føle dei blir meir høyrde på, og vi må unngå "bakrommets politikk", der avgjerder vert tekne utanom ordinære prosedyrar og opne diskusjonar. Fri, kritisk og open diskusjon med respekt for kvarandre og med respekt for vår eigen institusjon må prege miljøet, og siktemålet må alltid vere å gjere kvaliteten betre i alt vi føretek oss.

 


Svein Tuastad


Universitetets grunnidé om forskingsbasert undervisning føreset sterke forskingsmiljø, men også å støtte dei mindre erfarne.

Saker:
1) Demokratisk forankring
2) Motverke todelt universitet
3) Utnytte profesjonsfagas særpreg

1) DEMOKRATISK FORANKRING
Universitetet er tent med internt demokrati. Velfungerande demokrati er sjølvkorrigerande læringssystem. Demokrati bidrar til kritisk debatt, opplysning og betre avgjerder.
• Den demokratiske styringsreforma på institutt- og fakultetsnivå må setjast i verk.
• I universitetsorganisasjonen må skiljet mellom fag og administrasjon vere tydeleg.
• Dei som styra vel til styreleiarar på fakultets- og instituttnivå, som den tilsette fagleg-administrative leiaren førebur saker for, bør ha ein rimeleg stor del av arbeidstida frigjort til styrearbeid (nærare vurdert når arbeidsoppgåver klåre).
• Valte styremedlemmer frå fagleg tilsette i institutt- og fakultetsstyre bør ha opp mot fem prosent av arbeidstida frigjort til styrearbeid.

2) MOTVERKE TODELT UNIVERSITET
Universitetet må tilby særleg gode vilkår for dei forskingsmiljøa som har kome lengst. Men samstundes må dei som er utanfor veletablerte forskingsprogram, støttast opp om.
• Universitetet må støtte kriseramma fagmiljø i overgangsfasar.
• Universitetets samla forskingspolitikk bør evaluerast.
• Dei som har kome lengst må sikrast føreseielege rammevilkår og administrativ støtte.
• Universitetsmiljø med lågare produksjon lyt i sterkare grad følgjast opp med forskingsadministrative ressursar.

3) UTNYTTE PROFESJONSFAGAS SÆRPREG
Dagens universitet står i dag som under universitetas formande fase på to føter: Profesjonsfaga og disiplinfaga. Profesjonsfaga skal på vegne av samfunnet førebu studentane til arbeid i praksis.
• Samfunnsmandatet gir profesjonsfaga ei særleg oppgåve som må vere anerkjent i universitetsorganisasjonen.
• Tilhøvet mellom disiplinfag og profesjonsfag lyt få større merksemd. Målet er fruktbare samarbeid.
• Forsking som utnytter praksisnærleik, bør støttast opp om og vidareutviklast.


Biografiske opplysningar:

Fødd 1962 i Haugesund, voks opp på Husnes i Sunnhordland.
Fag: Underviser i stats- og kommunalkunnskap ved Institutt for sosialfag; i velferdspolitikk og politisk teori ved det nyoppretta statsvitskapsstudiet.
Utdanning: Hovedfag samanliknande politikk, UiB, i 1991, til UiS (Sosialhøgskulen) i 1992. Førsteamanuensis i statsvitskap i 2006; avhandling om norsk skolepolitikk (UiB) i 2006.
Relevante verv: Lokalagsleiar fagforening (dåverande FURH), fagleg representant tidlegare ”avdelingsstyre”. Politiske verv i bystyre, i politisk leiing parti og organisasjon regionalt og nasjonalt. No leiar av valstyret ved SV-fakultetet UiS; medansvarleg for det nyoppretta ”UiS-debattforum”, delaktig i etablering av nytt statsvitskapsstudium.
Fag- og forskingsinteresser: Skulepolitikk, norsk politikk og politisk teori. Arbeider no med forskingsprosjekt om tidlegare elevar ved religiøse skular og om grunnlovskompetanse.


Sist oppdatert av (17.03.2011)

Skriv ut artikkel print symbol