Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger - Årsrapport 2016 - Kapittel 4: Plan for Læringsmiljøutvalget for 2017


Læringsmiljøutvalgets plan for 2017 tar hensyn til at rammene rundt utvalgets arbeid endret seg kraftig i løpet av 2016. Mens fjorårets plan hadde fire målområder, omfatter planen for 2017 tre. Planen for 2017 ble fastsatt av utvalget 15.11.2016. Planens hovedområder er kraftig revidert for bedre å gjenspeile hva som vil være utvalgets rammebetingelser i 2017, og utvalget planlegger at arbeidet organiseres under de tre hovedområdene «Organiseringen av læringsmiljøarbeidet», «Det systematiske læringsmiljøarbeidet», og «Læringsmiljøarbeid og utdanningsledelse».

Planområdene favner vidt. Den overordnede planen vil bli konkretisert og prioritert gjennom det tilfang av saker som bringes fram og behandles av utvalget. Utvalget vil prioritere å finne fram til og iverksette konkrete tiltak knyttet til hvert av punktene i den overordnede planen.

4.1: Organiseringen av læringsmiljøarbeidet: På institusjonsnivå, på fakultetsnivå, på programnivå.

Endringer i studiekvalitetsforskrift og studietilsynsforskrift innebærer økt fokus på læringsmiljø, samt en noe lavere betoning av emnenivå og en større vekt på programnivå. Ved UiS vil det være behov for å vurdere i hvilken grad dette betinger en omlegging av hvordan arbeidet med læringsmiljø er organisert. Samtidig bør arbeidet organiseres på en slik måte at læringsmiljøarbeidet ivaretas minst like godt når vi organiserer gjennom i syv fakulteter. Organiseringen bør også utnytte digitaliseringen i større grad enn hittil. Aktuelle spørsmål kan være:

  • Hvilken innvirkning det får om vi får syv kvalitetsutvalg og syv kvalitetskoordinatorer heller enn dagens tre.
  • Hvilken rolle programledelsen skal ha i arbeidet med programmets læringsmiljø.
  • Hvilke muligheter som foreligger for at utvalget i større grad kan benytte digital arbeidsflyt i saksutvikling, saksbehandling og utvalgsarbeid, slik at prosessene blir mer universelt utformet, og slik at det blir enklere for medlemmene å involvere seg aktivt i sakene på et tidligere tidspunkt. 

4.2: Det systematiske læringsmiljøarbeidet. Læringsmiljøet i kvalitetsarbeidet og kvalitetssystemet. Rutiner og retningslinjer.

Ved UiS skjer arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø på en integrert og distribuert måte. Arbeidet med læringsmiljø er ikke lagt til et eget 'læringsmiljøsystem' parallelt med virksomhetene, men er fullt integrert i den ordinære virksomhet. Aktuelle spørsmål kan være hvilke tiltak som kan sikre oss mot sviktende etterlevelse av læringsmiljøkravene, hvordan arbeidet med læringsmiljø bør beskrives, samt hvordan resultatene av læringsmiljøarbeidet bør synliggjøres/dokumenteres.

Studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften stiller økte krav til institusjonenes eget evaluerings- og tilsynsarbeid, og NOKUT anbefaler institusjonene å benytte lokale organ for kvalitet i utdanningene ('LOKUT'). Ved UiS er det Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget som samlet utgjør LOKUT. Aktuelle spørsmål kan være hvordan samarbeidet mellom de to utvalgene skal utvikles. Krever det enda tettere samarbeid når læringsmiljø nå blir et akkrediteringskriterium?

Gjennom 2016 ble det arbeidet med å gi utvalgets rutiner en form som samsvarer med Difi sine anbefalinger, og det ble samtidig arbeidet med å beskrive rutinene i et format i samsvar med anbefalingene. [1]  Dette arbeidet er ikke fullført, slik at denne oppgaven må følges opp også i 2017.


[1] Dette omfatter blant annet å beskrive prosessene ved hjelp av standard prosessnotasjon (eksempelvis BPMN 2.0, som Difi anbefaler). 

4.3: Læringsmiljøarbeid og utdanningsledelse. Lover og forskrifter, UiS-strategien, handlingsplanene og de tverrgående satsingene.

Ved UiS er arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø fullt integrert i den ordinære virksomhet. Den økende fokus på utdanningsledelse (og særlig programledelse) som vi ser i de nye forskriftene, omfatter også arbeidet med kvalitet og læringsmiljø, og hvordan dette arbeidet planlegges og rapporteres. Aktuelle spørsmål kan være:

  • I hvilken grad betinger økt oppmerksomhet på utdanningsledelse og programledelse at det utvikles en mer systematisk læringsmiljøledelse?
  • Hvordan kan utvalget bidra til at læringsmiljøarbeidet blir fullt ut ivaretatt i de tverrgående satsingene?
  • NOKUT framhever hvordan den enkelte institusjons verdier danner grunnlaget for å oppnå høy studiekvalitet. Hvordan kan utvalget bidra til at verdiene i UiS sin reviderte strategi får prege alt læringsmiljøarbeid ved UiS?  

 

Innholdsfortegnelsen                        Forrige kapittel        

Kapittel 4 i pdf-format: 2016 Kapittel 4.pdf


Sist oppdatert av Stig Selmer-Anderssen (14.02.2017)

Skriv ut artikkel print symbol