Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger - Årsrapport 2016 - Kapittel 3: Utvalgets rapport for 2016


Kapittel 3 gir en kort oversikt over mål og planer fra «Plan for utvalgets arbeid 2016», som vedtatt av utvalget 10. november 2015, med oversikt over arbeidet utvalget har utført på planens punkter i 2016 og en overordnet vurdering av de resultater som er oppnådd i 2016.

Læringsmiljøutvalgets plan for 2016 omfattet de fire hovedområdene «Utvalgets oppgaver og arbeidsformer», «Universell utforming av studie- og læringsmiljø», «Læringsmiljøet og kvalitetssystemet», og «Læringsmiljøet og de tverrgående satsingene». Hvert av hovedområdene er så konkretisert og prioritert gjennom det tilfang av saker utvalget har behandlet. Utvalget hadde som en av sine prioriteter i 2016 å finne fram til og iverksette konkrete tiltak knyttet til hvert av punktene i den overordnede planen.

3.1: Utvalgets oppgaver og arbeidsformer

Arbeidsområdet er gitt i utvalgets mandat, og utvalget fikk nytt mandat fra 1.1.2016. Utvalget hadde dermed behov for å vurdere i hvilken grad mandatendringene medførte endrede arbeidsoppgaver, og om endringene i sin tur ga behov for justeringer i arbeidsformer og arbeidsprosesser. Dette ville da komme i tillegg til de allerede vedtatte endringer knyttet til digitalisering av arbeidsprosessene. Utvalget fant at styrking av arbeidsflytene var nødvendig, og så at utvalgenes årshjul som ble vedtatt i 2015 skulle kunne utgjøre en mer sentral komponent i dette.

Samtidig var det behov for å vurdere hvordan de råd som arbeidsgruppen for utvalgsevaluering avga i 2015 best kunne implementeres innenfor det nye mandatet.

Arbeidsgruppen for utvalgsevaluering hadde trukket fram at spesielt Læringsmiljøutvalget hadde behov for å utvikle sin saksporteføje i retning av færre men mer substansielle saker blnt annet ved at orienteringssakene skulle utgjøre en mindre andel av utvalgets saksportefølje, og ved en større andel vedtakssaker som angår arbeidet med læringsmiljø direkte (heller enn å dreie seg om rent organisatoriske og administrative forhold). Utvalgssekretariatets arbeid med å utvikle saksporteføljen i tråd med arbeidsgruppens råd, startet høsten 2015 og fortsatte gjennom hele 2016. Tabell 1 og Tabell 2 viser utviklingen av Læringsmiljøutvalgets saksportefølje fra 2014 fram til i dag.

Tabell 1: LUs saksportefølje 2014-2016
Sakstype 2014 2015 2016
Antall saker totalt

52

54 38
Herav vedtakssaker 30 37 28
Herav orienterings/drøftingssaker 22 17 10
Andel vedtakssaker 58 % 69 % 74 %
Andel orienterings/drøftingssaker 42 % 31 % 25 %

 

Tabell 2: Vedtakstyper i LUs saksportefølje 2014-2016
Vedtakstype 2014 2015 2016
Vedtak totalt 30 37 28
Vedtak direkte relatert til læringsmiljøarbeid 12 17 17
Andre type vedtak (administrative, organisatoriske mv) 18 20 11
Andel læringsmiljørelaterte vedtak 40 % 46 % 61 %
Andel administrative/organisatoriske vedtak 60 % 54 % 39 %

Som det framgår av tabellene har utvalget og dets sekretariat lykkes godt med å utvikle saksporteføljen i tråd med arbeidsgruppens tilråding.

Utvalget gikk fra 1.1.2016 helt over til nettdokumenter i sitt arbeid. Nettdokumentene må utformes på universitetets nettpubliseringsplattform (Corepublish). Utvalget hadde blitt enig om at i tilfeller der det ikke lot seg gjøre å oppnå identisk resultat på universitetets studentsider (student.uis.no) og ansattsider (ansatt.uis.no) så skulle studentsidene ha forrang. Med unntak av årsrapporten (som også for første gang skulle publiseres som rent nettdokument i 2016) er dette blitt fulgt opp for alle utvalgets publiserte dokumenter i 2016. Utvalget har løpende vurdert struktur, innhold og omfang for dokumentene knyttet til møtene og møtenes saker, og flere justeringer er gjort underveis. Justeringene har dels vært resultat av utvalgets erfaringer, dels av endrede rammebetingelser.

De sentrale utvalg har siden 2015 hatt som plan å revidere utvalgsreglementet. Revisjonen var begrunnet både i behovet for bedre å ivareta endringene som hadde skjedd i oppgaver og arbeidsformer, samt for å modernisere saksflyt og møteledelse på møtene i de to utvalgene. Ikke minst var StOr (v/daværende leder Anine Klepp) en pådriver for dette arbeidet. Våren 2016 la Utdanningsdirektøren fram forslag til  nytt utvalgsreglement som ble vedtatt av begge utvalg.  

3.2 Universell utforming av studie- og læringsmiljø

Universitetets strategi 2013-2020  forutsetter at «Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene». «Handlingsplan for Universell utforming og tilrettelegging» ble vedtatt av styret som «UiS Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging 2015‐2025» i sak US 14/15. Planen forutsetter oppfølging fra begge de sentrale utvalg, herunder vurdering av behov for revidering. I 2016 vurderte Læringsmiljøutvalgets sekretariat at det ikke forelå noe revisjonsbehov. Det er heller ikke meldt inn behov for at utvalget fulgte opp handlingsplanens enkelte punkt  i 2016.

Utvalget har tidligere gjennomført temadager for universell utforming, men det ble i 2015 (sak KLU 08/15) vedtatt at temadagen i den form den har hatt ikke skulle videreføres. Dalende oppslutning var en av grunnene. Utvalget har i stedet vurdert andre tiltak for å nå målet om at «Ansatte ved UiS har tilstrekkelig kompetanse om universell utforming» (jmf. «UiS Handlingsplan for Universell utforming og tilrettelegging 2015‐2025»). Ett slikt tiltak i 2016 var å gi universitetets budsjettprosess for 2017  innspill om utvidelse av rammen for læringsmiljøfremmende tiltak, for gjennom dette å bidra til et mer universelt utformet studie- og læringsmiljø (sak LU 14/16). Anmodningen ble ikke etterkommet i budsjettprosessen.

Universell utforming har hatt høy oppmerksomhet gjennom hele året. For året 2016 ble Utdanningsdirektørens læringsmiljømidler utlyst som «midler til læringsmiljøfremmende tiltak - universell utforming» (sak LU 05/16), og universell utforming ble særlig vektlagt ved tildeling.

3.3 Læringsmiljøet og kvalitetssystemet

Utvalget har i flere år arbeidet med å sikre at kvaliteten i det digitale læringsmiljøet skal være jamgod med kvaliteten i det fysiske læringsmiljøet. Utvalget har i flere år sett styrets tverrgående handlingsplan som et tiltak med potensielt stor virkning på læringsmiljøet. Det har spesielt vært det tverrgående prosjektet om studentaktiv læring og moderne undervisningsformer som har fanget utvalgets oppmerksomhet, jmf «UiS Veikart 2015-2017: Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen» fra styresak US 12/15. Fra 1.1.2016 er digital eksamen inngått som del av universitetets ordinære eksamenstilbud. Det er nedsatt et prosjekt som skal bidra at tilbudet kan oppnå full (minst 80 %) dekning innen utgangen av 2018.

Arbeidsgruppen for revisjon av kvalitetssystemet utarbeidet gjennom våren 2016 UiS policy for arbeidet med kvalitet. Kvalitetspolicyen ble lagt fram for Læringsmiljøutvalget (sak LU 22/16), og utvalget ga policyen sin tilslutning. Policyen ble fastsatt av styret i juni (sak US 60/16).

Studiebarometeret er universitetets viktigste studentevaluering, og sto høyt på utvalgets agenda også i 2016. Som i 2015 var studiebarometeret oppe som vedtakssak på 3 av årets 5 møter (sakene LU 08/16, LU 28/16, LU 33/16). Studiebarometeret har en sentral rolle også i departementets arbeid med å øke kvaliteten i høyere utdanning, og ber om at vi nyttiggjør oss informasjonen som Studiebarometeret gir i utvikling og forbedring av studieprogrammer og studieportefølje. Mange institusjoner benytter studiebarometerskjemaene også for andre programmer enn de som inngår nasjonalt, og utvalget mener dette bør forfølges også hos oss (sak LU 41/15).

Ved UiS har vi fram til 2016 aldri oppnådd en tilfredsstillende studentdeltakelse i Studiebarometeret, og vi har hvert år opplevd dårligere svarprosent enn landsgjennomsnittet. Dette var en av grunnene til at det i 2016 ble lagt stor vekt på å øke svarprosenten. Målet ble ambisiøst satt til 46%, altså ti prosentpoeng over 2015-resultatet på 36 %, og en rekke nye tiltak ble iverksatt. Utdanningsdirektøren var derfor ytterst tilfreds med å kunne melde (i sak LU 33/16) at årets svarprosent var hele 49%. Resultatet var dermed en svarprosent som lå hele 13 prosentpoeng over det vi oppnådde i 2015. Utdanningsdirektøren viste til at framgangen først og fremst skyldtes en solid, målrettet og koordinert innsats fra StOr, faglærere, utdanningsavdelingen og SKA.

Tema på Fellesseminaret 2016 for Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget var «Ulike perspektiver på utdanningskvalitet» med utgangspunkt i de europeiske standardene og retningslinjene for kvalitet i høyere utdanning. Et sentralt aspekt er paradigmeskiftet vi er inne i når vi nå skal tone ned at det er kvalitetssystemet som skal beskrives, og gi større fokus til å beskrive arbeidet med kvalitet.

Læringsmiljøfremmende tiltak: Utdanningsdirektøren har siden 2007 årlig lyst ut midler til tiltal som har til hensikt å fremme et bedre læringsmiljø for studentene ved Universitetet i Stavanger. Læringsmiljøutvalget har vært ansvarlig for utlysningen og tildelingen av midlene. Utvalget justerte tildelingskriteriene og lyste ut midler til læringsmiljøfremmende tiltak i februar 2016 (sak LU 05/06). Kriteriene omfattet blant annet tverrgående tiltak, universelt utformede tiltak, og tiltak som var særlig innrettet på det digitale læringsmiljøet. I 2016 var prosessen fullt ut nettbasert for første gang. Samlet omsøkt beløp i 2016 var kr. 967.000,- fordelt på 17 søknader. Midlene ble tildelt 7 av disse tiltakene. Utvalget tilrådde i universitetets budsjettprosess for 2017 at det ble satt av ytterligere 450.000,- til fordeling på læringsmiljøfremmende tiltak i 2017 (slik at fordelingsrammen blir kr. 750.000,-), men dette ble ikke etterkommet.

3.4 Læringsmiljøet og de tverrgående satsingene

Ved behandlingen av sak LU 03/13 påpekte utvalgets leder at planområdet «Læringsmiljøet og de tverrgående satsingene» hadde et særlig stort behov for å konkretiseres gjennom utvalgets arbeid. Dette lyktes utvalget godt med når det gjelder studentaktiv læring og digitalisering som tverrgående satsing, selv om det samme ikke kan sies om de tre øvrige satsingsområdene.

Den tverrgående satsingen Læringsmiljøutvalget har fulgt tettest er studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, og da særlig innføringen av digital eksamen. Pilotperioden for forsøkene med digital eksamen sluttet 31.12.2015, og digital eksamen inngikk som del av det ordinære eksamenstilbudet fra 1.1.2016. Fra høsten 2016 av har digital eksamen som tverrgående satsing blitt styrket med en plan for å oppnå full dekning (kapasitet som dekker minst 80% av det samlede behov) for digital eksamen innen utgangen av 2018.

Internasjonalisering som tverrgående satsing har inngått i flere av utvalgets saker i 2016. Det er allikevel bare ett av utvalgets 28 vedtak i 2016 som direkte angår internasjonaliseringsområdet. Det var vedtaket i sak LU 22/16 som etter innspill fra StOr-leder Anine Klepp ble endret til å fokusere eksplisitt på inkludering av studentene i det akademiske fellesskapet samt kultur for internasjonalisering (uthevingene er fra vedtaket). Innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsing er ikke eksplisitt med i noen av utvalgets vedtak i 2016, ei heller samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft. Disse to satsingsområdene er allikevel sporadisk berørt i utvalgets øvrige behandling av årets saker.

Av de 17 søknadene om tildeling av utlyste midler til læringsmiljøfremmende tiltak - universell utforming i 2016, var det kun 1 søknad som konkret rettet seg mot slik kultur for internasjonalisering som StOr etterlyser (tiltaket var blant de sju som fikk tildelt midler). Ingen rettet seg mot innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsing eller samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft.

 

Innholdsfortegnelsen                       Forrige kapittel                       Neste kapittel

Kapittel 3 i pdf-format: 2016 Kapittel 3.pdf 


Sist oppdatert av Stig Selmer-Anderssen (14.02.2017)

Skriv ut artikkel print symbol