10 millioner til forskning på blokkjeder


Blokkjeder er i vinden. Et nytt prosjekt ved UiS skal undersøke andre bruksområder for teknologien, som er mest kjent på grunn av kryptovaluta som Bitcoin.

Professor Hein Meling ved Institutt for data- og elektroteknologi får 10 millioner kroner fra IKTPLUSS til sitt prosjekt «Efficient Trustworthy Computing with Blockchains and Biometrics».

– Det er en stor anerkjennelse å bli tildelt midler til dette prosjektet, og det viser at forskningen vi driver med er viktig, sier Meling.

Populære blokkjeder

Søknaden ble sendt i forbindelse med FRINATEK-tildelingen for 2018. Søknaden til Meling var en av 15 søknader som fikk samlet vurdering 6 eller bedre av ekspertpanelet og kvalifiserte for videre vurdering av IKTPLUSS. IKTPLUSS er Forskningsrådets store satsing på IKT-forskning og -innovasjon. Målet er å styrke kvaliteten og øke dristigheten og relevansen i norsk IKT-forskning.

– Blokkjeder har blitt veldig populært i det siste, mye takket være kryptovaluta som Bitcoin. I prosjektet ønsker jeg å se på andre bruksområder for denne teknologien. Slik de eksisterer nå har blokkjedene en del svakheter. Moderne digitale tjenester krever høy gjennomstrømming av data, kort ventetid og lav energibruk. Mange eksisterende blokkjeder, slik som Bitcoins, er i dag svært energikrevende, sier Meling.

Kombinere med biometri

I prosjektet ønsker Meling å utvikle nye blokkjedestrukturer, algoritmer og systemer som baserer seg på biometri, som fingeravtrykk og tale- og ansiktsgjenkjenning.

Som deltaker i en blokkjede trenger man ikke forhåndstillatelse eller forhåndsregistrering for å delta i systemet. Klassiske systemer krever at deltakere i blokkjeden er registrert, mens mange kryptovalutaer tillater at alle som har de nødvendige beregningsressursene kan delta uten å registrere seg. Dette kalles også åpne/offentlige blokkjeder, og det motsatte er lukkede/private blokkjeder.

I tillegg til å forske på systemer og algoritmer som ikke bygger på slike forhåndstillatelser, ønsker Meling også å bygge en prototype på et lagringssystem for digitale dokumenter, slik som helsejournaler og vitnemål.

– Målet er å kunne autentisere og tilgjengeliggjøre data med et sikkerhetsnivå som ikke er mulig med dagens teknologi. Dette kan vi gjøre ved å kombinere en energieffektiv blokkjedeprotokoll med biometri, sier Meling.

En av fordelene ved å bruke blokkjeder er at man kan bygge store systemer som ikke er avhengig av at alle delene er operative til en hver tid.

– Selv om en av maskinene i kjeden feiler eller er under angrep, vil brukeren kunne få tilgang til sine dokumenter på en trygg måte, sier Meling.

Han tror blokkjeder kan være med på å bygge tillit til digitale tjenester, siden teknologien potensielt kan gjøre det mye tryggere å oppbevare personlige data digitalt.

– Ved å bruke biometri vil dataene, slik som vitnemål og helsedata, være knyttet til sin eier, noe som igjen bygger trygghet for brukeren, sier han.

En av syv

Syv søknader fikk bevilgning av IKTPLUSS. I utlysningen for FRIPRO var det gitt at IKTPLUSS skulle bidra med inntil 40 millioner kroner øremerket prosjekter relatert til IKTPLUSS, men etter økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2018 ble rammen økt til 65 millioner kroner.

Prosjektet har en varighet på fire år og Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet er med som partner.

Midlene fra NFR vil dekke en postdoc og en phd hos UiS tiltenkt start sommer 2018, og en phd hos UiT i tillegg til veiledning og workshops.

 

Tekst: Mari Løvås
Foto: Ståle Freyer


Sist oppdatert av Karoline Reilstad (08.02.2018)

Skriv ut artikkel print symbol