– Vi må først og fremst forebygge


Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen innledet Beredskapsrådets konferanse om forebygging av radikalisering med å understreke viktigheten av å styrke fellesskapsfølelsen i demokratiet vårt.

Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til at universiteter og høgskoler må drøfte sin rolle når det gjelder forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Departementet har blant annet – i 2017 – opprettet Rådet for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren.

Denne måneden arrangerte de en konferanse i samarbeid med dette rådet og Universitetet i Stavanger.

Vi må jobbe forebyggende

Torbjørn Røe Isaksen åpnet konferansen med å stille spørsmålet: Hvordan kan høgere utdanning bygge opp under demokrati, menneskerettigheter og motvirke utenforskap og radikalisering?

Han påpekte at for å utvikle og trygge demokratiet vårt, og styrke fellesskapsfølelsen for alle som bor i landet, må UH-sektoren ha felles tiltak med stor-samfunnet.

Tiltakene Røe Isaksen tenker på, handler ikke om å etablere en kontroll- og overvåkingskultur ved universitetene, slik vi har sett tendenser til i Storbritannia, og som kan virke mot sin hensikt.

– Vi vil ikke ha meningskontroll eller meningsstyring. Dette går imot våre demokratiske prinsipper, men vi må følge med på hva som skjer på campus, og vi må først og fremst jobbe forebyggende, sa ministeren.

Ta tak i konflikter

– Noe av det viktigste vi kan gjøre i kampen mot ekstremisme og radikalisering, er å skape og støtte modige undervisere som er rustet for oppgaven og som kan ta tak i konflikter og uenigheter mellom studentene, sa Røe Isaksen. 

Han trakk fram et par konkrete eksempler fra virkeligheten.

Hvordan skal en kvinnelig professor håndtere at flere mannlige muslimske studenter ignorer henne og nekter å gjøre oppgavene hun gir fordi hun er kvinne?

Eller hva gjør foreleseren hvis en av studentene har klare nynazistiske sympatier, og som er tydelig på at voldsbruk kan være nødvendig for å verne den hvite rase? Hvem skal foreleseren fortelle det til?

– Disse konkrete eksemplene fra virkeligheten viser tydelig at de som møter studentene i studiesituasjoner, trenger et nettverk som er klart til å bidra hvis noe skjer – et nettverk med kompetanse og ekspertise som kan veilede og hjelpe. Det må lages regler og systemer. Det må tenkes på hvordan man skal håndtere og forebygge, påpekte ministeren.

Styrke «vi»-kulturen

Røe Isaksen viste også til forskningen som forteller oss at hvis et menneske ikke føler tilhørighet og ikke blir sett og respektert, så kan det være en døråpner til radikalisering.

– Hvordan kan det akademiske miljøet ta vare på studenter som føler seg ensomme? Hvordan jobber sektoren med psykisk helse? Og hvordan jobber vi med falles arenaer – det er slike ting som er viktig, påpekte Røe Isaksen til deltakerne på konferansen fra universitets- og høgskolesektoren i hele Norge.

Mer forskning

Ministeren var klar på at vi vet for lite om hva som fungerer godt når det gjelder forebygging. Han trakk fram viktigheten av mer forskning på tema. 

Videre på konferansen tok forskerne nettopp for seg dét – forskningen. 

Professor Tore Bjørgo, leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, ga deltakerne en kunnskapsstatus om fenomenet radikalisering – og han tok spesielt for seg hvordan man forebygger radikalisering.

Også professor Anne Birgitta Nilsen, leder for forskergruppa Profesjonskompetanse om ekstremisme og radikalisering ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) holdt innlegg. Hun er en av dem som påpeker at hovedoppgaven til universitets- og høgskolesektoren når det gjelder å forebygge for radikalisering, nettopp må være knyttet til forsking og undervisning.

Tiltak som står seg over tid

Også Sissel Haugdal Jore, førsteamanuensis i samfunnssikkerhet og senterleder for Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved UiS hold innlegg om utfordringene når det gjelder forebygging av terrorisme i universitets- og høgskolesektoren.

– Vi må lage tiltak som står seg over tid og som dekker ulike typer trusler, sa Jore som også påpekte at det vi ser på som radikalt i ett tiår ikke nødvendigvis er radikalt i det neste tiåret.

– «Terrorisme», «ekstremisme» og «radikalisering» er begreper som er i endring. Og det subjektive og fordømmende aspektet gjør at enighet om en definisjon er problematisk.

Ett av hennes hovedpoeng er at tiltak ikke bør gå på akkord med de verdiene vi prøver å beskytte.

Les også Terrorbekjempelse på universitetene

Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Asbjørn Jensen


Sist oppdatert av Karoline Reilstad (25.01.2018)

Skriv ut artikkel print symbol
Torbjørn Røe Isaksen holder foredrag.
– Vi trenger mer bevissthet om hvordan vi kan møte radikaliserte studenter og elever, sa Torbjørn Røe Isaksen da han deltok på Beredskapsrådets konferanse for UH-sektoren fredag 5. januar 2018.