Overser pasientenes erfaringer


Sykehus i Norge og Europa tar ikke lærdom av pasientenes opplevelser. Forskning viser at sykehusene er for dårlige til å samle inn og bruke pasientenes erfaringer i forbedringsarbeidet.

Ti sykehus i Europa blitt lagt under lupen av forskere. Et stort forskerteam har undersøkt hvordan det jobbes med kvalitet og sikkerhet på sykehus i Norge, Sverige, Portugal, England og Nederland.

Og resultatene er nedslående. I studiene av to sykehus i hvert land konkluderer forskerne med at samtlige land er for dårlige til å inkludere pasienters erfaringer i det systematiske kvalitetsarbeidet.

– Sykehus i Norge og Europa må bli bedre til å samle inn tilbakemeldinger fra pasientene.

– Å involvere pasientene og dra nytte av opplevelsene og erfaringene de har, er avgjørende for å kunne forbedre helsetilbudet, sier postdoktor Siri Wiig ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger.

Ord uten handling
Forskeren, som har studert kvalitet og sikkerhet på sykehus i en årrekke, er overrasket over hvor dårlige sykehus i Europa er til å bruke pasientene som ressurs i kvalitetsarbeidet.

– Pasienterfaring er ikke prioritert høyt nok verken i Norge eller i Europa. Myndighetene har store forventninger og ambisjoner om å inkludere pasientenes erfaringer i kvalitetsarbeidet, men sykehus og helsepersonell klarer ikke å leve opp til dem, sier Wiig og forklarer:

– Det finnes mange nasjonale planer og strategier, lovverk og retningslinjer som slår fast at pasientene skal involveres og bli hørt i forbedringsarbeidet, men når det kommer til stykket, mangler helsevesenet både verktøy, tid og vilje til å fange opp pasientenes erfaringer.

– Spørreskjemaundersøkelser om pasientenes opplevelser gjennomføres for sjelden og er for tilfeldige, sier Wiig, som mener kvalitetsarbeidet i for stor grad baserer seg på at noen få ildsjeler tar tak.

Ingen lokal oversikt
Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten finnes det ingen statistikk over hvor mange norske sykehus og sykehusavdelinger som gjennomfører egne brukerundersøkelser.

I Norge tilbyr Kunnskapssenteret ressursportaler på nettet hvor sykehus kan finne informasjon om hvordan de kan lage egne, lokale brukerundersøkelser.

Senteret har også ansvar for å gjennomføre nasjonale undersøkelser for å fange opp pasientenes erfaringer på norske sykehus. Resultatene formidles blant annet på nettsiden www.helsenorge.no

Men ifølge forskningsleder Øyvind Andresen Bjertnæs ved seksjon for brukererfaringsundersøkelser hos Kunnskapssenteret finnes det ikke statistikk over hvor mange norske sykehus og sykehusavdelinger som gjennomfører egne brukerundersøkelser. Alle offentlige sykehus, og noen private, deltar imidlertid i de nasjonale undersøkelsene.

– I en litteraturgjennomgang i 2012 fant vi at brukererfaringsdata fra nasjonale og andre storskalaundersøkelser blir brukt i lokalt kvalitetsarbeid, og at helsepersonell stort sett mener at brukererfaringsundersøkelser er nyttige, sier Bjertnæs.

Robuste systemer
– Jeg kjenner ikke denne studien, men generelt peker forskningen på at det finnes organisatoriske, profesjonelle og teknologiske barrierer for gjennomføring av slike undersøkelser lokalt.

– Det kan dreie seg om manglende erfaring, manglende kompetanse og manglende infrastruktur, sier Bjertnæs, som synes funnene fra UiS er interessante.

Bjertnæs mener det er viktig at helsevesenet utvikler en brukerorientert kultur, og at ledere og organisasjoner både prioriterer og følger opp målinger av pasientenes erfaringer.

– Helsevesenet vil også ha stor nytte av bedre kompetanse i kvalitetsforbedringsmetodikk, sier Bjertnæs.

– Både Norge, Sverige, England og Nederland har robuste nasjonale systemer for måling av brukernes erfaringer med sykehus, noe som burde være et godt grunnlag for å finne fram til vellykkede forbedringsprosjekter som man kan lære av på tvers av sykehus og land, sier han.

Alle vil bli bedre
Siri Wiig er overrasket over hvor dårlige sykehus i Europa er til å bruke pasientene som ressurs i kvalitetsarbeidet. Å lære av feil og forbedre tjenestetilbudet er et viktig mål for sykehus i Europa. De senere årene har flere og flere europeiske sykehus satset stort på å bedre pasientenes sikkerhet.

– Selv om utviklingen går den rette veien, må pasientene involveres og bli hørt. Særlig viktig er dette når uønskede hendelser oppstår. Pasienten selv, og pasientens pårørende, er de eneste som kan si noe om det totale helsetilbudet og hele pasientforløpet, sier Wiig.

– Sykehusene må lære av hverandre, også på tvers av land. Flere møteplasser for pasienter, pårørende og helsepersonell, mer opplæring til pasientrepresentanter og flere pasientrepresentanter bør vurderes, sier Wiig.

Hun mener også at helsepersonell og ledere må få opplæring i hvordan de kan bruke pasientene som en ressurs på en bedre måte.

– I Nederland filmes legene idet de har sin siste samtale med pasientene før de skrives ut fra sykehuset. Slik skal legene ta lærdom av selve kommunikasjonen og de tilbakemeldingene de får fra pasientene før de tar farvel. Dette kan andre land lære av, sier Wiig.

Sammen med den internasjonale forskergruppen skal hun nå lage en egen guide til sykehusledere med tiltak de kan jobbe med for å bli bedre.

Saken er hentet fra Univers 1 2013

(Opprinnelig publisert 26. juni, 2013)


Sist oppdatert av Ida Gudjonsson (09.12.2014)

Skriv ut artikkel print symbol
Sykehuskorridor (Foto: NTB scanpix/Linda Haugvalstad)
BLIR OVERSETT: Forskning viser at helsepersonell på sykehus i Norge og Europa er for dårlige til å spørre pasientene om hvordan de har hatt det på sykehuset. (Foto: NTB scanpix/Linda Haugvalstad).
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567