Disputas om hvordan velferdsordninger påvirker barnefamilier


Nina Drange disputerer fredag 1. juni for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger. Drange har sett på hvordan ordninger som kontantstøtte, gratis kjernetid i barnehagen og reform 97 har påvirket forholdet mellom familieliv og arbeidsliv, og barns utvikling.

I studiene om kontantstøtten finner hun at mødre fort kan bli sinker i arbeidslivet som følge av ordningen. Forskningen viser nemlig at mange kvinner også jobber redusert i flere år etter at kontantstøtteperioden er over. For fedrene har kontantstøtten ikke hatt noen effekt på deltakelsen i arbeidslivet.

– Halvparten av mødrene som reduserte arbeidstiden sin som følge av kontantstøtten, var ikke tilbake i full jobb igjen da barnet var fire år og de ikke lenger hadde krav på kontantstøtte. Det er først når barnet har fylt seks år, at mødrene kommer tilbake i jobb for fullt, sier Drange, som konkluderer med at kontantstøtten dermed har hatt en utilsiktet effekt.

Bedre karakterer
I studien av gratis kjernetid i barnehagen fant Drange at innføringen av gratis kjernetid for barn fra innvandrerfamilier i to bydeler i Oslo i 1998 førte til at jenter med innvandrerbakgrunn fikk bedre karakter i to til tre fag ved avslutningen av ungdomsskolen. Erfaring fra barnehage kan altså gi jenter med innvandrerbakgrunn et godt grunnlag for å lykkes i utdanningsløpet.

Imidlertid viser Dranges forskning at ordningen ikke samtidig sikrer at mødrene får en sterkere tilknytning til arbeidslivet mens barna er små.

Reform uten effekt
I forskningen på Reform 97 har Drange sett på mulige effekter av at seksåringene skulle følge et førskolelignende program i skolen. Reformen skulle sikre et likt utgangspunkt for alle barn, også de som ikke tidligere hadde gått i barnehage. Dranges analyse av barnas karakterer når de går ut av ungdomsskolen viser at reformen ikke har lykkes i å utjevne forskjellene mellom barn med og uten barnehageerfaring.

Heller ikke Reform 97 har knyttet mødrene tettere til arbeidsmarkedet, i følge Drange.

Forskningen til Drange belyser nye sider ved ordninger knyttet til omsorg for barn i velferdsstaten. Funnene er viktige bidrag i debatten om norsk velferdspolitikk.

Fra Stavanger
Nina Drange er 35 år og fra Stavanger. Hun har en master i økonomi fra Universitetet i Oslo (2005). Ph.d.-arbeidet er utført ved Handelshøgskolen ved UiS hvor hovedveileder har vært professor Mari Rege. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd. Nina Drange er forsker i Statistisk Sentralbyrå.

Disputas
Disputasen finner sted 1. juni 2012 kl. 12.00, Ellen og Axel Lunds hus, rom H-317, Universitetet i Stavanger.

Avhandlingens tittel er «Omsorgen for barna i velferdsstaten». 


Sist oppdatert av Silje Stangeland (15.04.2013)

Skriv ut artikkel print symbol
Nina Drange (Foto: Studio Vest AS)
DISPUTERER 1. JUNI: Nina Drange disputerer fredag 1. juni for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Studio Vest AS)
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567