– Bør være tillatt å oppfordre til terror


Folk som oppfordrer til terrorisme eller sprer hat og rasistiske ytringer, kan straffes i Norge. – Vårt demokrati bør tåle slike ekstreme meninger, mener forsker Kristian Skagen Ekeli ved UiS.

Norge har opplevd den verste terroraksjonen og massedrapet i landets historie. Samtidig diskuteres trusselen fra ytterliggående islamister.

Mulla Krekar var nylig i retten, tiltalt for blant annet å ha oppfordret til terror. En video på YouTube hvor det ønskes død over regjering og kongehus på grunn av Norges militære operasjoner i Afghanistan, skapte også debatt i vinter. Diskusjonen om hvordan demokratiske land skal møte ekstreme ytringer, går i mange land.

Bør sjelden begrenses
Kristian Skagen Ekeli har bakgrunn fra politisk filosofi og har forfattet to omfattende artikler om anti-demokratiske gruppers politiske rettigheter. Artiklene er antatt og skal publiseres i anerkjente internasjonale tidskrifter.

Ekeli mener at liberale demokratier ikke bør forby oppfordringer til terrorisme, slik Norge har gjort.

– Retten til å komme med slike politiske ytringer bør ytterst sjelden begrenses, med mindre de kan skape en sannsynlig og overhengende fare for terrorhandlinger, sier forskeren.

Forkastelig, ikke forbudt
– Er det ikke paradoksalt at det skal være lov å oppmuntre til handlinger som er straffbare, og som kan få voldsomme konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn hvis de blir gjennomført?

– Sunne liberale demokratier forutsetter en fri og åpen meningsutveksling. Meningene kan krenke personer og grupper og være etisk helt forkastelige. Men lovverket bør ikke forby dem, mener Ekeli.

– Det er liten tvil om at mange ytringer, ikke minst politiske ytringer, kan være farlige. Offentlige oppfordringer til lovbrudd vil muligens øke sannsynligheten for at noen på et eller annet tidspunkt og sted vil bryte loven. Spørsmålet er om det utgjør en tilstrekkelig tungtveiende grunn til at staten skal sensurere politiske ytringer i et liberalt demokrati, sier han.

Advarer mot lukkede rom
Forskeren ser dessuten lite som taler for at et forbud vil virke etter sin hensikt.

– Et forbud vil verken fjerne ekstremistisk tankegods eller stoppe ytringer som oppfordrer til terrorisme. Den viktigste konsekvensen av et forbud er å fordrive denne typen ekstremistiske ytringer inn i lukkede rom. Der kan de stå uimotsagt, og i visse miljøer kan ekstremismen forsterkes. Det kan også gjøre det vanskeligere å identifisere personer og grupper som utgjør en sikkerhetsrisiko.

– Men kan det ikke hevdes at ytringer som oppfordrer til terrorisme, kun representerer umoralsk og irrasjonelt tankespinn som ikke fortjener seriøs overveielse og debatt?

– Det er jeg uenig i. Ytringer som oppfordrer til terrorisme, er ofte basert på ideologier som reflekterer en dyptgående politisk misnøye. I liberale demokratier bør dette tas alvorlig og utsettes for offentlig debatt, ikke fordrives inn i lukkede rom, mener Ekeli.

Statlig sensur
USA har et langt mer liberalt lovverk på dette området enn Norge. I USA kan politiske meninger kun forbys dersom det er klar og overhengende fare for at ytringen vil lede til ulovlige handlinger og vold. I Storbritannia, derimot, kan til og med glorifisering av terrorisme straffes.

Ekeli mener at dagens restriktive norske lovgivning heller ikke har nødvendig respekt for publikums evne til kritisk tenkning.

– Personer blir ikke behandlet med respekt hvis de forhindres fra å høre og vurdere andres politiske synspunkter og for muligheten til å trekke egne konklusjoner basert på en åpen, fri og velinformert meningsutveksling. Et forbud mot oppfordring til terrorisme representerer en form for statlig sensur av politisk infomasjons- og meningsutveksling.

Ikke alltid klokt
I sine vitenskapelige artikler drøfter UiS-forskeren hvordan liberal-demokratiske land skal møte antidemokratiske krefter.

I «The political rights of anti-liberal-democratic groups» diskuterer Ekeli om det bør være lov for liberale demokratier å frata anti-liberal-demokratiske borgere og grupper retten til å danne politiske partier og stille til parlamentsvalg. Artikkelen kommer på trykk i tidsskriftet Law and Philosophy i løpet av året.

Ekeli argumenterer for at det i prinsippet bør være tillatelig å frata slike grupper disse rettighetene. Men det betyr ikke at det alltid vil være klokt.

Modne og umodne demokratier
I denne sammenheng mener Ekeli at det må skilles mellom modne og umodne demokratier. I Vest-Europa og USA er demokratiet stabilt og robust og kan tåle myggstikk fra anti-demokratiske miljøer.

Landene i Øst-Europa, Latin-Amerika og store deler av Asia er mer umodne demokratier. Hvilken vei den arabiske våren vil ta, vet foreløping ingen.

– I de umodne demokratiene står folkestyret mer ustøtt og har kortere tradisjon. Ekstreme krefter spiller ofte en mer avgjørende politisk rolle. Veien fra et autoritært regime til et stabilt og velfungerende liberalt demokrati er minelagt. Her kan det ut fra et føre-var-prinsipp være klokt å frata anti-demokratiske grupper retten til å danne politiske partier og stille til parlamentsvalg, sier Ekeli.

Selvforsterkende ekstremisme

Men han vil hevde at det sjelden er klokt å være like restriktiv i modne demokratier.

– Ekskludering kan her virke mot sin hensikt ved å bli oppfattet som en provokasjon som kan undergrave ekstremistenes støtte til demokratiske institusjoner. Det kan gi grobunn for større politiske konflikter og skape politiske martyrer. I noen deler av samfunnet kan det også øke motstanden og mobiliseringen mot grunnleggende liberal-demokratiske institusjoner, mener forskeren.

– Betyr det du sier, at mediene også i større grad bør gjengi ytringer fra slike ekstreme miljøer?

– Ja, jeg mener absolutt det. De liberal-demokratiske verdiene kan fort bli sovende dogmer. Disse verdiene trenger debatt og utfordringer.

Tekst: Per Lars Tonstad

Denne saken sto på trykk i Univers nr 1, 2012
 


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (29.03.2012)

Skriv ut artikkel print symbol
Foto av Kristian Ekeli foran bokhylle. Ekeli forsker blant annet på ytringsfrihet for antidemokratiske grupper.
Kristian Ekeli har skrevet flere vitenskapelige artikler om antidemokratiske gruppers politiske rettigheter.
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567