Rett skal være rett


Kvinner på 70-tallet, sosialklienter på 90-tallet og dagens papirløse har alle hatt en rettighetsforkjemper i Alice Kjellevold. Det faglige engasjementet for sosiale rettigheter går som en rød tråd gjennom karrieren hennes.

Under jusstudiene i Oslo på 1970-tallet var Alice Kjellevold (60) aktiv i Juss-Buss, et rettshjelptiltak drevet av jusstudentene ved Universitetet i Oslo. Juss-Buss var den gang under oppbygging, og tilbudet om fri rettshjelp gjelder fortsatt i dag, 40 år etter. Kjellevold var med på å starte opp og lede et eget rettstilbud til kvinner. Hun var også med på å bygge opp kvinnerett
som et eget spesialfag ved UiO.

– Den gang var vi opptatt av kvinnediskriminering og kvinners rettigheter i arbeidsliv og familieliv. På denne tiden kom likestillingsloven på plass, sier Kjellevold.

Aktuell i tiden var hun også med doktorgraden som hun tok i 1995 med avhandlingen Sosialhjelp på vilkår. I den gryende debatten om å stille krav til sosialklienter klargjorde hun klientenes rettssikkerhet. Kjellevold har holdt mange foredrag om temaet, og debatten har pågått fram til i dag.

– Min drivkraft er at forskningen min skal være relevant for dem som arbeider i praksis. Jeg har alltid vært opptatt av å bruke den juridiske kompetansen for at folk skal få de rettigheter de har krav på, sier Kjellevold.

Hun har vært i høgskole- og universitetsmiljøet i Stavanger siden 1988, da hun ble ansatt ved Sosialhøgskolen som høgskolelektor. I dag er hun førsteamanuensis ved Institutt for helsefag ved UiS, hvor hun for tiden forsker på samhandlingsreformen og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det foreløpig siste faglige tilskuddet er boken Pårørende i helsetjenesten: En klinisk og juridisk innføring, som kom ut i fjor sommer. Den ble gitt ut sammen med psykologspesialist Kari Bøckman ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Selvfølge med høyere utdanning
Kjellevold er født i Bergen, og det var aldri tvil om at hun skulle ta høyere utdanning. Det ble juridisk embetseksamen ved UiO i 1977 og spesialfagsavhandlingen Kvinners rett til arbeid var en naturlig fortsettelse av engasjementet fra tiden i Juss-Buss.

Etter utdanningen fikk hun arbeidserfaring fra Sosial-departementet, hvor hun blant annet behandlet klagesaker etter lov om sosial omsorg. Hun arbeidet med prosjekt om privat forpleining og enslige forsørgeres rettigheter. Hun var også i flere år ansatt ved fylkesmannsembetet i Nordland som konsulent og avdelingsleder med forvaltningsrett, sosialrett og barne- og familierett som arbeidsområde.

Hun var videre amanuensis i juridiske fag ved Høgskolen i Bodø og underviste på utdanning for sosionomer og på videreutdanning for helse- og sosialpersonell.

Sosialrett og menneskerettigheter
– Jeg har vært og er opptatt av å få mer sosialrett og helserett inn i undervisningen i helse- og sosialfagutdanningene, da med relevans for praksis. Det er en fordel at studentene på helse- og sosialfaglige utdanninger lærer seg, og bruker, juridiske argumenter for å sikre faglig forsvarlig arbeid.

Kjellevold har også vært opptatt av å trekke inn menneske-rettighetsspørsmål i undervisningen.

– Det er viktig å formidle til studentene våre de menneskerettslige forpliktelsene staten har påtatt seg. Slik kan studentene lære seg å se når menneskeverd og menneskerettighetene blir krenket, sier hun med et ønske om at UiS en gang kan framstå som menneskerettighetsuniversitetet.

Jussutdanning ved UiS
Kjellevold har vært opptatt av at Universitetet i Stavanger skal ha et utdanningsløp i juss. Hun har engasjert seg i arbeidet og tok initiativ til å søke om etablering av en bachelor etter at det ble klart at Høgskolen i Lillehammer fikk godkjent en bachelor i rettsvitenskap.

Bachelorstudiet i rettsvitenskap ved UiS er denne høsten blitt en realitet. I januar i år fikk UiS tildelt 15 studieplasser med studiestart høsten 2011. Nå foregår et samarbeid mellom UiS og Universitetet i Agder, som også fikk 15 studieplasser, og Universitetet i Bergen.

Til grunn for at UiS fikk dette studietilbudet, ligger et meget godt samarbeid mellom rektoratet, dekan, fagpersonalet og administrasjonen. Førsteamanuensis Benn Folkvord ved Handelshøgskolen ved UiS har betydd mye og er i dag fagansvarlig for utdanningen.

– Det beste beviset for at dette var et etterlengtet tilbud, var søkertallene, sier Kjellevold.

Det var 340 søkere til de 15 plassene, og studiet var det nest mest søkte i det lokale opptaket på UiS. Sammen med UiA søkte UiS opprinnelig om 30 studieplasser per år i rettsvitenskap.

– Både UiS og UiA er av den oppfatning at 15 studieplasser er for lite til å bygge opp et bærekraftig studium i rettsvitenskap. Det er meningsløst med bare 15 studieplasser. Hva slags studium vil det bli? Vi får ikke bygget opp et studentmiljø og den faglige kompetansen på den måten. Vi bør ha 50 studieplasser, konstaterer Kjellevold.

Behov for juridisk kompetanse
– Juss er en grunnleggende akademisk disiplin og et viktig fagområde for et universitet. Det er også et klart behov for juridisk kompetanse i regionen både i offentlig forvaltning og i næringslivet. Helse- og omsorgstjenesten er rettsliggjort de siste 20 årene og trenger også personell med slik kompetanse, sier Kjellevold.

Hun påpeker også at det er høy aktivitet i regionen med mange nyetableringer i næringslivet, og at juridisk kompetanse
hører med i en slik sammenheng.

– Det er derfor viktig at ledelsen ved UiS og UiA står på for å øke studietallet til 50, og det er all grunn til å mobilisere Rogalands- og Agderbenken på Stortinget. Et økt studietilbud på 50 studieplasser vil gi en større anerkjennelse av det juridiske miljøet ved UiS og UiA. Det er et klart ønske fra fagmiljøet ved UiS om å utvide bacheloren i rettsvitenskap til masterstudium når tiden er moden.

Pårørende og papirløse
Kjellevold leder en tverrfaglig forskningsgruppe ved Institutt for helsefag som har pårørendeforskning som sitt område.

– Vi må lytte til brukergruppene, de vet mye om sin egen situasjon. Pasienter har pårørende som er involvert i situasjonen
deres, enten det dreier seg om sykdom, rusmisbruk eller psykiske lidelser. De har kjennskap og kunnskaper som kan tjene til at helsetjenesten tar de rette beslutningene for pasientene, sier Kjellevold.

Forskergruppen har bakgrunn fra fagområdene juss, sykepleie-vitenskap, sosialt arbeid, sosialantropologi, sosiologi og sosialpedagogikk og har et godt faglig samarbeid med Pårørendesenteret i Stavanger.

– I altfor stor grad blir pårørende ikke hørt. Det er på tide at pårørende blir anerkjent som en ressurs som må lyttes til.

Det ferskeste eksemplet på engasjementet for sosiale rettigheter er Kjellevolds faglige arbeid med situasjonen for de papirløse i det norske samfunnet. Hun og en kollega ved UiB ser nå nærmere på de papirløses rettigheter og tilgang til helsehjelp og omsorgs-tjenester.

– Papirløse bør få flere rettigheter og ikke avskjæres i så stor grad som i dag. Ja, rett til helse og sosialhjelp er faktisk aller viktigst for dem som har det aller verst.

Tekst: Egil Rugland
Foto: Elisabeth Tønnessen

Denne saken er hentet fra Univers 4 2011


Sist oppdatert av Silje Stangeland (15.12.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Alice Kjellevold
PÅDRIVER: Behovet for juridisk kompetanse i samfunnet er stort og blir stadig større, mener førsteamanuensis Alice Kjellevold ved Institutt for helsefag ved UiS. Hun har vært en pådriver i arbeidet for å få et bachelorstudium i rettsvitenskap til universitetet.
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567