Definisjonen på terror


Terrorforsker Sissel Jore mener nordmenn har fått en mer nyansert og riktigere forståelse av hva terrorisme er etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya den 22. juli.

– Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 ble islamistisk terrorisme nærmest den nye definisjonen på terrorisme. Terrorangrepene 22. juli har minnet det norske folk på at terrorisme er en ekstrem form for politisk kommunikasjon som benyttes av ulike grupper med ulik motivasjon, sier stipendiat Sissel Jore ved UiS.

Hun forsker på det norske samfunnets forståelse av terrortrusselen og holdninger og argumenter bak iverksetting av antiterrortiltak. Ifølge Jore har mediene, forskere og myndigheter hatt et enormt fokus på trusselen fra islamsk terror.

– Siden slutten av 1990-tallet har norske myndigheter omtalt politisk vold fra høyreekstreme grupper som ekstremisme og ikke som terrorisme, sier Jore, som derfor ikke er overrasket over at mange nordmenn først trodde angrepene 22. juli kom fra radikale islamister.

Fra hærverk til massemord
Forståelsen av hva som er terror har endret seg radikalt bare i løpet av et tiår. På 1990-tallet brukte norske myndigheter begreper som vindusknusing, kriminalitet, hærverk og politiske demonstrasjoner når terrortrusselen skulle vurderes. Etter hvert ble globalisering et viktig stikkord for forståelsen av terrorbegrepet, forklarer Jore.

– Myndighetene hevdet at konflikter langt borte hadde betydning for norsk sikkerhet, og at åpnere grenser gjorde at terrorister lettere kunne komme seg inn og ut av landet enn før. Rundt tusenårsskiftet ble man mer opptatt av begreper som dataterrorisme, radiologisk terrorisme og kjernefysisk terrorisme eller atomterrorisme. Disse begrepene ga en helt ny forståelse av hva terrorister var i stand til å gjøre, sier Jore, som er spent på hvordan terrorangrepene den 22. juli vil forandre Norge.

Tiltak ingen garanti
Det at Norge nå er blitt rammet av terror kan bane vei for mer aksept for en strengere sikkerhetspolitikk, tror Jore.

– Vi må ikke la terroristene definere hvilket samfunn vi skal leve i. Ingen sikkerhetstiltak kan sikre oss helt mot terror, og alle sikkerhetstiltak begrenser demokratiske rettigheter. Det er viktig å huske på at terrorister er tenkende individer som kan endre planer i samsvar med sikkerhetstiltak, sier Jore.

– Derfor må vi ikke ha en blind tro på at sikkerhetstiltak virker. Også i samfunn med adskillig mer overvåking enn i Norge lykkes terrorister med å gjennomføre angrep, sier Jore, som også etterlyser en åpen debatt om hva det nye Norge skal være.

Saken er hentet fra Univers 3 2011

Les også: Det nye Norge
Les også: Mindre frihet med terrortiltak
Les også: Fra Blitz til bomber


Sist oppdatert av Silje Stangeland (18.10.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
Sissel Jore
TILTAK INGEN GARANTI: - Ingen sikkerhetstiltak kan sikre oss helt mot terror, og alle sikkerhetstiltak begrenser demokratiske rettigheter, konstaterer stipendiat Sissel Jore ved UiS, som forsker på det norske samfunnets forståelse av terrortrusselen.
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567