Kontrastfylt feltarbeid


Daadab i Kenya: Verdens største flyktningleir med 320 000 mennesker dekker et område beregnet for 90 000. Mennesker uten håp og tro på framtiden. Ullandhaug: To masterstudenter i samfunnssikkerhet er i ferd med å avslutte masteroppgaven. Leikny Bakke Lie (28) og Jeanneth Nodland (27) har en framtid med mange muligheter. Kontrasten er stor.

I februar var Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland i Daadab på grensen mellom Somalia og Kenya. FN opprettet flyktningleiren
Daadab etter sult- og tørkekatastrofen i 1991–92. USA og FN vedtok å sette i gang en fredsopprettende operasjon i Somalia. Siden den gang har borgerkrig og statsoppløsning herjet landet.

Nærmere 10 000 flyktninger kommer til leiren hver måned. Av dem er 94 prosent fra Somalia, 5 prosent fra Etiopia og resten fra åtte andre land. Det var denne virkeligheten som møtte de to masterstudentene i internasjonale humanitære kriser.

Stenger følelsene ute
– Vi hadde forberedt oss og lest om området og leiren, men uansett hvor mye vi hadde lest på forhånd, kunne vi ikke være helt forberedt på hva som ventet oss. Vi forsøkte å stenge ute følelsene og konsentrere oss om masteroppgavene vi skulle gjøre, sier de to.

UiS-studentene fikk gjennomført oppholdet i samarbeid med FNs høykommissariat for flyktninger og med midler fra UiS. De oppholdt seg i en FN-leir utenfor de tre leirene som Daadab består av, og de fikk bare tillatelse til å være i leiren i en av de fem
ukene de oppholdt seg i Kenya. I fire uker var de i hovedstaden Nairobi.

– Det var mangel på ressurser for innlosjering som gjorde at vi bare kunne være en uke i leiren, sier Leikny Bakke Lie.

UiS-studentene var avhengige av bevæpnet FN-eskorte. De hadde begrenset adgang til leirene, og de kunne ikke bevege seg ut
av FN-området i tidsrommet mellom klokken seks om kvelden og seks om morgenen. Avhengigheten av eskorte påvirket også studentenes mulighet til å få tilgang til relevante personer for masteroppgavene.

Overfylt leir
– De strenge sikkerhetsbestemmelsene hadde også sammenheng med den store tilstrømningen av nye flyktninger. Leiren er
bortimot sprengt, og nye flyktninger uten mulighet til å bo sammen med familiemedlemmer eller kjente, måtte bosette seg utenfor leirene i områder som var flomutsatt. Det var en situasjon som gjorde det vanskelig for flyktningene når det gjaldt sanitære forhold og sikkerhet.

I leiren ble mye overlatt til flyktningene selv.

– Flyktningene fikk tildelt teltduk ved mottak, men det var opp til dem selv å bygge seg tak over hodet. Det ble gjort med innsamling av kvister og annet som kunne egne seg som byggemateriale. Flyktningene organiserte seg og forsøkte som best de kunne å klare seg med det lille de hadde til rådighet. Vi fikk kontakt med flere flyktninger på vår egen alder, i slutten av tjue-årene. De hadde oppholdt seg i leiren i mellom 17 og 20 år. De hadde et slags håp for framtiden, eller mer en drøm om en tilværelse i et vestlig land, forteller Leikny Bakke Lie.

Mens hun hadde sikkerhet som tema for sin oppgave, handler oppgaven til Jeanneth Nodland om førstegangsregistrering av
flyktninger.

Væpnet politieskorte
Bakke Lie så i hovedsak nærmere på hvordan sikkerhetsregimet til FN arter seg på feltnivå, og i Daadab så hun blant annet på
hvilke tiltak som ble gjennomført for å minske risikoen til de ansatte.

– FNs høykommisariat og andre humanitære organisasjoner bruker væpnet politieskorte inn i leirene. Høykommisariatet hadde også et krav om væpnet eskorte inne i leirene, men dette kravet hadde ikke de andre humanitære organisasjonene. Hvis noe skulle skje i leiren etter klokken seks om kvelden, hadde FN-folkene begrenset mulighet til å gripe inn, forteller Bakke Lie.

Daadab-leiren på 50 kvadratkilometer er inndelt i tre områder med over 100 000 flyktninger hver. Flyktningene er utsatt for klaner som plyndrer leirene. Nylig ble to flyktninger regelrett henrettet i det som antas å være et klanoppgjør. Kvinner var også utsatt for overgrep.

– I hver leir var det 27 politiansatte som skulle passe på 100 000 flyktninger, noe som tilsvarer nesten hele Stavangers innbyggertall. Det sier mye om forholdene, sier UiS-studentene.

Det er flere hjelpeorganisasjoner i Daadab. FN betaler for prosjektene, mens humanitære organisasjoner som Care, norsk og dansk flyktninghjelp og Leger uten grenser gjennomfører prosjektene i leirene.

Førstegangsregistrering
Jeanneth Nodland hadde førstegangsregistrering av flyktninger som tema. Hun forteller at registrering av flyktninger i store humanitære operasjoner er avgjørende for å kunne drive leirer. Det gir et systematisk overblikk over hvor mange som trenger
assistanse, og hvilken type assistanse de trenger. I Daadab får en flyktning ikke tilgang på mat, vann, skole eller medisinsk
hjelp uten først å være registrert. Det er derfor viktig at forsinkelsene ikke blir for store, forklarer Nodland.

– Registreringen er en omfattende prosess som omfatter både FNs høykommisariat for flyktninger, kenyanske myndigheter og tre humanitære organisasjoner. En flyktning må gjennomgå spørsmål, fotografering og to forskjellige fingeravtrykksprosesser. Min oppgave gikk ut på å forstå hvordan førstegangsregistreringen av flyktninger påvirker samfunnssikkerheten i Daadab.

Har vokst som mennesker
FN lar sjelden studenter og forskere slippe inn i leirene.

– Vi klarte å få tilgang mye på grunn av en strukturert henvendelse og en ryddig prosjektskisse med klare mål, sier de to. Høykommisariatet sa at problemstillingene var interessante, og at Daadab var et egnet sted for å finne svar.

– Vi lærte mye av oppholdet, og vi har vokst som mennesker. Dette er et opphold vi ikke ville vært foruten. Når vi så får tilbakemeldinger om at dette arbeidet er viktig, er det stimulerende. Vi har også fått øynene opp for at Norge bør ta imot flere kvoteflyktninger, på grunn av den håpløse situasjonen mange flyktninger er i, sier Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland. 

Universitetet i Stavanger har tidligere sendt masterstudenter til Sudan, Øst-Timor, Sierra Leone, Pakistan og Afghanistan.

Tekst: Egil Rugland
Foto: WFP/Rose Ogola, Leikny Bakke Lie og Karen Anne Okstad

Saken er hentet fra Univers 2 2011


Sist oppdatert av Silje Stangeland (28.06.2011)

Skriv ut artikkel print symbol
I flyktningeleiren Daadab organiserer Verdens matvareprogram måltid til alle skolebarna. Foto: WFP/Rose Ogola
GODT ORGANISERT: I Daadab organiserer Verdens matvare-program måltid til alle skolebarna. Foto: WFP/Rose Ogola
Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland
MANGE INNTRYKK: Vel hjemme i Norge skriver Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland på hver sin masteroppgave. Foto: Karen Anne Okstad
Utdeling av mat i Hagadera Camp
MATKØ: Utdeling av mat i Hagadera Camp. Foto: Leikny Bakke Lie.
AD-HOC TELEFON FOR AV-HENVENDELSER

IT-avdelingen har opprettet en egen ad-hoc telefon for AV-henvendelser. Telefonen er til bruk når en trenger rask hjelp til å løse AV-problemer i en undervisningssituasjon, på møter og andre arrangement. Tjenesten gjelder Ullandhaug, innen vanlig arbeidstid.

Tlf.nr. er (518) 34567